– I et par tiår har vi feilaktig kalt barn og unge for digitalt innfødte

Vet du hva en life hack er? Har du hørt om memes? Og kan du navnet på landets største Fortnite-streamer? Kanskje ikke, men det gjør barnet ditt garantert. Den digitale lekeplassen er stor og spennende, men også uoversiktlig og ukoselig for et barn å navigere i alene.

– I et par tiår har vi feilaktig kalt barn og unge for digitalt innfødte. De er ikke i stand til å navigere i den digitale verdenen uten hjelp fra oss voksne, og i lang tid har vi latt dem i stikken. Foreldre må være mye mer på banen fra et tidligere tidspunkt. Akkurat som de er når barna går på håndball eller dans. Det er foreldrenes oppgave å åpne verden for dem, og det krever at man selv er nysgjerrig og forstår seg på digitale medier, forklarer Stine Liv Johansen, lektor på Aarhus Universitet og forsker på barn og unges bruk av digitale medier.

Selv om mange onlineuniverser helt klart er en pandoras eske av fantasifull lek og dialog på barnas nivå, er det også beinharde algoritme- og reklamestyrte plattformer, som uten varsel eksponerer barn for grenseoverskridende innhold, og som i bunn og grunn har oppstått for å tjene penger.

Les også: Derfor skal du fortelle pappavitser til barna

Grenseoverskridende innhold

– Smartteknologien har gitt barn og unge direkte adgang
til innhold som ikke er moderert av foreldre. De kan swipe, klikke og kjøpe helt uhemmet. Det høres kanskje på en eller annen merkverdig måte kontroversielt ut, men YouTube, Snapchat og mange andre plattformer er for voksne – ikke for barn.

– Når barn trer inn i dette voksenuniverset, risikerer de å møte vold, porno og andre grenseoverskridende ting, og det har vi ennå ikke forstått alvoret av. YouTube er ikke bare en kanal der barn kan lære å lage slim og følge beautybloggere, YouTube gir adgang til hele verden, også den skumle delen, sier Katrine K. Pedersen, som er forfatter av flere bøker, blant annet om barn og unges digitale liv.

Når det er sagt, er det naturligvis også masse læring å finne i den digitale parallellverdenen, der det skapes gode fellesskap på tvers av forskjeller, alder, kjønn og etnisitet. Som forelder er det bare viktig også å kjenne til onlineverdenens mer dystre
sider.

Les også: «Jeg sitter igjen med noen lefser foran på brystet og badekar under øynene som suvenirer fra en slitsom men eventyrlig tid»

Foreldrene på banen

I den digitale verdenen er det ikke langt fra harmløse prank­videoer til halshogging av Peppa Gris og det som er enda verre. Det er ingen nedre grense for hvem man kan tulle med og hva det kan lages humor med, som for eksempel pedofili og incest, forteller Karine K. Pedersen, og henviser til blant annet livestreamere på YouTube.

– Mange foreldre vet rett og slett ikke hva barna deres møter online. Jo mer ekstremt, jo flere likes, jo flere visninger – det er det økosystemet som eksisterer i mange digitale medier. Det er plattformer der minoriteter blir diskriminert, og der det er en veldig rå tone. Barn skal ikke eksponeres for den slags innhold, men når de likevel blir det, er det superviktig at man er der som voksen, og at man forstår hva som foregår, ellers kan vi ikke holde barna våre i hånden, sier forfatteren.

Lek med og lær mer

Hvis du skal hjelpe barnet ditt med å manøvrere i den digitale verdenen, er du ganske enkelt nødt til å leke med for å bli klokere. Også selv om den massive oppblomstringen av medier kan virke som litt av en munnfull å sette seg inn i.

– Foreldre har et ansvar for å leke, undersøke og eksperimentere med medier, og vise barn og unge at det med digitale medier, det er noe vi kan snakke om og være sammen om. Vi behøver ikke nødvendigvis sitte i hvert vårt hjørne med hver vår skjerm. Kjør iPaden opp på TV-skjermen så dere kan se på det sammen, og snakk om hva hver enkelt av dere liker å se på. Hvis vi gjør det fra de er små, er sjansen større for at de kommer til oss når de har sendt en stygg beskjed til Emilie i klassen, eller når de har sett noe de ikke skal. Vi vet fra forskning at hvis barn blir truet med å bli fratatt telefonen, kommer de ikke og forteller det hvis de opplever noe ubehagelig. Det handler om å skape et rom hvor man også kan snakke om de tingene som er vanskelig i et barns digitale liv, sier Stine Liv Johansen.

Les også: Test av yoghurt til barn: Én soleklar vinner

Forsvarsvern og skjermtid

Generelt er det ikke mye hjelp å hente hos techgigantene når det kommer til å skjerme mindreårige for grenseoverskridende innhold. YouTube jobber løpende for å utvikle et forsvarsvern som kan sortere ut det verste på deres Kids-plattform, men upassende innhold slipper fortsatt gjennom filtrene. En playliste som utelukkende inneholder barnevennlige kanaler, slik som Ramsjang, er et godt sted å starte med de helt små, akkurat som det er en god idé å slå av autoplay. Da sikrer du at barn ikke automatisk blir ført videre til en ny tilfeldig video når programmet slutter, med mindre barnet selv klikker seg på avveie.

Les også: Skjermtid: Ett kvarter er nok

De siste årene har mange barnefamilier innført
restriksjoner på bruken av digitale medier, men
det er et misforstått fokuspunkt, mener Katrine K.
Pedersen. Det er heller de ukontrollerbare algoritmene og det grenseoverskridende innholdet foreldrene skal bekymre seg for.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Tidligere i år anbefalte WHO at barn under fem år maksimalt sitter stille foran en skjerm en time om dagen, men det er ennå ikke bevis for at det er nødvendig å begrense sine barns digitale tidsforbruk. Det er opp til den enkelte familie å finne ut av hvordan det digitale liv best flettes sammen med det øvrige familieliv. Men det er selvfølgelig grenser.

– Det er klart at hvis det blir spilt så mye at det går ut over nattesøvnen eller aktivitetsnivået, som begge er avgjørende for helsa vår, så skal man gripe inn og lage noen regler. Barn skal ikke forstyrres av mobiler på rommet når de skal sove, og det er fint å lage regler på skolen så de kan konsentrere seg, avslutter Stine Liv Johansen.