Hva gjør vi med barn som er flinke i fotball?

KOMMENTAR:

En 11-åring ble vraket fra elitelaget Kalmar i Sverige (Dagbladet 20. august).

Han fikk ikke interessen før i 11-års alder og gikk på fotballskole en hel uke om sommeren for å lære seg det mest grunnleggende.

Hendelsen førte til en debatt som også nådde våre landegrenser. Igjen sitter en far med sterke følelser. Dype følelser.

Sportssjefen i Kalmar, Svante Samuelsson, forklarte at dette laget var et godt trent 12-lag som ikke kunne ta inn nye på begynnernivå. Det fantes andre klubber som ivaretok bredden. Dette måtte han forklare i en nettdebatt som var dypt følelsesladet.

Hva er det med fotball som vekker så mye harme, så mye sinne og så mye dårlige selvtillit hos barn?

Følsom idrett

Fotball er vennskap. Fotball er opplevelser. Idretten krysser landegrenser, den forstår alle språk. Fotball får frem hele spekteret av følelser. Sorg, sinne, apati, glede, latter og omfavnelser. De største heltene er de som er best i fotball. Og når helten er en av oss, setter de Norge på verdenskartet.

Det er få idretter som vekker så mye følelser som fotball. Det gjelder også breddeidretten. Det gjelder også foreldre som mener for mye. Foreldre som presser sønnene sine til å gå på fotball for «å få venner.» Foreldre som blander seg for mye på fotballtrening. Foreldre som forventer at deres barn skal spille mest.

Blir man født god?

Jeg er selv mor til en aktiv fotballgutt. Som 5-åring troppet han stolt opp på fotballtrening. Han spilte i solskinn og i regn. Til og med snø og kulde bet ikke på ham. Dobbelt lag med ull ble løsningen på kalde vinterdager. Aldri fikk han nok. Aldri sa det stopp. Dette fortsatte år etter år. Time etter time. Han spilte fotball på trening. Fotballakademi hver dag etter skoletid. Fotball i friminuttet. Fotball på fritiden. Fotball i ferien. Fotball hele tiden.

Jeg er mor til en fotballgutt og også jeg har mye følelser.

Hva er det med denne faren, egentlig, og hva pokker er det han sier til sønnen sin?

Det er en illusjon å tro at du kan bli like god som de som har trent år etter år, time etter time og i all slags vær bare etter en ukes sommertrening!

Å bli god handler om hard jobbing, mye egeninnsats og sist men ikke minst: en indre motor som hele tiden driver deg fremover.

Og vet du hva? De aller fleste mislykkes. De aller fleste må gi slipp på drømmen når alt kommer til stykket. De må finne noe annet å drive med. Få seg en utdannelse. Finne seg en vanlig jobb. For de aller fleste ender det faktisk slik. Likevel synes jeg at de som er flinke i fotball i det minste skal få prøve seg. De bør premieres for innsatsen de legger i en sport som uansett vil gi dem sunne verdier, et mål og noe å jobbe for.

Best eller bare gøy? – ja, takk begge deler!

Noen vil bli best, andre spiller bare for gøy. Jeg sier – ja, takk begge deler! Vi må sørge for at tilbudet er tilgjengelig for alle barn og hjelpe dem å finne sin plass, enten de er mindretallet som vil bli best eller majoriteten som spiller for gøy. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, og det tror jeg faktisk barna er flinkere til enn oss voksne.

Denne saken ble første gang publisert 24/08 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.