Barn med kyssesyke
Dette bør du vite om barn og kyssesyke
De fleste av oss har gjennomgått denne infeksjonen en eller annen gang i løpet av barne- eller ungdomsårene.
Kyssesyken er en virusinfeksjon som "på fint" kalles mononukleose, og som forårsakes av Epstein-Barr virus. De fleste av oss har gjennomgått denne infeksjonen en eller annen gang i løpet av barne-eller ungdomsårene, men oftest uten plagsomme symptomer. Blant de som får konstatert kyssesyke, er de fleste i aldersgruppen 16-20 år.
- Når man har gjennomgått kyssesyken er man som regel immun mot viruset resten av livet, forklarer Nicolai Skarsgård, lege og daglig leder hos Hjemmelegene.
Barn med kyssesyke
Kyssesyken er lite smittsom ved vanlig sosial omgang. Som oftest skjer smitten ved kontaktsmitte via spytt, for eksempel ved kyssing, deling av flaske og lignende. Viruset kan finnes i spytt i lang tid etter akuttfasen. I tillegg kan viruset overføres via blodoverføring.
Siden det som regel tar 4-5 uker fra man blir utsatt for viruset til man utvikler sykdom, vil det ofte være vanskelig å si nøyaktig i hvilken situasjon man ble smittet.
- De fleste av oss har vært infisert av Epstein-Barr viruset i løpet av livet, men av de unge som smittes er det bare om lag halvparten som merker noe til dette, sier Skarsgård.
Symptomene kan variere, men arter seg litt som en kraftig halsbetennelse. Ofte tilkommer sykdomsfølelse med tretthet, slapphet, hodepine og feber i starten.
- Deretter kan man kjenne sår hals, svelgevansker og forstørrede mandler. Jo eldre man er når man smittes, desto mer plagsomme og langvarige vil symptomene ofte være, forteller legen.
Les også: Dette må du vite om feber hos barn
Antibiotika virker ikke
Daniel Sørli er lege og daglig leder hos Dr.Dropin AS. Han forteller at vi ikke har noen annen behandling annet enn at en som har kyssesyken må ta det med ro, hvile, drikke godt, og eventuelt få noe febernedsettende ved høy feber.
Vanlige symptomer på kyssesyke:
- Kraftig halsbetennelse med halssmerter
- Høy feber
- Hovne lymfeknuter på halsen
- Dårlig matlyst
- Slapphet og generell sykdomsfølelse
- Hodepine
Kilde: Norsk Helseinformatikk (www.nhi.no)
- Siden det her er snakk om et virus, så finnes det ingen antibiotika som virker, og vi har heller ingen spesielt effektive anti-virus medisiner. Så lenge barnet er slapt og har feber, bør det holdes hjemme fra skolen. Så snart allmentilstanden er god, er det imidlertid helt i orden å sende barnet på skolen igjen. Risikoen for å smitte andre barn er da liten, selv om man tror den er tilstede i noen uker og opptil måneder etterpå.
Han legger til at et generelt råd er å unngå hard fysisk aktivitet i de første ukene etter sykdommen.
- Dette har sammenheng med at lever og milt gjerne blir forstørret, og at det da finnes en noe økt risiko for at disse kan sprekke. Dette forekommer likevel uhyre sjeldent, og er ofte en sterkt overdrevet frykt.
Les også: Når skal du gi paracet til barn?
Sjelden med komplikasjoner
I de aller fleste tilfellene vil ikke en gjennomgått kyssesyke gi noen ettervirkninger. I svært sjeldne tilfeller kan man blant annet få problemer med milten, lav blodprosent eller mangel på andre komponenter i blodet. Noen kan få leverbetennelse.
- Mange av disse ettervirkningene eller komplikasjonene vil også gå over av seg selv, sier Skarsgård.
Ifølge Sørli er det noe forskning som viser at det kan være en sammenheng mellom kyssesyke og kroniske-slitenhetssymptomer, som for eksempel kronisk utmattelsessyndrom eller ME.
- Men dette betyr på ingen måte at man har stor risiko for å utvikle ME om man får kyssesyken, og det finnes heller ingen medisiner man kan ta for å unngå det, påpeker han.
Les også: Barn med hoste
Tips når barnet har kyssesyke:
- Fastlegen vil kunne ta prøver for å påvise viruset, og evntuelt andre prøver i tillegg for å følge med på blant annet leverfunksjonen. De kan også følge opp allmentilstanden og gi råd.
- Barn som får kyssesyken kan trygt fortsette å gå i barnehagen eller på skolen dersom de er feberfrie og har god allmentilstand. Risikoen for å smitte andre barn er da liten.
- I den akutte fasen av sykdommen bør man ta det med ro.
- Sørg for mye hvile.
- Man bør avstå fra paracetamol frem til leverprøvene er normale.
- På grunn av belastning på milten bør man unngå fysisk aktivitet og sport som kan gi økt trykk, slag eller lignende mot området hvor milten ligger, i tre måneder.
- Hold gjerne litt igjen om barna blir ivrige i forhold til aktivitet litt for fort.
- Samtidig er det viktig å bevege seg litt også, holde seg i gang, om enn på et lavere nivå enn før inntil man kjenner at kroppen responderer normalt på belastning.
- Ta kontakt med lege om du er bekymret eller har spørsmål.
Kilde: Nicolai Skarsgård, lege og daglig leder, Hjemmelegene og Daniel Sørli, lege og daglig leder Dr.Dropin AS
Denne saken ble første gang publisert 12/12 2018.
