Foreldre er bekymret: Er dette skadelig?

Den greske guden Apollon var gud for fornuft, logikk, matematikk og rasjonalitet. Sønnen hans var Asklepios, guden for legekunst. Så kan du med rette spørre hva i alle dager det har å gjøre med kunstig søtningsmiddel?

Jo, det henger sammen med hva som sto på tempelet til Apollon: «Intet til overmål». Vi kommer tilbake til det.

Det er noe som heter forebyggende medisin, og det er vi gode i her til lands. Forebyggende medisin handler ikke bare om at du skal være frisk i dag, men unngå å bli syk i morgen. Mange slike samtaler handler om å unngå det som er farlig og som kan gjøre deg syk.

Over klaffebord og kafémøter rundt omkring i landet diskuteres dette hyppig. Hva er farlig? Hva er ikke farlig?

Les også: Det finnes én ting du kan gjøre for aktivt å styrke immunforsvaret.

Kanskje-klassiker

I forebyggende medisin er livet tilsynelatende
enkelt. Verden kan deles opp i tre kategorier. Den første er hva vi vet er skadelig, som sigaretter eller asbest. Den neste er det vi tror er skadelig, som snus og ekstremt hard fysisk trening. Men den siste er den vanskeligste. Det handler om det vi tror at kanskje er farlig, og det er akkurat dette ordet som er nøkkelen: Kanskje. Hvor sikre kan vi være?

En kanskje-klassiker er kunstig søtnings­middel. For allerede her støter vi på første hinder. Det finnes nemlig flere typer søtningsmiddel, men i all hovedsak kan vi dele dem inn i to kategorier. Den første er de vi gjerne kaller naturlige søtningsmiddel, som kommer fra planter. Den mest vanlige her er sorbitol. Du kan kanskje spørre foreldrene dine om det? I gamle dager fantes det en tyggegummi som het nettopp sorbitol. Den smakte merkelig.

Er syntetisk skummelt?

I alle høve er ikke så mange bekymret for søtningsmiddel så lenge de er naturlige. Hva mener man med naturlig? Jo, at de kommer fra planter. I mine øyne er ikke det helt logisk, for det er
veldig mange forferdelig skadelige stoffer som kommer fra planter, men det får vi ta opp en annen gang.

Folk tror at den store synderen er de syntetiske søtningsmidlene. Vi har nok en tendens til å tro at noe som er syntetisk per definisjon er mer skummelt enn noe som for eksempel er plantebasert. Det kunstige søtningsmiddelet flest er bekymret for heter aspartam, og det brukes overalt.

Du finner aspartam i ferdigmat, i leskedrikker, som søtningsmiddel på bordet, men også i kosmetiske produkter. Sjansen er ganske stor for at du finner aspartam hvis du sjekker innholdsfortegnelsen på både fuktighetskremen din,
frokostblandingen og fruktmosen. Aspartam har vært tilsatt matvarer i Norge i over førti år.

Tommel opp eller ned?

Så spør folk om det er farlig eller ikke farlig å spise aspartam eller andre søtningsmiddel. Ja eller nei? Tommel opp eller ned? Eia var vi der. Som i det meste i medisinen er det mer komplisert.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

La oss begynne med noe enkelt. Du får ikke hull i tennene av kunstig søtningsmiddel, og det er jo bra. Men hvis det er i brus med kullsyre, kan kullsyra gi deg hull i tennene, og det er ikke bra.

Les også: Gjør tannpussen til en lek.

Det er ingen som har avdekket at det kan gi kreft, som jo er det de fleste er redde for, og da særlig kunstig søtningsmiddel.

Andre igjen har lansert påstander om at kunstige søtningsmidler gjør deg tjukk og at de endrer på bakteriefloraen i mage og tarmkanalen din. Disse påstandene ble gransket av Folkehelse­instituttet (FHI) i 2018, og konklusjonen herfra var at FHI ikke kunne støtte verken påstanden om at du blir tjukk av kunstig søtningsmiddel eller at den endret på bakteriefloraen i mage eller tarmkanalen.

Konklusjonen fra FHI var at de ikke finner grunn til å bekymre seg for helseskader hos nordmenn, gitt de mengder kunstig søtningsmiddel vi får i oss daglig. Men, og det er viktig å poengtere, alt dette gjelde voksne.

Stol på myndighetene

Hva da med barna? Vel, vi har lite forskning på effekten kunstig søtningsmiddel kan ha på barn, men alt som tilsettes matvarer i Norge, er under grundig og kontinuerlig gransking, og det er all god grunn til å stole på helsemyndighetene. Hadde det vært farlig, hadde de stoppet det og sagt ifra. Det har vi mange eksempler på.

Hva sier da FHI om barna? De sier at man skal unngå å gi saft, brus eller annen drikke med kunstig søtningsmiddel til barn under tre år. Dette er hva vi kaller en «føre var-regel», som betyr at de gir anbefalingen for å være på den sikre siden.

Sunt bondevett

Hva da med de større barna? Vel, her kommer vi tilbake til Apollon og hans leveregel som kan overføres til det meste her i livet. Intet til overmål, som betyr at du skal bruke sunt bondevett.

Større barn kan få drikker tilsatt kunstig søtningsmiddel, det er trygt. Men ikke for mye. Mange kan få diaré av det, andre kan bli litt kvalme. Men vi snakker om store mengder. En voksen må for eksempel drikke fire liter brus med maksimal konsentrasjon av søtningsmiddel før hen overskrider grensen av anbefalt inntak. Det skal med andre ord mye til før man begynner å nærme seg overskredet grense.

Les også: Åtte grunner til at barn får vondt i magen.

I forebyggende medisin er livet bare tilsynelatende enkelt. Det er ikke alltid lett å vite hva man skal passe seg for, og noen emner blir vi mer fokuserte på enn andre. En kanskje-klassiker er kunstig søtningsmiddel.

Som vi har sett, er det liten grunn til å bekymre seg så lenge vi holder oss til de grensene som FHI setter. Det gjør de aller fleste, og er du i tvil, husk hva som står på tempelet til Apollon.

Denne saken ble første gang publisert 12/11 2020.