BARN SOM BITER negler

Har du et barn som biter negler?

– Kan ha en beroligende effekt på rastløshet, sier barnepsykolog.

BARN SOM BITER NEGLER: Forskning sier at neglebiting opptrer oftere hos aktive og litt stressede barn, og at bitingen har en dempende effekt på rasløshet. Foto: Gettyimages.com.
BARN SOM BITER NEGLER: Forskning sier at neglebiting opptrer oftere hos aktive og litt stressede barn, og at bitingen har en dempende effekt på rasløshet. Foto: Gettyimages.com.
Først publisert Sist oppdatert

Vi har alle våre små eller store uvaner, enten de er mer eller mindre alvorlige. Én av disse er å bite negler.

Men hva er egentlig årsaken til at et barn plutselig begynner å bite negler?

Barn som biter negler

Barnepsykolog og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Willy-Tore Mørch, forteller at det er gjort noe forskning på akkurat dette.

– Det er forskning som sier at neglebiting opptrer oftere hos aktive og litt stressede barn, og at bitingen har en beroligende eller dempende effekt på rastløshet, sier Mørch.

Samtidig legger han til at annen forskning sier at neglebiting kan sammenlignes med å klø på myggstikk.

– Da kan det opprettholdes ved at det er en liten belønnende effekt av å bite negler, for eksempel.

Christina Mjellem, gestaltterapeut og psykoterapeut MNFP ved ved Egne Valg Gestaltterapi, Mental Helse i Son, mener at neglebiting er et symptom på lik linje med å plukke på neglebånd, tygge seg på leppen og andre uvaner barn og voksne kan ha.

– Hva som ligger bak neglebiting eller andre uvaner varierer fra person til person, og må dermed tas med den enkelte, understreker hun.

– Noen fortsetter med slike uvaner hele livet, noen gjør det i stressede situasjoner, noen gjør det som en form for "selvkos", eller mens de er tankefulle. det kan fungere som selvstøtte, og det kan være en kontrollgreie, legger Mjellem til.

Les også: Kjennetegnene på diaré hos barn

Selvstimulerende neglebiting

Ifølge Mørch kan man betrakte neglebiting som en form for selvstimulering for barnet.

– Sansestimuleringen ved selve bitingen kan være mildt behagelig, eller ubehag kan forsvinne en stund ved bitingen. Da kan det hende at neglebiting for første gang er tilfeldig, men siden den får umiddelbare positive effekter, vil den opprettholdes av seg selv, mener psykologen.

Mjellem tenker samtidig at det å putte fingrene i munnen er en ganske naturlig handling.

– Og noen biter av neglene i stedet for å klippe dem, da er kanskje ikke veien så lang til at dette blir en uvane, sier hun.

Hvis bitingen er ekstrem, og kanskje fulgt av andre uvaner som gjentas ofte, mener Mjellem at det kan være hensiktsmessig å se litt nærmere på om det også er andre faktorer i livet til barnet som kan by på utfordringer.

Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie...
Pluss ikon
Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie begynte å google, forsto hun det umiddelbart

Les også: Åtte grunner til at barn har vondt i magen

Slutte med neglebiting

Det er alltid vanskelig å stanse typer av selvstimulering, mener Mørch.

– For mange pågår det en periode og opphører av seg selv, for eksempel av at man kommer i ungdomsalder og blir opptatt av at neglene ser fine ut og ikke avspiste helt ned til fingertuppen. Man blir da mer fokusert på neglene og tar seg i å bite på dem, sier han.

Ifølge psykologen er det mange foreslåtte triks som skal kunne hjelpe en å stoppe med å bite negler. For eksempel å smøre en sterk smak på neglene, eller tvinne en tråd på fingene som påminnelse om at man ikke skal bite negler.

Andre har foreslått at barnet skal gjøre noe alternativt til neglebiting som konsekvens, for eksempel å vaske hender eller lakke neglene.

– Slike triks har vist seg å ikke ha noen varig virkning, antagelig fordi alle triksene innebærer en massiv oppmerksomhet på neglebitingen, sier Mørch.

Dersom barnet biter negler fordi det er rastløst eller stresset, mener psykologen at det aller viktigste er å finne ut av årsaken til hvorfor barnet har det slik.

– Finn ut hvorfor barnet er rastløst, og forsøk å hjelpe barnet til å roe seg ned. Foreldre bør ivareta barnet, vise omsorg og støtte, og hjelpe barnet med å utføre de oppgavene som stresser det, avslutter han.