Feberkramper hos barn
Dette skal du gjøre om barnet ditt får feberkramper
Ingen grunn til panikk, sier barnelege.
Familien Høyer-Dahl fra Bærum har opplevd skrekken to ganger.
Elise (5) var halvannet år gammel da hun fikk litt feber, rundt 38 grader. I tillegg slo hun hodet sitt litt. Det virket ikke alvorlig, men hun begynte å gråte, og mamma Elna tok datteren på fanget for å trøste. I løpet av et par minutter økte feberen voldsomt. Plutselig datt Elise bakover og ble helt blå i ansiktet.
Feberkramper hos barn
Foreldrene klarte ikke å finne pulsen hennes, selv om de i ettertid forsto at hun hadde hatt puls hele tida. Pappa Erik ga førstehjelp, samtidig som de ringte 113.
- Vi trodde hun var i ferd med å dø, forteller Elna.
Hun husker hun ropte i telefonen.
- Vi fikk beskjed om å ta av klærne hennes og legge våte kluter over henne. I løpet av et par minutter kom hun tilbake til seg selv igjen.
Ambulansen kom kort tid etterpå, og for sikkerhetsskyld ble den lille familien kjørt til Rikshospitalet. Elise ble lagt inn til observasjon over natta, og legene fikk fastslått at anfallet var feberkramper og dermed ikke kom av at hun hadde slått hodet. Siden har hun ikke hatt et eneste anfall.
Hva er feberkrampe?
Barnelege Gunnar Oftedal forteller at små barns hjerner er sensible, og derfor lett kan reagere med kramper ved irritasjon, altså en infeksjon. Feberkramper kan være det første tegnet på sykdom. Krampene pleier å komme i starten av en akutt feberøkning, og det er nesten alltid virus som ligger til grunn.
- Feberen er stigende, men den trenger ikke være så høy, ofte rundt 39 grader. Det er ingen fast regel, sier Oftedal.
De epilepsilignende krampene er ofte kortvarige. Selv om det føles som uendelig lang tid, er de som regel over på et halvt minutt. De kan også vare lenger. Noen har bare små kramper, mens andre har kraftige.
- Dersom krampene varer mer enn fem-ti minutter kan de ha en mer alvorlig årsak, for eksempel hjernehinnebetennelse, sier Oftedal.
- Ta tiden dersom du klarer å holde hodet kaldt.
Sjeldent farlig
Selv om feberkrampe ser veldig skummelt ut, er det sjelden farlig. Legen forstår likevel godt at foreldre som opplever dette for første gang blir livredde.
- Det er en skremmende opplevelse, og de fleste tror barnet skal dø. Derfor er det viktige å berolige, og det går bra, sier han.
Det er i hovedsak barn mellom ett og tre år som får feberkramper, men Oftedal har sett det hos barn ned til seks måneder.
- Om et barn over fem år får kramper, er det sannsynligvis ikke feberkramper, men noe annet. Feber kan også utløse epilepsi.
Har barnet fått krampe en gang, er det økt risiko for å få det igjen.
- Men de fleste får bare ett anfall. Noen får to, mens en liten andel kan få mange.
Behandling av feberkramper
Det har også vist seg at feberkramper går igjen i noen familier, som for eksempel hos familien Høyer-Dahl. Torsdag denne uka fikk foreldreparet bruk for det de lærte for fire år siden.
Nå var det lillesøster Hedda (2) som ble syk. Hun hadde hatt lett feber i omtrent to timer da hun begynte å gråte. Plutselig ramlet hun sammen. Hun ble blå i ansiktet, og det skummet rundt munnen hennes. I tillegg fikk hun kramper.
Pappa Erik visste akkurat hva han skulle gjøre. Han tok av datteren klærne, skyldte dem i kaldt vann og la dem over henne. I løpet av 20-30 sekunder våknet Hedda igjen. Hun fikk Paracet, og foreldrene ringte 113.
Det var ikke nødvendig med sykehusinnleggelse. Bærum kommune har et ambulerende legeteam med sykepleier og lege som kom hjem til familien for å undersøke Hedda. De fikk også resept på det feberkrampedempende legemiddelet stesolid. Den påfølgende natta sjekket foreldrene toåringen annenhver time for sikkerhetsskyld.
- Nå passer vi på å alltid på å ha øretermometer, Paracet og stesolid tilgjengelig, sier Elna.
Råd dersom barnet ditt får feberkramper
- Det viktigste er å redusere barnets temperatur. Kle av barnet og pakk det inn i våte, lunkne håndklær. Anfallet går fortere over når huden avkjøles.
- Gi deretter paracet som stikkpille. Ha alltid paracet i huset.
- Dersom anfallet er kortvarig, med rask oppvåkning og god kontakt etterpå, er det ikke nødvendig med lege og sykehusinnleggelse.
- Ved gjentatte anfall kan det være nødvendig med behandling. Da bør du også passe på å gi barnet paracet på et tidlig tidspunkt ved mistanke om feber
Kilde: Barnelege Gunnar Oftedal
Vi gjør oppmerksom på at Elna Høyer-Dahl jobber i Foreldre & Barn-redaksjonen.