Barn og humor

Derfor skal du fortelle pappavitser til barna

Vitsebokforfatter Lise Dragland elsker å fortelle pappavitser. Humorforsker slår fast at humor ikke er medfødt, og at barn med foreldrene som tuller, vil utvikle egen humor lettere.

HYSTERISK MORSOMT: Vitsebokforfatter Lise Dragland leser morsomheter til stor glede for barna.
HYSTERISK MORSOMT: Vitsebokforfatter Lise Dragland leser morsomheter til stor glede for barna. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

Har du hørt om «pappavitser»? Og hvorfor er humor så viktig for barns utvikling?

Frukthandleren levde et dobbeltliv som tyv.

Helt til han ble tatt på fersken.

– Jeg har alltid vært glad i pappas humor. Som voksen møtte jeg mange menn på jobb som hadde akkurat samme sans for humor som pappa, og som også var fedre. Da forstod jeg at dette er pappavitser, forteller vitsebokforfatter Lise Dragland (33).

Og slik ble altså tanken om å gi ut bøker med pappavitsene til. Dragland begynte å samle på vitsene, og fikk mye hjelp av andre som har vokst opp med morsomme pappaer. Nå har hun gitt ut to bøker med pappavitser og en vitsebok for de minste.

Bøkene med pappavitser, er humor basert på ordspill.

Lise Dragland

Tekstforfatter og har gitt ut flere vitsebøker for barn.

Vitseløve 5 – Pappavitser

Vitseløve 4 – Pappavitser

Hvem i skogen?

Hvem i havet? (kommer i juni)

(Vitsene i teksten er hentet fra disse bøkene)

– Det er en humor som er veldig tilgjengelig for barn. Noen av vitsene mestrer ungene med en gang, og noen må de ha litt hjelp til, ved at vi forklarer den doble bunnen. Bøkene er også illustrert på måter som kan hjelpe barna med å forstå humoren, forklarer Dragland.

Hva er det tristeste dyret i skogen?

Ugla.

Begynner tidlig

Barn begynner med humor tidlig, allerede rundt ettårsalderen, ifølge psykolog og professor emeritus ved NTNU, Sven Svebak, som har forsket på humor i mange år. Og humor er et sammensatt fenomen.

Sven Svebak, professor ved NTNU har forsket på humor i flere år.
Sven Svebak, professor ved NTNU har forsket på humor i flere år. Foto: Privat

Svebak forklarer at humor består av en kognitiv, en sosial og en affektiv (følelsespreget) del. Hos voksne er kanskje så mye som 85% av smil og latter i dagliglivet ikke utløst av humor, men av glede og begeistring. Denne affektive delen av humoren, er minst viktig for å oppnå de gode effektene av humor.

– Små barn leker mye, og latter er en del av leken uten at den trenger å være utrykk for humor. Det er først og fremst evnen til å leke med tanker om tingenes mening, som utløser den subjektive opplevelsen av munterhet, sier Svebak.

Og sans for humor er ikke medfødt, men må oppmuntres, ifølge professoren.

ELSKER PAPPAHUMOR: For Lise Dragland har humoren vært en viktig del av familiefellesskapet.
ELSKER PAPPAHUMOR: For Lise Dragland har humoren vært en viktig del av familiefellesskapet. Foto: Privat

– Barn er ikke avhengige av foreldre som er morsomme, men trenger i så fall oppmuntring fra andre voksne eller jevnaldrende for å utvikle en sans for humor. Men bor dere i et hjem hvor det er greit å tulle litt, er det absolutt en fordel for barnet, sier Svebak.

Tulling gjør trygg

– Ifølge en studie av over 2000 foreldrepar med over 4000 barn, vil barn som vokser opp i et hjem der far og mor tuller litt, kjenne seg tryggere og mer inkludert. I tillegg vil de få større rom til å utvikle egen sans for humor. Om barn får hjelp til å utvikle en vennlig sans for humor, vil det være bra både for å mestre vanskeligheter, skape gode relasjoner, samt for evnen til å ta vare på helsa gjennom livet, fortsetter han.

Les også: Cathrine (34) bestemte seg for å legge vekk fordommene mot gaming – og ble «den kuleste mammaen i galaksen»

For Dragland og familien hun har vokst opp i, er humoren et kjennetegn på familiefellesskapet.

– Når vi spiste frokost sa pappa alltid; «kaviar, eller ka vi ikke har. Leverposteien, eller er den død?» Fremdeles synes vi ordspill er veldig gøy, så i vår familie har det gått sport i å ta ordspill på sparket når vi er samlet. Det er litt slitsomt, og litt gøy, ler hun.

Den lokale brannsjefen ble sykemeldt.

Han var helt utbrent.

Vennlig og fiendtlig humor

Svebak skiller mellom vennlig og fiendtlig humor.

– Mens vennlig humor har en rekke positive effekter, så kan ondskap pakket inn i humor, lett ta form av mobbing.

- Effekten av vennlig humor har vist seg å være større trygghet og tilhørighet, både i arbeids- og privatliv, forteller han.

Dragland har i arbeidet sitt sett hvordan vitsefortelling er positivt for ungene. Hun opplever at når barn får reaksjoner på humoren sin, så hjelper det dem i utvikling av relasjoner, det hjelper dem å forstå hvordan de kan uttrykke seg, og de lærer hva det er greit at er morsomt, og hva som for eksempel tenderer mot mobbing.

Hvem i havet elsker ketchup og sennep?

Jo, sjøpølsa.

LER OG TØYSER: Lise synes det er gøy at treåringen har begynt å forstå at noe er morsomt fordi det ikke passer inn.
LER OG TØYSER: Lise synes det er gøy at treåringen har begynt å forstå at noe er morsomt fordi det ikke passer inn. Foto: Privat

Les også: Test deg selv: Hvilken pappatype er du?

Har babyer humor?

Hva barn ler av, varierer. Svebak understreker at det tidlig er store forskjeller mellom barn i deres utvikling, både mentalt, fysisk og sosialt. Han er tydelig på viktigheten av at barn opplever seg sett og verdsatt ut fra sine forutsetninger.

– Voksne må speile barn gjennom lek, og gjennom å dele deres sans for humor. Det gjelder hele barnestadiet, sier Svebak.

Og, selv om det er lett å tro det motsatte, har ikke babyer utviklet sans for humor, selv om de ler.

– Ofte blander voksne smil og latter med sans for humor. Babyer kan le av å bli kilt, eller de smiler som en reaksjon på god omsorg.

Svebak forklarer at etter baby-stadiet, så utvikles sansen for humor i tett samspill med det barnet opplever som viktig.

– Et eksempel er pottetrening. Det er forklaringen på at småbarn synes promp, tiss og bæsj er morsomt.

Noen typer mat er strengt forbudt i fengsel,

for eksempel rømmegrøt.

Mestringsfølelse

Selv om Draglands egne barn fremdeles er små, har de begynt å jobbe med humoren. Med datteren Åse på tre år leser hun morsomme bøker, og de ler og tøyser mye sammen.

– Hun har forstått at noe kan være morsomt fordi det ikke passer inn, eller fordi det er absurd, som at vi tuller med Bæ, bæ, lille lam, har du noe… kaffe! Med Vebjørn som er baby, handler det om å gjøre humor med ansikt og mimikk, forteller hun.

Hun gleder seg til å lese sine egne vitsebøker sammen med ungene, men har hatt rikelig med muligheter til å teste ut vitsene sine på andre barn.

– Jeg synes det er artig hvordan barn forteller videre en vits de har hørt som de synes er morsom. Og når de får god respons på vitsen, så forteller de den igjen og igjen. Det husker jeg fra jeg var liten også. Ungene opplever mestringsfølelse av å få god respons på en vits, sier forfatteren.

Svebak bekrefter at sansen for humor utvikles gjennom øving, gode rollemodeller som barna kan kopiere, og læring.

Men uten fellesskap, ingen humor.

– Sans for humor følger barnets sosiale utvikling, og har tett sammenheng med barnets erfaringer, spesielt erfaringene med sosialisering. Uten å komme på innsiden av et sosialt fellesskap, utvikler ikke barn sansen for humor, sier han.

Hva spiser spøkelser til frokost?

Bøskiver med spøkepølse.

Les også: «De store spørsmålene meldte seg; Hvem er jeg? Hva vil jeg med livet?»

Lever lengre

Ordtaket En god latter forlenger livet er blitt en floskel, men det er faktisk sant. Folk med humor lever lengre.

– Den store studien av voksne i Nord-Trøndelag (HUNT), har vist at de som skårer høyt på vennlig sans for humor, har redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og infeksjonssykdommer, sier Svebak, som har vært spesielt opptatt av å dokumentere om effekten av vennlig sans for humor gir økt livslengde.

Det er altså mange grunner til å holde latterdøra åpen både hos stor og liten!