Laktoseintoleranse hos barn kan skyldes glutenallergi

"Melkeallergi" er et begrep man ofte hører, men dette er svært misvisende, ifølge ekspertene.

- Det er viktig å vite at laktoseintoleranse ikke har noe å gjøre med melkeproteinallergi, det er to vidt forskjellige ting, sier Vibeke Fossum, lege og spesialist i barnesykdommer ved Oslo barne-og lungelegesenter.

Har barnet vondt i magen, og sliter med ulike symptomer, kan det indikere laktoseintoleranse.

Symptomer på laktoseintoleranse

Laktose er et disakkarid som består av to sukkerenheter: glukose og galaktose, skriver Astma- og allergiforbundet.

For at melkesukkeret skal bli tatt opp fra tarmen og over i blodet, må det først spaltes ned til sine enkelte sukkerenheter. Denne spaltingen skjer ved hjelp av enzymet laktase, som sitter ytterst på tarmtottene.

Laila Aaserud, barnelege og spesialist i barnesykdommer ved Barneallergiklinikken i Oslo, opplyser at på verdensbasis tåler de aller fleste barn melkesukker i starten av livet.

- Spesielt nordmenn har en egenskap som gjør at vi bevarer evnen til å spalte melkesukkeret gjennom et langt liv, sier Aaserud.

At nordmenn drikker mye melk og stort sett tåler det, tror Aaserud kan ha sammenheng med at vi har lite sollys og trenger D-vitamin.

Samtidig kan enkelte merke at kroppen reagerer på ulike måter etter inntak av melk. Da kan dette bety laktoseintoleranse. Det vil si at nivået av laktase er så lavt at kun en liten del av laktosen tas opp fra tynntarmen. Ufordøyd laktose vil da passere videre til tykktarmen, der en del vil fermenteres av bakteriefloraen, skriver Astma-og allergiforbundet videre.

Symptomer som gir grunn til å mistenke laktoseintoleranse er følgende:

- Luftsmerter i magen
- Løs avføring
- Kvalme og oppkast forekommer også, men er mer sjeldne symptomer

Primær laktoseintoleranse

Ved primær laktoseintoleranse fødes barnet med normal laktaseaktivitet i tarm, men ettersom barnet blir større, synker enzymaktiviteten gradvis inntil nivået blir så lavt til at melkesukkeret ikke lenger absorberes skikkelig. Man får da symptomer på laktoseintoleranse. Primær laktoseintoleranse er en permanent tilstand.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

- Det vil si at fra en gang mellom 3-12- års alder vil lactase gradvis slutte å bli produsert som før, sier Aaserud.

De som utvikler dette mot skolealder, kan få løs avføring og luft i magen.

Sekundær laktoseintoleranse

Barnet kan også få en midlertidig redusert toleranse for melkesukker dersom tarmvevet er blitt skadet, for eksempel på grunn av uoppdaget cøliaki, og i noen tilfeller akutt eller kronisk tarmbetennelse.

Dette kalles sekundær laktoseintoleranse.

Selv om man kan tro at dette kun dreier seg om melkeinntak, kan dette være symptom på noe annet, for eksempel cøliaki.

Får barnet cøliaki, sitter denne sykdommen på det stedet i tolvfingertarmen hvor lactaseensymet skal skilles ut på cellenivå, ifølge Aaserud.

- De merker ikke alltid at det er gluten de ikke tåler, man tror gjerne at smertene skyldes melken. Men så vises det på prøver at det er cøliaki, og da vil denne plage deg inntil tarmen blir frisk igjen ved at man starter på glutenfri diett. Da vil barnet tåle melkesukker igjen, forklarer barnelegen.

- Det er ikke så enkelt å si at man aldri kan ha laktoseintoleranse før barneskolealder, for man kan ha det sammen med cøliaki. Denne typen kan man får når som helst i livet om man spiser hveteholdig mat, opplyser hun videre.

Ifølge Aaserud, kan en 10 måneder gammel baby som har begynt å spise hvetegrøt, og gjerne fått et tidlig tilfelle av cøliaki, ha sekundær laktoseintoleranse.

Laktoseintoleranse hos barn

Om det er mistanke om laktoseintoleranse hos barnet, bør det tas to prøver hos legen.

- Den ene er cøliakiprøve og den andre er blodprøve for å sjekke om de har laktoseintoleranse, sier Fossum.

Laktoseintoleranse ikke er ikke farlig, og laktose behøver ikke unngås på samme måte som melkeprotein ved en melkeproteinallergi, men mengdene må modereres. Mange barn i barnehagen og skolealder har derimot vondt i magen, uten at dette behøver å skyldes melk eller gluten.

- Svært ofte er årsaken forstoppelse. Det er ekstremt underkjent og vanlig at mange barn ikke går på do når de skal, og ikke har gode rutiner på å sette seg på do når de kjenner en prompevarsel, for eksempel, sier Aaserud mens hun understreker:

- Mye hastvert i hverdagen og et for lavt inntak av drikke kan føre til at tarmen fyller seg opp. Dette kan føre til forstoppelsesdiaré og smerter ved måltider, men så skyldes det i bunn og grunn fortstoppelse.