Barn med hyperallergi
Dette er hyperallergi hos barn
Gjør dette om barnet blir utsatt for hyperallergisk sjokk.
- Det er viktig å utrede barna for å finne ut hva de er allergiske mot, og om mulig også vurdere hvor vidt de har alvorlig allergi, slik at barn og foreldre kan få den nødvendige opplæringen, forteller Helene Lindvik.
Hun er lege på barneavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, og følger opp barn med allergi, astma og eksem. For tiden holder hun på med en doktorgrad om diagnostisering av peanøttallergi.
Barna hun møter har både mild og alvorlig allergi.
Ulike allergier hos barn
Lindvik forteller at hvilke allergier barnet har og alvorlighetsgraden av allergiene har stor betydning for hvordan allergiene påvirker barnet og barnets familie.
- Er det flere matvarer barnet må unngå, er det vanskeligere enn å unngå en enkelt matvare. Og, må barnet unngå en matvare som brukes mye som ingrediens i matvareprodukter, for eksempel melk, så er det vanskeligere å unngå enn å unngå for eksempel fisk.
Alvorlige allergier gir selvfølgelig mer bekymring enn om barnet har fått milde symptomer når de har vært eksponert for matvaren.
Noen av barna legen møter forteller at de unngår barnebursdager fordi de synes det er dumt å være annerledes og fordi de slipper risikoen med å få i seg noe de ikke tåler.
- Allergiene kan ofte påvirke hverdagen deres en stor del, bemerker Lindvik.
Vanskelig for ungdom
Kjell Magnus Antonsen er psykologspesialist ved seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ved Oslo Universitetssykehus. Han jobber til daglig med barn som har astma, allergi og eksem på avdelingen som tidligere het Voksentoppen, men som nå er en del av Barnemedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Hans erfaring er at mange barn får større utfordringer med allergien når de kommer til ungdomsårene.
- Jeg møter mange ungdommer, og de fleste er opptatt av å være så normale som overhodet mulig. De ønsker ikke at det skal være fokus på allergien i det sosiale livet, sier Antonsen.
Mens ansvaret i småbarnsårene hviler på foreldre, begynner de fleste å ta mer ansvar selv fra skolealder. Og i ungdomsårene overtar de gjerne det meste av ansvaret selv.
- I denne alderen kommer man gjerne i opposisjon til foreldrene og trenger å håndtere allergiene på sin egen måte - til foreldrenes store bekymring, bemerker psykologen.
Å leve med allergi for ballonger, peanøtter eller hunder er kjempevanskelig. Det blir som å leve med en konstant trusselsituasjon, så her kan man ta i bruk elementer fra krisepsykologien.
- Et viktig tema er hvordan familien kan oppleve tilstrekkelig grad av kontroll og forutsigbarhet. Men du vil støte på situasjoner der du ikke har kontroll, og det er en allmennmenneskelig egenskap å søke denne kontrollen over livet.
Kriseplan
Vi ønsker å beskytte oss selv og barna mot alvorlige ting, men samtidig vet vi at «hva som helst kan skje når som helst». Slik er det for alle mennesker, men det er klart at med alvorlig allergi er risikoen for at noe faktisk kan gå galt så nærværende.
For mange familier er det betryggende å ha en kriseplan. Det å kjenne til de første symptomene på en allergisk reaksjon. «Hvis dette skjer, hva gjør jeg da?»
Men deretter kan du ikke leve i konstant angst og kriseberedskap. Det vil være en altfor stor belastning. Om kriseplanen er gjennomtenkt, går det an å slappe av frem til det eventuelt skulle skje noe.
- Opplever du noe som kunne gått galt, er det også viktig å finne igjen roen og tryggheten. En kropp som er i kriseberedskap over lang tid, vil etter hvert utløse andre symptomer, forteller psykologen.
Han råder også foreldre til å snakke sammen om hvordan de vil håndtere ulike situasjoner. Hva gjør vi når barnet skal på besøk til andre for første gang? Hvilke forholdsregler må tas før bursdager, kino og ferier?
Får barnet både god informasjon og trygghet er barnet godt rustet. Psykologen har tro på de gode samtalene.
- For det meste av tiden bør ikke allergien være et tema, råder Antonsen.
Traume av allergisk sjokk
En person som har opplevd allergisk sjokk har gjort seg en erfaring som kan sette seg i kroppen som en stressreaksjon. Det kan være en idé å oppsøke psykolog for å få det bearbeidet.
- Det finnes mange måter å kunne leve med traumet på en ok måte. Det kan det være lurt å gå inn i den og finne ut: Hva opplevde jeg? Hva tenkte jeg? Hvordan mestret de rundt meg situasjonen?
Du kan også ta med deg noen erfaringer fra en slik opplevelse. Du vet at noe av det verst tenkelige kan skje og det har skjedd, men det er håndterbart. Du er i trygghet. For noen kan en slik erfaring gjøre at frykten for å få en sterk allergisk reaksjon ikke lenger er like skremmende.
- Som forelder går det an å si at du både ble redd og lei deg, men samtidig få fram at "jeg håndterer det" . Da tar du ansvar for egne følelser og reaksjoner, råder psykologen.
Det er ikke alltid nødvendig at samtalepartneren har psykologbakgrunn, men om barnet opplever sterke sansemessige inntrykk som flashback, kan det tyde på posttraumatisk stress - og da behøver man mer hjelp.
Innenfor traumeforskning beskrives både symptomer og vekst i forbindelse med posttraumatisk stress. Med vekst menes livserfaringer som gjør at du vokser som menneske eller endres som person.
- Ting er ikke som det var og gjennom en tung prosess kan det komme noe bra. Mennesker må oppleve motgang for å vokse. Men dette krever at prosessen er i bevegelse. Har du fått dødsangst og alt stopper opp etterpå, behøver du hjelp, avslutter psykologen.
Akuttbehandling av allergi hos barn
- Tilkall hjelp
- Legg pasienten flatt med hevede bein
- Adrenalinsprøyte settes.
- Sikre luftveier
- Adrenalinet forhindrer at sirkulasjonen kollapser ved å sørge for å opprettholde blodtrykket, styrke hjertet og motvirke at luftveiene blir trange. Virkningen av adrenalinet inntrer i løpet av 3-5 minutter.
- Væskebehandling helt nødvendig for å motvirke at blodtrykket faller og pasienten går i sjokk.
- Allergimedisin og kortison brukes også. Antihistaminer demper først og fremst reaksjonene fra huden, som elveblest og kløe.
Kilde: Norsk Helseinformatikk