Barn som går i søvne, kommer ikke gående med armene foran seg

Møter du til stadighet barnet ditt vandrende rundt et par timer etter leggetid?

Gjerne litt fomlende med glassaktig blikk og ute av stand til å gjøre rede for seg.

Da er det ganske sikkert at du har en liten søvngjenger i huset.

Ganske vanlig

At barn går i søvne er nemlig ikke så uvanlig.

- Vi antar at kanskje så mange som 25 prosent av alle barn en eller flere ganger i livet går i søvne, sier Ståle Pallesen.

Han er søvnforsker og professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

- Vanligvis går barnet i søvne en halv til to timer etter at det sovnet. Når det går gjennom puberteten blir imidlertid mengden dyp søvn betydelig redusert, så de fleste vil derfor vokse dette av seg i denne perioden, sier han.

Dårlig øyekontakt

Hvis du ikke har sett noen gå i søvne i virkeligheten, har du kanskje sett det på film.

Da går søvngjengeren gjerne med armene foran seg og lukkede øyne, men det er nok ikke helt slik i virkeligheten.

- Typiske kjennetegn er at søvngjengeren gir lite kontakt. Han eller hun svarer ofte ikke eller svarer helt upassende på spørsmål, sier han.

Du vil også oppdage at øyenkontakten er veldig dårlig og at barnet er mer klossete motorisk og fysisk enn til vanlig.

- Ofte kan de også utføre ganske meningsløse handlinger, som å åpne og lukke en skapdør gjentatte ganger eller tisse i en krok i stedet for på toalettet, legger Pallesen til.

Selv om noen av disse trekkene også kan være tilstede hos en som bare er veldig trøtt, vil de normalt være mer uttalt hos en som går i søvne.

Vanligere blant barn

Professor i medisin ved Universitetet i Bergen og lege ved Bergen søvnsenter, Bjørn Bjorvatn, forteller at man ikke vet hva som er årsaken til at noen går i søvne.

- Men vi ser at søvngjengeri er relatert til dyp søvn. Så årsaken til at barn går oftere i søvne enn voksne, er at barn har mer dyp søvn enn voksne, sier han. 

Det er aller vanligst å gå i søvne når man er i alderen mellom åtte og tolv år.

- Vi ser også at søvngjengeri går igjen i enkelte familier, hvilket tyder på at det er arvelige faktorer, sier han.

Viktig med nok søvn

Det finnes likevel noen ting du kan gjøre for å redusere sjansen for søvngjengeri.

Det viktigste rådet fra ekspertene er å sørge for at barnet er uthvilt og ikke får underskudd på søvn.

- Søvnunderskudd gir nemlig dypere søvn, og dermed øker risikoen for søvngjengeri. Feber kan også være med på å utløse søvngjengeri, sier Bjorvatn.

Dersom barnet har feber, er det derfor smart å gi ham eller henne febernedsettende medisin før sengetid.

Ikke vekk barnet

Det å gå i søvne er i utgangspunktet ikke farlig, så hvis du oppfager at barnet ditt gjør det, er det bare å beholde roen.

- Det er ikke anbefalt å vekke et barn som går i søvne. Dette kan utløse forvirring og aggresjon. Jeg vil da heller anbefale å snakke rolig til barnet og følge ham eller henne forsiktig tilbake til sengen, sier Bjorvatn.

Pallesen forteller videre at det også kan være smart å vekke barnet omtrent et kvarter før anfallene pleier å komme.

Bare det å få litt kontakt med barnet kan hjelpe.

- Å unngå risikofaktorer vil også kunne redusere anfallene. Slike risikofaktorer kan i tillegg til søvnunderskudd og feber være full blære, støy, lys, stress og det å sove over på ukjente steder, sier han.  

Sikre huset

Det å forebygge skade blir nok likevel kanskje det viktigste tiltaket du som forelder kan gjøre i den perioden barnet går i søvne.

Det å gå hvileløst rundt i huset, kan være farlig hvis trapper, vinduer og dører er usikret.

- Barn som går i søvne bør unngå å ligge i overkøye, og det er dessuten viktig  å låse vinduer og sikre trapper, sier Bjorvatn.

Sørg også for å fjerne potensielt farlige gjenstander som barnet kan skade seg på.

Denne saken ble første gang publisert 01/09 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.