Lettbrus er ikke nødvendigvis bedre enn vanlig brus

- Den største utfordringen barn har med sukker, fett og usunn mat generelt, er at det tar plassen i magen som burde gått til den næringsrike maten. Med så små mager skal det lite til før det er fullt, sier klinisk ernæringsfysiolog Torill Valderhaug.

Sukker og fett blir stadig slått opp som folkefiende nummer en, og vi foreldre grubler i takt med utviklingen på hvilken mat som er mest barnevennlig. Hvis barna får brus, er det bedre med Cola Zero enn vanlig Cola? Må de få helmelk for å vokse skikkelig? Kan kosttilskudd være avgjørende for god helse, eller er det bare med på å opprettholde dårlige matvaner?

Dessverre, eller kanskje heldigvis, finnes det få entydige svar.

- Som så mye annet her i livet handler dette om balanse, sier Valderhaug.

Heller begrense enn erstatte

Valderhaug oppfordrer foreldre til å vurdere sitt barns behov.

- Barn som får i seg mye sukker, vil ha nytte av å bytte ut sukkeret i brusen med noe annet. Mens barn som spiser lite av både sunn og usunn mat, kan kanskje heller få et glass vanlig brus. Det er mengden det kommer an på, sier hun.

Men understreker at det ikke skal mye til før en overskrider anbefalingene fra Helsedirektoratet.

- En generell begrensning på søt mat og drikke er derfor lurt, sier Valderhaug.

Helsesøster Dorthe Waggestad har tro på å begrense fremfor å erstatte, og sier at anbefalingene foreldre får på helsestasjonen er tydelige.

- Brus bør ikke være noe barn drikker hver dag, det er til spesielle anledninger. Selv om det er mye sukker i brus, blir det da lite i den store sammenhengen. Kunstig søtning bør generelt ikke brukes til barn, sier Waggestad.

Barn tåler mindre enn voksne

Vi mennesker er født med en naturlig preferanse for søtt, og smaksløkene bryr seg ikke så mye om det er vanlig sukker eller en erstatning. For å gjøre gode vurderinger for våre barn, trenger vi kunnskap om forskjellen.

- Kunstige søtstoffer gir en søt smak uten å påvirke blodsukkeret, og de tilfører ingen kalorier. Det er heller ikke skadelige for tennene. For mye kunstig søtning kan derimot være uheldig, derfor er det etablert en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI). Barn tåler naturlig nok mindre enn voksne, fordi verdien baserer seg på kroppsvekt, forklarer Valderhaug.

Aldri kunstig til de minste

Naturlig søtstoff som ikke er sukker, kan være et alternativ til kunstig søtstoff.

- Sukkeralkoholer og fruktose kan tilsettes produkter for å gi søt smak. Det er ikke satt noen ADI for disse, men sukkeralkoholer, som ofte finnes i tyggegummi og pastiller, kan gi luftsmerter og diaré ved høyt inntak. Fruktose finner vi naturlig i frukt, bær, grønnsaker og juice. Det er verdt å vite at høyt inntak av fruktose øker mengden fettstoff i blodet. Litt fruktose er greit, men det anbefales ikke i store mengder, sier Valderhaug.

Det dreier seg altså i stor grad om å gjøre egne vurderinger. Når det det gjelder de under tre år, er det imidlertid én regel som gjelder for alle:

- Ingen kunstig søtning til barn under tre år, dette gjelder uten unntak, sier Valderhaug.

- Her snakker vi om lav kroppsvekt, og da skal det lite til før vi overstiger ADI-verdier, understreker hun.

- Bekymrer oss mer enn nødvendig

Lettprodukter er mer enn sukkererstatning. Det finnes også en lang rekke lettere varianter av meieri- og kjøttvarer.

- I de fettreduserte produktene er det som regel bare fettet som er fjernet, og alle barn kan trygt få mager mat. Hvis barnet er undervektig, kan det være lurt å velge produkter med en del fett, men da bør du fortrinnsvis velge plantebaserte matvarer som for eksempel nøtter, avokado og fet fisk. Er du i tvil, bør du be om hjelp fra helsepersonell, sier Valderhaug.

En annen faktor som dukker opp når barn spiser lite, er kosttilskudd. Det kan være fristende å gi for eksempel Sanasol eller vitaminbjørner til barn som avviser alt av frukt og grønt.

- Omega 3 og D-vitamin er det vi strever mest med å få i oss nok av via kosten. Da er det først og fremst tilskudd i form av tran som gjelder. Vurderer du andre kosttilskudd, anbefaler jeg at du rådfører deg med en klinisk ernæringsfysiolog først. Det er ikke sikkert at barnets kosthold er så ille som foreldrene tror. Vi bekymrer oss ofte mer enn nødvendig, sier Valderhaug.

Helsesøster Waggestads erfaringer støtter Valderhaugs vurdering.

- Det skorter ofte på D-vitamin, spesielt i vinterhalvåret med lite sol. Derfor anbefaler helsestasjonen tran eller en annen kilde til vitamin D. Dersom barn spiser et normalt kosthold og får i seg nok grønnsaker og frukt, får de også i seg nok andre mineraler og vitaminer, sier hun.