Fotsopp kan oppstå allerede hos små barn

Fotsopp er en svært vanlig tilstand som smitter lett. Likevel kan den være vanskelig å oppdage, og mange har fotsopp uten å være klar over det. Tilstanden kan komme helt fra barna er store nok til å begynne med sko, og soppen trives mellom svette tær.

Barnelege og eier av Doktor Barnegod, Annette Resch, opplever at fotsoppen som oftest angriper hele fotsålen på barn, men gjerne uten særlig synlige tegn.

- Barna kan klage over smerte eller en brennende følelse i selve fotbladet. Det kan imidlertid være vanskelig å forstå hva som plager barnet, for ofte er det ingenting å se. Hos voksne og større barn er infeksjonen ofte mer lokalisert, og starter gjerne mellom tærne. De opplever gjerne mer flass og rødme, og kanskje små underblemmer i området som er infisert, enn hva små barn gjør, forklarer hun.

Mistanke om fotsopp hos barnet

Fagredaktør i Apotek 1, Eirik Berteig Rustan, forklarer at det finnes ulike reseptfrie legemidler man kan forsøke før man kontakter lege, men ikke alltid.

- Vi anbefaler at barn under 12 år eller barn med diabetes oppsøker lege først om de har symptomer.

Han får støtte av Resch, som forteller at det er lurt å oppsøke lege om man er usikker på diagnosen eller ved stadige gjentagelser.

- Om barnet ofte er angrepet av fotsopp kan det hende det er spesielt utsatt, og at legen derfor ønsker å gjøre undersøkelser av immunforsvaret også, forklarer hun.

Mistenker du fotsopp hos et lite barn som ikke klarer å si i fra selv, kan du forsøke å lindre ved å kjøle ned foten og eventuelt smøre med soppdrepende krem, og kontakte lege, sier Resch.

Typiske symptomer og tegn kan være kløe, stikking og brenning i fotsålene eller tærne (særlig de to ytterste), kløende blemmer, sprekkdannelser og tørr hud.

Symptomene er ofte mindre uttalt hos mindre barn, og det er ikke alle som opplever tegn eller symptomer selv om de er bærere av sopp.

Unngå at fotsoppen smitter

En gruppe sopp som kalles dermatofytter forårsaker fotsopp. Organismene trives i fuktige, tette miljøer, og tykke og tette sko som klemmer tærne sammen skaper varme og fuktige områder. Fuktige sko og sokker øker risikoen, så barn som er mye ute i sko som ikke rekker å bli tørre mellom hver gang, er særlig utsatt.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

- Varme, fuktige omgivelser som fremmer fotsvette, stimulerer til spredning av sopp. Det fester seg til hudbiter eller andre partikler som kan finnes på gulvet, i sengetøy, klær, sko og andre overflater, sier Resch.

Hun forklarer videre hvor viktig det er å passe på at barna har tørre sko og sokker, hyppige skift og luftige innesko.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

- Dette er råd man alltid bør følge, både for å forebygge fotsopp, men også under og etter behandling, minner Resch om.

Soppen infiserer de overfladiske lagene av huden, som igjen vil produsere flere celler enn normalt som en reaksjon på soppveksten. Hudcellene presses mot overflaten, og ekstraproduksjonen gjør huden tykk og skjellete. Huden kan flasse og bli rød og hoven.

- Barna kan bli smittet om de går barbeint på steder hvor andre med fotsopp har gått før dem, som i dusj og garderobe. Normalt vil ikke sopp trives på huden, men hvis miljøet rundt føttene er varmt og fuktig, som i tette joggesko, vil soppen trives og kan begynne å formere seg, sier Rustan.

Les også: Feberutslett hos barn bør tas alvorlig

Arvelig disponert for fotsopp

Soppinfeksjon kan dessuten skape et miljø som disponerer for en sekundær bakterieinfeksjon, og huden kan bli mer oppbløtt, og det oppstår smertefulle sårdannelser.

- I riktig miljø kan det smitte ganske så lett. Vi kan smittes direkte fra person til person, dyr til person og fra fuktige fellesarealer som basseng, dusj og badstue, forklarer Rustan.

Men selv om man har fotsopp på foten er det ikke alle som vil få en infeksjon som følge av det.

- Mye tyder på at det er en arvelig faktor som disponerer for å utvikle infeksjon, påpeker han.

I følge barnelege Resch kan en lokalbehandling være nok for å få bukt med fotsopp i milde tilfeller. Begge er reseptfrie kremer som påføres 1-2 ganger om dagen i en uke.

- Ved en hissig infeksjon som ikke går tilbake med slik behandling, kan det være nødvendig med en tablettkur og eventuelt antibiotika om man har fått en sekundærinfeksjon med bakterier, forklarer hun.