Mareritt hos barn
Derfor har barn mareritt
Skumle drømmer hjelper barna å ta kontroll over følelser og tanker.
Drømmer kan være både fantastiske og skumle fortellinger. De er også små beskjeder til oss fra det underbevisste og en måte å bearbeide livets utfordringer på - både for store og små.
Drømmenes innholdsrike symbolverden og kreative handling stimulerer fantasien og kreativiteten.
- Barn har god kontakt med følelsene sine, og de har ofte en intuitiv forståelse av drømmer. For barn er drømmens symbolverden naturlig knyttet til følelseslivet og bidrar til å berike barnets forestillingsevne og fantasi, sier Elin Caplin, spesialpedagog og kursleder i Norsk drømmeforening, Via Somnii («drømmens vei»).
Alle barn har mareritt
Mareritt er vanlig blant barn, og disse drømmene begynner i tidlig alder. De aller fleste barn har mareritt, ettersom det er mange inntrykk å fordøye. Mareritt kan oppleves som veldig skummelt for små barn.
- Hvis barnet ofte har mareritt, kan det være er et varselsignal om at noe ikke er helt som det skal. Da kan det være lurt å se om det er noe som går igjen, og om det er lurt å handle og justere ting i barnets liv ut fra dette, sier Karin Austdal, kursleder i Norsk drømmeforening.
Ikke vekk barnet hvis det har mareritt. Gå heller stille inn på rommet og si med rolig stemme at du er her og passer på. Barnet er i ferd med å bearbeide noe, og må få drømme ferdig.
Også Lisbeth Holter Brudal, spesialist i klinisk psykologi, mener det er viktig å ha en riktig holdning til de skremmende marerittene. Det er viktig å møte barnet med aksept, nysgjerrighet og et utforskende sinn.
- Ikke være redde for barnas mareritt. De tar med seg det som skjer i livet og ting de har sett på TV inn i drømmene sine. Det er normalt med angstdrømmer for barn. De bruker dem til å ta kontroll over følelser og tanker, forklarer hun.
I samarbeid med psykologektemann Paul Jan Brudal har hun skrevet boken Drømmens psykologi.
Les også: Så mye søvn trenger barnet
Fakta om barns drømmer
- Fram til 4-årsalder dreier 61 prosent av drømmene seg om dyr
- Noen drømmer vender tilbake, men hvis barnet får bearbeidet følelsene drømmen handler om, kan drømmen bli borte for godt.
- De fleste drømmene oppstår i REM-søvnen, som oppstår etter ca. halvannen times søvn.
- Det er ingen sammenheng mellom alder og hvor lange drømmene er. Derimot vil barnets begreper og evne til å beskrive og sette ord på drømmen bli sterkere jo eldre barnet er. Et nyfødt barn tilbringer omtrent halvparten av søvnen i REM-søvn (drømmesøvn).
- Drømmen til et barn vil nesten alltid handle om de nærmeste relasjonene, om mor, far eller søsken. Drømmen henter symboler fra barnets hverdagsliv og fantasiliv.
- Det er forskjeller mellom gutter og jenters drømmer. Gutter er ofte opptatt av å hevde seg gjennom prestasjoner - løpe fortest, klatre høyest - mens jenter gjerne er mer fokusert på relasjoner i vennskap. Dette kan gi seg uttrykk i hvilke symboler som dukker opp i drømmen. Drømmen er likevel alltid opptatt av barnets behov for trygghet, kjærlighet og bekreftelse fra de personene som står barnet nært.
Kilder: Elin Caplin og Lisbeth Holter Brudal
Vær rolig
Har barnet ditt vonde drømmer, bør du selv være rolig. Trøst barnet, ha øyekontakt og be ham eller hun fortelle om drømmen. Det gir barnet trygghet.
- Hør på drømmen og legg merke til om det er noen som hjelper barnet i drømmen. Fokuser i så fall på det, sier Caplin.
- Mangler barnet hjelpere i drømmen, kan du si «neste gang kan du rope på meg, så kommer jeg og hjelper deg i drømmen». Da føler barnet seg ivaretatt, og ser en naturlig løsning: Mor og far finnes tilgjengelige for hjelp.
Med foreldrenes støtte og oppmuntring kan skumle monstre i drømmen bli mindre skremmende, og barnet blir bedre i stand til å håndtere den konkrete utfordringen monsteret representerer i hverdagen.
Monstrene er symboler
Store forandringer som flytting, start i ny barnehage eller det å få små søsken, avspeiler seg også i søvnen. Drømmene avslører rett og slett barnas følelsesliv.
- De opplever det så voldsomt fordi de er så knyttet til følelseslivet. Det er derfor monsterdrømmer forekommer hyppigere hos barn. Monstre kan være et symbol på at en av foreldrene eller en annen voksen har vært sint og dermed skremt barnet, og at barnet ikke har skjønt hvorfor den voksne ble sint. Da er det viktig å gi barnet ekstra kjærlighet og trygghet, forklarer Austdal.
Hun mener barnet kan huske og gjenfortelle drømmer helt ned i 3-4-årsalderen. Men det kommer an på hvordan du spør.
- Hvis du spør om barnet har «sett noe mens det sov i natt», kan det svare ja på det og fortelle.
Fra 5-6-årsalderen er barnet bevisst at det drømmer og kan gjenfortelle detaljer. Man kan også be barnet tegne drømmene sine.
Speiler våre ønsker
Drømmene tar opp det som er viktig for oss. I drømmene speiles våre ønsker og målsettinger, våre utfordringer og problemer.
- Drømmen viser oss et helhetsbilde av situasjonen vi er i og kan vise oss mulige løsninger eller alternativer som kan hjelpe oss videre. Drømmen kan for eksempel hente inn et godt forbilde, eller påminne oss om at vi har mestret ulike situasjoner tidligere, slik at vi skal få nytt mot til å handle igjen. Enhver opplevelse av å handle konkret i situasjoner, minsker bekymringer og øker selvtilliten, forklarer Caplin.
Drømmen peker på de utfordringer eller konflikter barnet står overfor akkurat nå, men også på barnets ressurser til å komme igjennom dem.
Derfor er det viktig at foreldre spør hva barna drømmer om og lytter til deres fortellinger.
- Vi regner med at barn begynner å drømme allerede i mors liv. Det er registrert hjerneaktivitet som ligner på den vi voksne har når vi drømmer, sier psykolog Brudal.
Les også: Slik får du barn til å sove
Opplevelser og følelser
Barn har god kontakt med følelsene sine. Voksne tenker rasjonelt på hvordan de praktisk skal løse hverdagens problemer, mens barn opplever livet her og nå.
Barnets behov for kjærlighet, trygghet og bekreftelse i hverdagen er det sentrale. Barnets forestillingsverden inneholder mindre fakta, men desto mer følelser og opplevelser enn den voksnes. Dermed virker barns drømmer mer fantasifulle og dramatiske enn voksnes.
- Drømmene forteller om hvordan barna opplever livet sitt, hvordan relasjonen til foreldrene og venner er og om deres bekymringer, sier Caplin.
Drømmetips
- Kjøp en fin bok og skriv ned barnas drømmer i noen uker. Gjør en avtale med barnet om dette. Ha drømmer som tema.
- Snakk med barna om drøm. Vis aksept og nysgjerrighet, også ved mareritt.
- Fortell fra dine egne drømmer med barna. Del litt av voksenlivet, om man er i dårlig humør eller glad på grunn av en drøm. Skriv gjerne ned dine egne drømmer også.
- Les folkeeventyr på senga, det kan ha en god effekt. Eventyrene er nemlig laget på bakgrunn av drømmer, så barna kan kjenne igjen symboler som troll. Det ligner på mareritt.
Kilde: Psykolog Lisbeth Holter Brudal
Behov for dyp søvn
Barn har et stort behov for dyp søvn. De små har påfallende mye mer REM-søvn - også kalt drømmesøvn - enn voksne. Barna har mye å bearbeide og mye å lære seg.
Det er mest av denne søvntypen i den første tredelen av natten. Nyfødte tilbringer rundt 50 prosent av søvnen i REM-søvn, og fra nyfødtperioden og fram til voksen alder synker andelen til ca. 20 prosent av den totale søvnen.
- De minste barna drømmer hele tiden, men mangler språk til å fortelle om det, sier Elin Caplin.
- Babyer drømmer om mat og nærhet. Når de lager suttemunn i søvne, er det pupp de drømmer om, sier Karin Austdal.
Drømmer om dyr
De minste barna drømmer mest om dyr. Fram til 4-årsalderen dreier 61 prosent av drømmene seg om dyr, mens de utgjør 36 prosent av drømmene i aldersgruppen 4-7 år. I denne perioden er gjerne drømmene om skremmende ting.
- Med disse drømmene temmer barna sine egne følelser og tanker, sier psykolog Lisbeth Holter Brudal.
Når barna blir 6-7 år, drømmer de fremdeles om dyr, men da gjerne om tamme dyr. Etter 7-årsalderen drømmer barna som voksne.
- Til sammenligning drømmer 7,5 prosent av voksne om dyr, så det er stor forskjell, avslutter hun.