OMGANGSSYKE: Feber og oppkast hos barn
Har barnet feber og kaster opp? Det kan være omgangssyke
Høy feber og oppkast hos barn kan tyde på flere ting, blant annet omgangssyke. Les hva det kan skyldes, og hvordan du kan hjelpe barnet her.
– Dersom barnet ditt har fått feber og samtidig kaster opp, er det ofte et tegn på infeksjon i magen.
Det forteller Ketil Størdal, barnelege ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Omgangssyke skyldes en infeksjon i mage og tarm.
Barn er ofte hardere rammet av omgangssyke, samt at mindre barn ofte har et mer umodent immunforsvar.
– Barn blir kjent med og immune mot en rekke virus og bakterier de første årene. Det er nok betydelig at barn gjerne putter mangt i munn som ikke er ment for å være der.
– Den første gangen viruset kommer inn i kroppen pleier det å gi mest symptomer, barna blir gradvis mer immune også mot slike infeksjoner. Små barn tåler gjerne omgangssyke dårligere fordi de har mindre lager av væske og energi, sier Størdal.
Omgangssyke symptomer
Flere ulike virus og noen bakterier kan gi omgangssyke, men det vanligste er et virus vi har fått i oss.
– Kroppen reagerer for å kvitte seg med inntrengeren, og da er både oppkast og diaré en slags forsvarsmetode. Noen ganger får vi også feber, magesmerter og hodepine av omgangssyke, informerer Størdal.
De kraftigste symptomene som oppkast og dårlig form gir seg vanligvis etter 2-3 dager.
– Diareen henger gjerne litt lengre i, opptil en uke er ikke uvanlig. Her er det litt forskjell på de ulike virustypene på hvor lenge omgangssyken varer, sier han.
Symptomer omgangssyke:
Vanlige symptomer:
- Oppkast
- Diare
Andre symptomer som er litt mindre vanlig:
- Feber
- Magesmerter
- Hodepine
Kilde: Ketil Størdal, barnelege ved universitetssykehuset i Oslo.
Les også (+): De ansatte i barnehagen kaller den lille gutten «Slemme-Erik»
Slik smitter omgangssyke
Den som er smittet skiller ut viruset hovedsakelig gjennom oppkast og avføring.
– Viruset kan overleve på overflater som på glass, tallerkener og dørhåndtak. Deretter kan vi få dette inn i munn og mage for eksempel gjennom å berøre maten vi spiser.
– Noen virus er ganske smittsomme, spesielt Noro-virus pleier å gi små lokale utbrudd. Fordi slike virus finnes i flere utgaver og forandrer seg over tid, blir vi aldri helt immune mot alle varianter, forklarer Størdal.
– Hvor lang er inkubasjonstiden ved omgangssyke?
– I praksis sier vi at barn ikke skal ha hatt oppkast siste 48 timer for å unngå videre smitte. Da er virusmengdene i kroppen lavere, men litt virus kan man skille ut i flere dager etterpå. Inkubasjonstiden er vanligvis 1-3 dager ved de fleste virusinfeksjonene, svarer Størdal.
Høysesong for omgangssyke
Høysesong for omgangssyke er på vinter og tidlig vår.
– De to vanligste virusene – rotavirus og norovirus – trives best på denne tida. Men noen typer omgangssykevirus er også vanlige på høsten, sier Størdal og fortsetter:
– Vi fikk en vaksine mot rotavirus i 2014. Alle babyer får tilbud om denne vaksinen ved 6 og 12 ukers alder på helsestasjonen. Vaksinene har ført til at langt færre barn blir lagt inn på sykehus med omgangssyke. Det er heller ikke så mange som trenger å oppsøke fastlege og legevakt.
– God håndhygiene er heller aldri feil for å forebygge smitte! legger han til.
Les også: Hjemme med sykt barn? Dette er dine rettigheter
Behandling av oppkast og feber
Det viktigste er å få i seg nok væske, salt og sukker for å unngå uttørring.
– Spesielt de minste barna har små lagre og kan bli dehydrerte. Søt saft og gjerne noe salt sammen med dette – ofte og i små mengder, fungerer bra. Brus er ikke anbefalt, sier Størdal.
– Det finnes også pulver med sukker og salt på apoteket som er spesiallaget til å erstatte det vi mister. Dersom barnet kaster opp mye og ikke holder væske nede, kan det være aktuelt med moderne kvalmestillende medisin for å dempe symptomene. Antibiotika har lite for seg, og medisiner for å stoppe diaré er ikke anbefalt, legger han til.
Maria Bakkeid, helsesøster ved Lillemini.com, råder også å gi barnet væske.
– Ofte vil ikke barnet ønske å drikke, men man bør tilstrebe små mengder væske av gangen, helt ned i fem milliliter av gangen, for å hindre at barnet blir dehydrert. Barn bør generelt få det de ønsker av drikke, eller for eksempel saftis, råder hun.
Bakkeid tipser om å for eksempel riste ut kullsyren fra farris og blande dette med eplejuice.
– Når bør man kontakte legen ved omgangssyken?
– Omgangssyke kan være farlig. Først og fremst hos de aller minste og hos barn med underliggende sykdom som gjør at de tåler infeksjoner dårligere, sier Størdal og fortsetter:
– Dersom barnet ikke orker å være aktiv, ikke klarer å drikke eller virker sløvt, må man ta kontakt med lege.
Kraftige magesmerter kan også være et faresignal, først og fremst fordi omgangssyke kan forveksles med andre sykdommer. Feber og oppkast kan også skyldes noe annet enn omgangssyke, poengterer Størdal.
Årsaker til feber hos barn
– Oppkast kan også forekomme ved andre sykdommer og ved infeksjoner som krever behandling. Da vil ofte barnets allmenntilstand være betydelig nedsatt, eller kroppstemperaturen høy, forklarer Bakkeid.
Ifølge Størdal kan kvalme og oppkast hos barn ofte komme sammen med urinveisinfeksjoner, og noen ganger også ved luftveisinfeksjoner som ørebetennelser.
– En sjelden gang kan det skyldes blindtarmbetennelse, men da er det magesmertene som pleier å dominere. De starter som oftest diffust ved navelen og flytter seg mot høyre side på magen, forteller legen.
Les også: Mistenker du at barnet ditt har blindtarmbetennelse?
Når er det farlig?
Det er, ifølge ekspertene, sjelden at feber sammen med oppkast utarter seg til å bli farlig, men det er likevel viktig å være obs på hva man skal passe på.
En alvorlig infeksjon som hjernehinnebetennelse kan også gi oppkast.
– Dette er heldigvis sjelden, og barnet viser da også andre tegn på alvorlig sykdom, understreker Størdal.
Symptomene på hjernhinnebetennelse er høy feber, nedsatt allmenntilstand og karakteristisk utslett. Symptomene kommer ofte veldig raskt med forverring over noen få timer.
Ifølge Bakkeid skal man følge ekstra godt med på små barn.
– Jo yngre barnet er, jo lettere blir det alvorlig dehydrert ved feber og oppkast, sier helsesøsteren.
Størdal forklarer at oppkast ved feber først kan bli farlig når det går utover væskebalansen.
– Ved kraftig og langvarig oppkast er særlig spedbarn under ett år utsatt, de har mindre reserver og blir derfor lettere uttørket, sier legen.
Les også: Feber hos barn - dette må du vite
Når skal lege kontaktes?
Du må altså hele tiden passe på at barnet får i seg nok væske til at det tisser.
– Mye av det samme gjelder her som ved omgangssyken. Ha kontroll på antall våte bleier i løpet av et døgn. Når et barn har sparsom, mørk urin, og er slapp og sløv, må man vurdere kontakt med lege, råder Bakkeid.
Dersom legen vurderer situasjonen til såpass alvorlig at barnet bør legges inn på sykehus, vil sykehuset som regel gi væske gjennom drikke eller i en sonde.
– Noen ganger må man gi væske direkte inn i blodet via intravenøs slange eller kateter, opplyser Størdal.
