Barnets personlighet
Barn og personlighet: Dette bør du være obs på
Hva slags personlighet og temperament har akkurat ditt barn? Klarer du å se det, blir det lettere for deg å støtte barnet på en god måte.
Husker du da barnet ditt var nyfødt, og du enda ikke hadde funnet ut hvem som hadde kommet til deg?
Den første perioden med et nytt barn er både utfordrende og spennende, og det tar tid å bli kjent.
Samtidig opplever de fleste foreldre at barnet er i stadig utvikling, og oppdager nye sider og egenskaper ved barnet etter hvert som det blir eldre.
Barn er forskjellige
Selvfølgelig kjenner du barnet ditt. Likevel kan du som mamma eller pappa lære mye ved å sette deg litt ekstra inn i hvordan virkeligheten ser ut for akkurat ditt barn.
Ved å bli enda bedre kjent, kan dere også få det enda bedre sammen.
Foreldrehverdag.no er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rådene bygger på International Child Development Programme (ICPD) og legger vekt på samspillet mellom voksne og barn.
I samarbeid med Foreldrehverdag.no presenterer Foreldre & Barn ulike artikler som kan hjelpe deg i foreldrerollen.
Se for deg hvordan tre ulike barn vil gå frem for å lære seg å sykle på trehjulssykkel:
- Forsiktige Endre ser på trehjulssykkelen med stor frykt, og det tar ham flere dager før han våger seg opp på den.
- Utadvendte og aktive Line skynder seg bort til trehjulssykkelen, setter seg rett opp, og gir seg ikke før hun mestrer pedalene.
- Lille Kristoffer derimot, blir lett frustrert, og går fra sykkelen når han ikke klarer det på første forsøk. Etter flere dager og mye frustrasjon, begynner han å sykle.
Mange råd til foreldre bygger på et slags «gjennomsnittsbarn», og tar lite hensyn til at barn, akkurat som voksne, er veldig forskjellige.
Lytter vi for mye til denne typen gjennomsnittsråd, kan vi fort få følelsen av at det er oss selv eller barnet det er noe galt med når ikke alt går på skinner.
Les også: Dette enkle trikset styrker barnets lek. Én spesiell setning er viktig
Ulikt temperament
Barn har ulikt temperament helt fra starten av. Til daglig bruker vi gjerne begrepet temperament når noen er hissige av natur.
I faglig sammenheng derimot, brukes temperament om oppførsel eller tendenser som barnet har med seg helt fra fødselen av.
Det kan for eksempel være hvor forsiktig barnet er i nye situasjoner, hvor lett frustrert han blir, hvor sosial han er, hvor sterkt han reagerer på ting, eller hvor mye selvbeherskelse han har.
Kanskje har du et forsiktig barn som trenger tid på å føle seg trygg på nye situasjoner? Eller er barnet ditt en av de som kaster seg ut i det ukjente? Ulike væremåter gjør at vi skaffer oss ulike erfaringer.
Tenk bare hvor forskjellig et forsiktig barn og et utadvendt barn vil oppleve det å begynne på skolen, gå i bursdag, eller å bytte fritidsaktivitet!
Hvis du har et barn som synes vaskelappene klør, kan du kanskje klippe dem av?
Hvis du har et lite B-menneske i huset, kan du kanskje passe på å vekke i ekstra god tid?
Hvis du har et aktivt og utålmodig barn, kan du kanskje la henne få utløp for energien før middagsgjestene kommer?
Hvis du har et barn som blir sliten av mange inntrykk, kan du kanskje være nøye med å legge inn nok pauser i hverdagen?
Alt dette bidrar til å gi barnet en positiv selvfølelse, fordi hun blir akseptert for hvem hun er, og ikke bare det hun gjør.
Ligner barnet ditt på deg eller har hun helt ulikt temperament?
Tenk på: Hvordan møter den forsiktige faren en rastløs datter som elsker nye opplevelser? Hva gjør den sosiale moren som helst vil ha gjester hele tiden, når sønnen har mest behov for å trekke seg tilbake og ha ro hjemme?
Barn er i stadig utvikling
Hvordan vi ser på barnet, påvirker både hvordan vi reagerer på det hun gjør, og hvordan vi svarer henne.
Dette er som regel ikke noe problem, men noen ganger kan barn få uheldige «stempler» som rampeunger eller urokråker. Et sånt stempel eller rolle kan være vanskelig å komme bort fra, og kan forsterke negative tendenser.
Hvis barnet stadig får beskjed om at hun er bråkete, vil hun kunne bli bråkebøtta, både i egne og andres øyne. Da blir det vanskeligere for barnet å utvikle seg i en positiv retning.
Oppfatningen de voksne har om et barn, kan nesten bli enda mer fastlåst enn personlighetstrekkene selv.
Hvis vi ønsker å unngå en slik låst oppfatning, er det viktig å prøve å ha et åpent sinn og forsøke å se hele mennesket, fremfor bare karaktertrekkene vi ikke er så begeistret for.
Barna er i stadig utvikling, akkurat som oss voksne. Forestillingene vi har om hverandre, bør altså være åpne for justeringer.
Tenk på: Hvilke oppfatninger har du om barnet ditt? Tenker du at han eller hun er en skikkelig hissigpropp, eller en liten kranglefant?
Tenk etter: Har barnet ditt samme oppførsel i alle situasjoner, med alle mennesker? Kan det hende det du oppfatter som et trekk hos barnet ditt handler mer om situasjonen barnet er i, enn om barnet selv?
Les også (+): Kan vi be eldstemann være på rommet på kvelden når vi ser på TV?
Jobbe med barnet, ikke mot
Vi voksne må forsøke å oppfatte signalene barnet sender, og tilpasse oss etter dem.
La oss si at barnet ditt er nokså sjenert, og har behov for å utfordres litt for å bli med på leken til de andre barna.
Hvis du kjenner deg igjen i barnets sjenanse, kan det være fristende å skjerme henne fremfor å utfordre, fordi du vet så godt hvordan det kjennes.
Se an barnet ditt
Akkurat som vi ser an været før vi velger yttertøy, vil det å justere seg etter hvert enkelt barn gjøre livet lettere og hyggeligere for alle parter.
Det som fungerer for andre, behøver ikke å fungere for deg og barnet ditt. Her er det bare å prøve og feile. Det er sånn vi utvikler oss, både som foreldre og familie.
Klarer du å få et glimt eller to av deg selv utenifra, samtidig som du klarer å se barnet ditt innenifra, er du allerede på god vei.
