Astma hos barn
Dette er symptomene på astma
Hvert fjerde norske barn opplever astma-symptomer innen de fyller 16 år.
Astma er den vanligste kroniske diagnosen hos barn, men diagnosen kan være vanskelig å stille.
Helsefaglig rådgiver og sykepleier hos LHL, Grethe Amdal, forteller at økningen av barn med astma er mangedoblet de siste 20 årene.
Forekomst av barneastma
I 2005 påviste Miljø- og Barneastmastudien fra Oslo den høyeste forekomsten av astma hos barn fram til 10 års alder i Norden. Hver femte tiåring hadde hatt astma, mens 11,1 prosent av alle barna hadde pågående astma ved 10 år. Forekomsten har ifølge tall fra LHL økt ytterligere siden 2005.
Hoste og pustevansker:
Kle av barnet på overkroppen når du skal se om det har pustebesvær. Sjekk så om du finner flere av disse tegnene samtidig:
- Rask pust
- Barnet bruker ekstra lang tid på å puste ut
- Bruker overkroppen og magen til å presse luften ut
- Hoste
- Oppkast av slim
- Oppheiste skuldre
- Nesevingespill (utvidelse av neseborer)
- Hudfarge (blek i ansiktet og mørke ringer under øynene)
Kilde: Astma- og allergiforbundet
Oslo og Norge er ikke alene om utviklingen. Astmaforekomsten hos barn verden over har økt sterkt de siste 30 årene, og ligger nå på mellom 10 og 30 prosent i forskjellige land. LHL mener at det likevel tyder på at økningen avtar og flater ut.
- En verdensomspennende undersøkelse viser at selv om astmasymptomene pleier å være mer utbredt i mer velstående land, ser de ut til å være mer alvorlig i mindre velstående land, opplyser Amdal.
Les også: De vanligste allergiene hos barn
Sammenheng mellom astma og pollenallergi
Seniorforsker Wenche Nystad ved Folkehelseinstituttet mener at vi ikke har gode nok undersøkelser som kan vise om forekomsten av astma hos barn fortsatt øker.
Tvert imot kan det være at vi er i ferd med å se en utflating.
- I Norge har vi ingen stor, landsomfattende undersøkelse om forekomsten av astma. Det finnes enkeltstudier fra Oslo og Nord-Norge som har beregnet en fortsatt økning, men i sterk kontrast til dette viser tall fra andre vestlige land, blant annet Tyskland og Sverige, at forekomsten flater ut. Og det ville vært rart om Sverige skulle ha en helt annen trend enn oss, sier hun.
- Ikke nødvendigvis. Poenget mitt er at vi ikke vet noe sikkert før vi får en landsomfattende norsk undersøkelse.
Nystad maner derfor til forsiktighet når det gjelder å slå fast om forekomsten av astma øker eller ikke.
- Den store økningen i forekomsten av astma skjedde på 1980- og 1990-tallet. Men vi vet ikke med sikkerhet hvordan situasjonen er i Norge akkurat nå. Det i seg selv er alarmerende, sier hun.
Symptomer på astma:
- Forkjølelse: Spesielt barn under skolealder kan bli tunge i pusten ved forkjølelse.
- Hoste: Ofte tørr og hard hoste, spesielt om natten og ved anstrengelse
- Aktivitet: Barnet orker mindre eller trekker seg vekk fra aktivitet, og blir fortere sliten enn ellers.
- Atferdsendringer: Barnet kan bli urolig, sint, klengete, stille og innesluttet, gråter lett og ha endret søvnmønster.
- Klage på smerter eller ubehag: Barnet kan ha vanskelig for å angi om ubehaget kommer fra luft veiene, og kan i stedet angi ubehag fra magen, hodet, halsen o.l.
-Større barn: Større barn kan ha mer vage symptomer som blant annet redusert fysisk aktivitet, magesmerter og hodepine.
-Andre symptomer: Piping, surkling, hvesing og tetthet i brystet.
Kilde: Astma- og allergiforbundet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Dette er Amdal helt enig i, og forteller at man ikke har noen landsomfattende undersøkelser og derfor baseres tallene på selvrapporterte data.
-Dette gir oss usikre tall, understreker hun.
Mange barn med astma har også pollenallergi. Plagene kan lindres og forebygges med mat, vitaminer og medisiner.
Utvikling av astma hos barn
Selv om antallet barn med astma har økt betydelig i Norge i løpet av den siste generasjonen, er det ikke verre i Norge enn i de fleste andre land.
- I England ligger forekomsten mellom 20 og 30 prosent, og i de fleste andre europeiske land mellom 10 og 20 prosent. Norge ligger dermed i nedre del, forklarer Amdal.
Arv spiller en betydelig rolle for barns utvikling av astma. Dersom begge foreldrene har astma, øker risikoen for at barnet også skal få astma med 60-80 prosent.
Men også andre faktorer påvirker risikoen negativt.
At barnet utsettes for tobakksrøyk er godt dokumentert at gir økt risiko for astma.
Det gjelder både dersom den gravide røyker eller utsettes for passiv røyking under svangerskapet, og dersom barnet utsettes for passiv røyking etter fødselen.
Ifølge LHL skal en gresk studie ha påvist at det er mer skadelig for fosteret dersom mor utsettes for passiv røyking de siste to trimestrene av svangerskapet, enn om barnet selv eksponeres for tobakksrøyk senere i livet.
I tillegg øker både innendørs og utendørs luftforurensning risikoen for astma
- Det viktigste foreldre kan gjøre for å forebygge at barnet utvikler astma, er å unngå at barnet blir utsatt for passiv røyking i svangerskapet og i oppveksten, sier Amdal.
Barn med astma er oftere forkjølet i vinterhalvåret, og mange får økte symptomer i pollensesongen.
Småbarn som får astma har relativt stor sjanse for å vokse seg det av seg. Opptil halvparten blir friske innen fem års alder. Barn som utvikler astma senere har ikke fullt så gode prognoser for å bli kvitt symptomene.