Er barnet ditt ambivert?

Er du usikker på om barnet ditt er introvert eller ekstrovert? Det er faktisk størst sannsynlighet for at han eller hun er ambivert.

Vi blir stadig advart mot å plassere barna (og oss selv) i bås, rett og slett fordi personligheten vår er satt sammen av en rekke ulike personlighetstrekk.

Samle overskudd

Akkurat derfor er det en del eksperter som er skeptiske til å kategorisere barn og voksne som enten introvert eller ekstrovert.

Kanskje greit å tenke på når du skal hjelpe barna dine å finne fram i jungelen av utdanningsmulighet.

Er det ikke slik at de fleste av oss kan være sosiale og pratsomme, samtidig som vi med jevne mellomrom trenger å trekke oss tilbake alene for å samle overskudd?

Både introvert og ekstrovert

Merker du at barnet ditt er ekstrovert med enkelte mennesker, men ikke med andre? Kanskje er poden engstelig i noen situasjoner, men ikke i andre?

– Mange gjenkjenner litt i både det introverte og ekstroverte. Hvis du for eksempel trenger å lade batteriene alene, men også tenker mens du snakker, kan du oppleve at du er verken fugl eller fisk. Det betyr utrolig mye å få en nyansert og fleksibel forståelse av vår personlighet. Hvis vi blir plassert i en kategori vi ikke gjenkjenner oss i, kan det skape forvirring, sier Lise August, en dansk psykolog som selv er ambivert.

Feil og problematisk

Arne Svendsrud, psykolog og karriereveileder ved Karriereverktoy.no, er sterk uenig i det skarpe skillet mellom introvert og ekstrovert.

– Beskrivelsen introvert og ekstrovert tar utgangspunkt i at personlighet kan beskrives som typer. Det innebærer at egenskaper er gruppert sammen i typer som skal si mye om hvem du er og hva du foretrekker. Dette er feil og dypt problematisk, sier han.

Gjelder 70 prosent av oss

Psykolog Lise August forteller at det er vanlig å tenke at 68–70 prosent er ambiverte mens 16 prosent er på ytterpolene. Tallet avhenger av målemetoden og definisjonen på begrepene introvert og ekstrovert.

Svendsrud mener at omtrent 67 prosent av oss er ambiverte.

– Noen er veldig lange og noen er veldig korte, men de fleste er midt i mellom. På samme måte er halvparten av befolkningen ikke introverte eller ekstroverte. De aller fleste er ambiverte og har litt av introversjon og litt av ekstroversjon, understreker han.

Ukjent kategori

Svendsrud hevder at typeteoriene ofte forbindes med Jung-systemet som kom på 1920-tallet. Det var psykiateren Carl Gustav Jung som lagde inndelingen mellom introverte og ekstroverte. Mindre kjent er det at han også føyde til kategorien ambivert for dem som ikke hører hjemme i ytterpunktene.

– Ambivert var Jungs opprinnelige betegnelse på de som ikke passet inn i noen av kategoriene, eller på dem som hadde litt av begge deler. Jung sa det fantes noen unntak som var ambiverte, men det er det som er hovedregelen, sier psykologen.

Kritisk til tester

Han mener årsaken til at vi skiller så skarpt mellom ekstroversjon og introversjon her i Norge er at typeteori er så utbredt. Typeteorier er verktøy som kartlegger personligheten.

– Problemet er at dette oppfattes som tester, selv om det hevdes at det ikke er det. Testene tvinger folk inn i kategorier som ikke finnes.

– Hva er årsaken til at trekket ambivert ikke er en del av disse kartleggingene?

– Ambivert snakkes ikke om, fordi det ville få systemet til å bryte sammen. Hvis hovedregelen er at folk har litt av begge deler, forsvinner hensikten med hele systemet. Ideen bak typeteori er at du kan plassere folk i en gruppe, slik at du lett kan si noe om den enkeltes preferanser. Hvis den beskrivelsen ikke lenger er gyldig, blir ikke systemet oppfattet som en god beskrivelse av virkeligheten, og markedet vil forsvinne, sier psykologen.

Situasjonsavhengig personlighet

Nyere personlighetsforskning tilsier at personligheten er relasjonell og situasjonsavhengig. Vi er ikke den samme i ulike situasjoner med forskjellige mennesker.

– Vi er fleksibelt tilpasningsdyktige. Noen få er ute i ekstremene, som introvert eller ekstrovert, men det er ikke mange. Det er utrolig viktig å vite at hovedtrekket er de ambiverte. Da vil ikke folk føle seg så satt i bås, og de vil få en mer presis fremstilling av hva de foretrekker. Et alternativ til typeteoriene er femfaktormodellen som har en mer fleksibel forståelse av personligheten, sier Svendsrud.

Vanskelig å svare

Han mener hovedproblemet med slike tester er at tvinger deg til å velge mellom to svar, mens de fleste er litt av begge deler. Et eksempel er at du tvinges til å velge mellom:

"Sammen med andre ender jeg opp med å lytte og reflektere." eller "Sammen med andre prater jeg lett og uanfektet.".

– Du tvinges til å velge et svar, men de fleste har litt av begge deler. En befolkning fordeler seg ikke på de to kategoriene, det kommer an på situasjonen, sier psykologen.

Positivt å være ambivert

Han er ikke i tvil – det er entydig positivt å være ambivert.

– Det er et uttrykk for en nødvendig fleksibilitet i væremåten, som vi alle er nødt til å ha for å klare oss i en verden som krever at vi endrer oss og tilpasser oss til andre mennesker og nye arbeidsoppgaver.

Problematisk veiledning

Og så en liten advarsel til alle foreldre til tenåringer som oppsøker profesjonell hjelp når de skal velge utdanningsvei og karriere.

– Hvis de møter en veileder eller ekspert som sitter og påstår noe som de ikke kjenner seg igjen i, kan dette påvirke utdannings- eller jobbvalg på feil grunnlag. Det er veldig problematisk, sier han.

– Det spørsmålet veiledere bør være mer opptatt av, er på hvilken måte du er introvert og på hvilken måte du er ekstrovert.

Snakke og lytte

Svendsrud er selv en stolt ambivert.

– Jeg heier på de ambiverte og føler at jeg har en ganske stor fleksibilitet, både med tanke på hva jeg kan gjøre og hva jeg kan trives med. Jeg har mange ulike sider. Hvis situasjonen krever det, kan jeg ta ordet og beholde det lenge, men jeg har ingen problemer med å sitte og lytte og ta til meg informasjon i flere timer heller.

Mer kunnskap

Psykolog Lise August har undervist introverte gjennom flere år, men oppdaget at mange av dem egentlig var ambiverte.

– De opplevede at det var en utfordring at arbeidsgivere i jobbannonser ofte søker mennesker med ekstrovert personlighet. De hadde jo mange ekstroverte kompetanser, men syntes det var utfordrende å formulere det på en meningsfull måte for andre, og samtidig stå ved sine introverte sider, forklarer August.

Hun mener det er et oversett personlighetstrekk som det er viktig å få mer kunnskap om.

– På den måten kan vi treffe bedre valg som passer godt til hvem vi er. I arbeidslivet kan det føre til at vi er bedre i stand til å velge rett karriere og at vi kan være bevisst på vår stil når vi samarbeider med andre, mener psykologen.