Hva har du gjort i barnehagen i dag? «Ikke noe»

Det er bare åtte timer siden du sa «Ha en fin dag, vennen min» til barnet ditt da du leverte i barnehagen og fortet deg til jobben. Nå står du her i barnehagen igjen for å hente barnet og er klar for å høre hvordan dagen har gått. Du er klar for å få en hyggelig prat etter å ha vært fra hverandre en hel dag. «Har du hatt en fin dag, lille venn?» Det er bare ikke alltid like lett å få de små barnemunnene til å sette ord på dagens opplevelser, og hvordan skal du da klare å følge med i hverdagen til barnet ditt? Ikke fortvil! Det er faktisk helt naturlig at barn har vanskelig for å svare på det som for deg virker som helt vanlige spørsmål.

– Barn er til stede i nuet, og derfor er det som skjer her og nå det de er best på å forholde seg til. Å stille dem spørsmål om hvordan dagen gikk for seg, er derfor en vanskelig og til tider umulig oppgave for barnet å forholde seg til. Dette er nemlig en kontekst som barnet mentalt må komme tilbake til for å snakke om, forteller psykolog Heidi Agerkvist, og fortsetter.

– Når et barn får et spørsmål, handler det først og fremst om å høre og forstå det. Så skal barnet kjenne etter om det har erfaringer med og kan relatere seg til det de blir spurt om. Når barnet kan det, må det sortere mellom alle dagens aktiviteter og inntrykk, men også være i stand til velge ut det som passer til spørsmålet som har blitt stilt. Så skal barnet huske situasjonen for så å forme det til språk, slik at mamma eller pappa kan forstå.

Les også: Gråter barnet ditt når du går? Gjør dette!

For abstrakt for barnet

Å være i nuet og samtidig forholde seg til noe som fant sted for flere timer siden, kan høres litt vanskelig ut for et barn – og det er det også, forteller familierådgiver og psykolog Charlotte Diamant.

– Å bevege seg fra kveldsmaten og tilbake til en konkret situasjon i barnehagen, er en prosess som krever et høyt nivå av abstraksjon. Hos barnehagebarn er abstraksjonsnivået ennå ikke så utviklet, og å bevege seg fram og tilbake mentalt mellom kontekster, og samtidig sette ord på det mamma og pappa spør om, blir ofte for abstrakt for barnet. Derfor blir barnets svar også ofte deretter.

«Vet ikke»

«Husker ikke» eller «Vet ikke» er det barn foretrekker å svare når de verken kan huske situasjonen, eller ikke er helt sikre på hva de skal svare, poengterer Agerkvist.

– Når vi spør hva barna våre har gjort i barnehagen den dagen, er det tusen svarmuligheter for barnet. Barnet har syklet, husket, sklidd på sklia, tegnet, sovet, lekt sisten, slått kneet, sparket fotball og danset. Hva barnet har gjort i dag er altså et kjempestort spørsmål som det er vanskelig å navigere rundt i – og det kan vi ikke forlange av barnet.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Bilder

Å bla igjennom et fotoalbum får deg sikkert til å tenke tilbake på minner fra barndommen med hytteturer på sommeren og julefeiringer. På generelt grunnlag er ideen om å snakke om barnets dag ut ifra bilder ikke en dårlig strategi, forteller Heidi Agerkvist.

– Mange barnehager har apper eller mailtråder der det blir delt bilder i løpet av dagen, og disse bildene kan du bruke for å spørre litt om barnets dag. Eksempelvis kan det være et bilde av barnet ditt som sitter på en huske, og da kan du spørre: «Jeg så et bilde av deg der du satt på en huske ute på lekeplassen. Det så skikkelig gøy ut. Var det?»

Gi ro og tenketid

Når du hjelper barnet med å få bilder opp i hukommelsen, når det ellers ville måttet grave det fram fra netthinnen, forkorter du den mentale prosessen. Du hjelper til med å sette scenen for den konteksten du og barnet ditt skal til å snakke om. Når du har gjort det må du gi barnet ditt ro og tenketid.

– Når du setter scenen ved å si: «Da du var på lekeplassen i dag», og hvis du etter det stiller spørsmålet: «Lekte du i sandkassen etterpå?» skal du gi barnet 10 sekunder til å la nerve-banene samle seg oppe i hodet. Det gir barnet tid og ro til å huske situasjonen. Faktisk er hele denne prosessen en form for Tetris, hvor du skal hjelpe barnet med å få brikkene til å falle på plass ved å sette de sammen på kryss og tvers, sier Charlotte Diamant.

Små ledetråder

Når barnets «tetrisbrikker» begynner å falle på plass, vil historiene om dagens strabaser så smått begynne å piple fram. Begge ekspertene er enige om viktigheten av å gi barnet tid til å fordøye og bearbeide foreldrenes spørsmål. En annen viktig faktor som kan sette fart på dialogen med barnet ditt, er små ledetråder.

– Noen ganger skal det en liten trigger til for å få barnet til å huske og snakke om dagen. Kanskje får det frukt på ettermiddagen i barnehagen, og da kan et eple hjemme trigge barnet til å tenke på og snakke om noe som skjedde eller ble sagt i fruktsituasjonen tidligere, forteller Charlotte Diamant.

Les også: Matpakkene barna vil elske

Tenk ut av boksen

Heidi Agerkvist framhever også fordelen med å tenke litt ut av boksen når det kommer til spørreteknikker. Hun anbefaler å gjøre det som i hennes bok blir karakterisert som et godt, gammelt triks; nemlig å fortelle om sin egen dag.

– Fortell eksempelvis at en av dine kollegaer sa til deg at det var hyggelig å være på jobb med deg i dag. Denne fortellingen kan du ta utgangspunkt i og benytte til å spørre om det er noen som har sagt noe hyggelig til barnet ditt i dag, eller om barnet ditt har sagt noe hyggelig til andre. Det er en god dialogskapende innfallsvinkel, men også en god måte å lære barnet ditt hvordan det kan sette ord på dagen sin.

Lytt til barnet – også i leken

Nå skal vi kose oss. Nå skal vi slappe av. Nå skal vi snakke om dagen din i barnehagen. Vi voksne har en tendens til å tenke i bokser og rammer, og selv om du synes det er NÅ det passer å snakke med barnet ditt om dagen i barnehagen, er det kanskje ikke det riktige tidspunktet for barnet.

– Akkurat som at kuer tygger drøv, kan man også si at barn drøvtygger dagens opplevelser. Og selv om du vil snakke om barnets dag i barnehagen akkurat nå, er det ikke sikkert at barnet ditt har tygd nok og fordøyd den delen av dagen ennå. Det du i stedet kan gjøre er å la barnet selv komme til deg når det har behov for å dele stort eller smått, sier Heidi Agerkvist. Charlotte Diamant er enig.

– Hvis barnet spontant begynner å fortelle deg noe, må du slutte med alt du er i gang med og fokusere på barnets historie. Det er nemlig nettopp i det øyeblikket at barnet har behov for at du lytter. Det finnes også en god tommelfingerregel: Hvis barnet har hatt det vanskelig i i løpet av dagen, vil begeret flyte over for de når de kommer hjem. Det betyr at hvis det er noe å være bekymret for i forhold til barnets trivsel, vil barnet i utgangspunktet selv starte en dialog om det – og så er det din oppgave å gripe den. Alt som skal til er hjemlige, stressfrie omgivelser.

Les også: Knytt sterkere bånd til barna dine gjennom lek

Fordøyer gjennom lek

Ingen nyheter er gode nyheter. Det må du gå ut ifra. Men hjemme på stuegulvet kan en lekestund med dyr fra bondegården også være en anledning til å snakke med barnet om dagen i barnehagen – barn forstår og fordøyer sin verden gjennom lek.

– Når barn leker med dyr og sier: «Hunden er bestevenn med grisen, og de vil ikke leke med hesten. Hesten sier nemlig alltid dumme ting til hunden,», er det en stor sjanse for at situasjonen har rotfeste i en lekeopplevelse fra barnehagen. I den forbindelse kan du stille barnet følgende spørsmål: «Er det noen som sier dumme ting til deg også?». Lek er en veldig god innfallsvinkel for å få barna i tale er rådet fra Heidi Agerkvist.