Mistenker du at barnet ditt er allergisk?

Allergi er plagsomt, så hvis du mistenker at det er mat eller drikke som gir barnet ditt mageknip, diaré, eksem eller andre plager er det viktig å ta en tur til fastlegen.

Legen vil da gjerne starte med å ta en blodprøve eller prikktest.

Prikktest og blodprøver mot allergi

- Blodprøver og hudprikktest påviser om personen har dannet antistoffer. Dette er en test på om personen er sensibilisert, sier Torbjørn Øien.

Han er spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Hallset legesenter og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Svaret på disse testene vurderes så opp mot symptomene. Uten symptomer på allergi er det ikke grunnlag for å si at personen er allergisk.

- Mengden av allergiantistoffer betyr også mye. Desto flere allergener personen har dannet allergiantistoffer mot, og desto høyere konsentrasjoner er av allergiantistoffer jo større er sannsynligheten for at personen er allergisk, sier han.

Må ikke bety allergi

Lavt nivå av allergiantistoffer, eller spesifikt IgE, i blodet eller en liten reaksjon på hudprikktesten trenger med andre ord ikke å bety at personen er allergisk.

- Det er fullt mulig å være sensibilisert uten å ha klinisk allergi, og det er derfor helt avgjørende at resultatene sammenholdes med en grundig sykehistorie, sier han.

Er du allergisk, nyser du ofte i serier. Ved en forkjølelse nyser du gjerne bare ett eller to nys om gangen.

Arvelig allergi hos barn

Årsaken til at noen av oss blir allergiske, er flere. Arv er en viktig faktor.

- Arv spiller en stor rolle for utvikling av allergi. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet skal utvikle allergi omtrent 40 prosent. Har derimot begge foreldrene allergi stiger risikoen til rundt 80 prosent, sier seniorrådgiver Grethe Amdal i Norges astma og allergiforbund (NAAF).

Hun forteller at mer enn 40 prosent av befolkingen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet.

Les også: Dette er hyperallergi hos barn

Røyking under svangerskap

Miljø er en annen faktor som påvirker risikoen for å utvikle allergi.

- Blant miljøfaktorer er det godt dokumentert at sigarettrøyking under svangerskapet og passiv røyking øker risikoen for både astma og allergi hos barnet, sier Amdal.

Kostholdet kan også påvirke risikoen, og det er etter hvert godt kjent at fullamming de første fire til seks månedene ser ut til å ha en forebyggende effekt.

Introduser mat tidlig

Har du derimot hørt at du helst skal utelukke enkelte matvarer fra babyens kosthold den første tiden, kan du glemme dette.

- Nyere forskning viser at det er gunstig å introdusere så mange nye matvarer som mulig i løpet av ammeperioden, sier Amdal.

Det ser faktisk ut til at innføring av fast føde i små smaksporsjoner med fordel kan starte allerede fra fire til seksmåneders alder mens mor fortsatt ammer.

- Dette gjelder også egg og fisk. Det er naturlig at introduksjon av matvarer kan gi endringer i barnets fordøyelse, men ved vedvarende mage- og tarmplager må man selvfølgelig ta kontakt med helsesøster eller lege, sier Amdal.

Det er for øvrig ingen holdepunkter for å anbefale gravide eller ammende å utelukke matvarer med tanke på allergiforebygging.

Vokse av seg allergi

Noen allergier er vanligere enn andre.

- Blant de minste er det vanligst å være allergisk mot melk, egg, fisk, skalldyr og belgfrukter, mens større barn og voksne oftest reagerer på nøtter, rå gulrot, epler, pærer, andre steinfrukter og skalldyr, sier Amdal.

Matallergier er vanligst hos små barn, og de aller fleste vokser allergien sin av seg.

- Allergi mot egg og melk vokser de fleste barn av seg. Jeg vil imidlertid ikke anbefale at foreldre prøver seg frem på egenhånd dersom barnet har hatt svært kraftige reaksjoner. Da bør dette undersøkes under kontrollerte betingelser, sier Øien.

Dersom barnet forstsatt er allergisk når han eller hun når tenårene, er det ifølge Øien uvanlig at vedkommende vokser allergien av seg.

Det er heller ikke alle typer allergier man kan regne med å vokse av seg.

- Inhalasjonsallergier som pollen, katt og hund, samt medikamentallergier som penicillin vokser man ikke av seg. Det samme gjelder matvareallergier som nøtteallergi og allergi mot fisk, sier han.

Symptomer på allergi hos barn

Symptomene på matallergi varierer kraftig.

- Det kan dreie seg om alt fra milde reaksjoner som går over etter kort tid, til alvorlige og noen ganger livstruende reaksjoner, sier Amdal.

Hun forteller at oralt allergi syndrom, som innebærer kløe i munn og svelg og svelling i slimhinner, er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer.

- Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. På huden er det vanlig med elveblest, eksemforverring og kløe, fortsetter hun.

I verste tilfelle kan barnet også få allergisk sjokk. Dette er sjelden, men svært alvorlig.

- Det kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer og ofte oppkast, og tilstanden kan utvikle seg videre med blodtrykksfall og bevisstløshet. I slike tilfeller er det nødvendig med rask behandling, understreker seniorrådgiveren.

Allergi hos baby

- Når det gjelder allergi hos de aller minste, så er matvareallergi det som er mest utbredt. Man har imidlertid ingen nøyaktig statistikk over hvor mange som rammes. Andre allergier, som pelsdyrallergi og pollenallergi, debuterer gjerne senere og ofte rundt 3-års alder, forteller Anna Bistrup, helsefaglig rådgiver hos Norges Astma- og Allergiforbund.

Allergi er en kombinasjon av arv og miljø. Det vil si at babyer hvor begge foreldre har allergi, har en stor sannsynlighet for å utvikle allergi. Risikoen reduseres hvis bare en av foreldrene har det.

- Men det er viktig å huske på at selv om ingen av foreldrene har allergi, så kan barnet fortsatt utvikle allergi, påpeker Dina Aresvik, lege ved A-Medi medisinske senter i Asker.

Les også: Dyrene som flest barn reagerer på

De fire vanligste allergiene hos barn:

1) Eggallergi

Eggallergi an føre til lettere ubehag eller kraftige reaksjoner.

De fleste vokser av seg eggallergi.

Det er proteinene i egg som fører til reaksjon, og disse finnes både i hviten og plommen.

Vanlige reaksjoner:

Diaré, magesmerter, elveblest, forverring av eksem, pusteproblemer, astma, allergisk sjokk.

2) Melkeallergi hos barn

Ved kumelkallergi reagerer kroppen på melkeproteiner. Det finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere.

Vanligst blant små barn.

Noen lever med allergien livet ut, men de fleste vokser den av seg.

Vanlige reaksjoner:

Diaré, oppkast, magesmerter og hudplager som elveblest og eksem

3) Nøtteallergi/allergi mot peanøtter hos barn

Nøtteallergi varer gjerne livet ut.

Siden peanøtter egentlig ikke en nøtt, men en belgfrukt, kan de som er allergiske mot peanøtter også reagere på andre belgfrukter som grønne erter, soya, bønner, lupinmel og linser.

Allergi mot nøtter og peanøtter kan gi svært kraftige reaksjoner.

Barn reagerer kraftigere enn voksne.

Vanlige reaksjoner:

Kløe og hevelse i munn og svelg, eksemutbrudd, elveblest, magesmerter og oppkast.

I enkelte tilfeller kan livstruende reaksjoner inntreffe.

4) Fisk- og skalldyrallergi hos barn

De fleste fiskeallergikere reagerer på fisk fra torskefamilien.

Omtrent halvparten av fiskeallergikerne vil reagere på all slags fisk.

Allergi mot skalldyr varer ofte livet ut.

Det er ingen sammenheng mellom allergi mot fisk og allergi mot skalldyr.

Vanlige reaksjoner:

Astmasymptomer, mageplager, utslett, rennende øyne og rennende nese. Blodtrykksfall og pustestopp kan også oppstå.

Denne saken ble første gang publisert 12/10 2013, og sist oppdatert 04/04 2018.