Barn koster deg dobbelt så mye som du tror

En fersk undersøkelse viser at én av fire foreldre opplever at kostnadene knyttet til det å få barn er høyere enn forventet.

I undersøkelsen, fra Ipsos MMI utført på oppdrag fra DNB, svarer foreldre at de bruker 3 806 kroner i måneden på barna sine.

Men tallet er i realiteten langt høyere. For når vi graver dypere og spør hva de bruker på de enkelte tingene som klær, fritidsaktiviteter, gaver, lommepenger og så videre hopper gjennomsnittsbeløpet opp til 4 400 kroner.

Ser vi på SIFOs referansebudsjett, som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, koster ett barn på 4 år som går i barnehagen og ett på 6 år som går på skolen hele 10 655 kroner i måneden. Altså dobbelt så mye som foreldre tror de bruker.

Reiser er ikke tatt med i det budsjettet. Jo eldre barna blir, jo dyrere blir de i drift. SFO og barnehageutgifter forsvinner, men de erstattes med lommepenger og dyrere vaner, viser undersøkelsen. Det finnes en rekke økonomiske råd som redder småbarnsfamilien.

Velferdssamfunn gir kostnadsboom

Resultatene fra DNB-undersøkelsen viser at jo eldre barn man har, jo høyere er andelen som sier at kostnadene knyttet til det å få barn har vært høyere enn forventet. Det kan derfor se ut som om vi blir mer overrasket over kostnadene knyttet til det å ha større barn, enn det å ha små barn. Barna blir større og krever dyrere gaver, sportsutstyr og klær. I tillegg kommer også pengene barna får til eget bruk hver måned.

Innhugg i økonomien

- Det er lett å underrapportere hva barn koster fordi man kanskje bare regner på det man kjøper direkte til barnet. Men de har også sin del av utgiftspostene når det gjelder mat, ferier, møbler - ja til og med størrelsen på boligen. Jeg regner med at ingen nybakte foreldre forventer at de vil spare penger på å få barn. Mange vil nok oppleve at enkelte prioriteringer kommer av seg selv, sånn som færre utenlandsturer og mindre restaurantbesøk. Men det er fort gjort å bruke disse summene på «redebygging» og den nye «familiebilen», sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

- Barn gjør et stort innhugg i økonomien. Når foreldre stiller så høye krav til standard, er prisen for mange at man må gi jernet på jobb for å finansiere dette. Det spørs om ikke barna ville satt større pris på mindre stressede foreldre og heller en litt mindre fancy bil og bolig, sier Warloe.

Slik kan du spare penger på barnebursdagen.

Lag et budsjett

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, sier at vi svarer i blinde på hvor mye vi bruker på barna, fordi vi har for dårlig oversikt over økonomien.

- I tillegg tenker vi ikke på alle kostnadene som følger med det å få barn. Vi tenker gjerne ikke på hvor mye barna spiser for, at de allerede har vokst ut av de nye klærne og skoene du kjøpte i fjor, at skiene er for korte, at SFO og barnehage koster, feriene som blir dyrere og alle fritidsaktivitetene som koster. For å få bedre oversikt kan det være lurt å lage et budsjett.

Tøffere kjøpepress

Undersøkelsen peker på hvordan samfunnet i dag er endret, og hvordan det har bidratt til at ungdom i mye større grad eksponeres både for teknologiske nyvinninger og nye motetrender i dag.

- Vi lever i et velferdssamfunn hvor de aller fleste har bedre råd enn før. Samfunnet vårt kjennetegnes av lav rente, god lønnsøkning og med mange i arbeid. Derfor har vi mer penger til å kjøpe ting, og gjerne til barna, sier Silje Sandmæl.

- Hovedårsaken til at barn blir dyrere med årene er nok fordi kravene blir større og kjøpepresset tøffere. Det voksende forbrukersamfunnet påvirker i stor grad pengesekken og kravene fra dagens unge. Mens det før kun var trender innenfor mote, er det også nå trender innenfor teknologi.Du kan kle små barn med hva som helst, mens i tenårene blir de mer kresne. Jeg tror nok også flere kjenner på merkepresset. Dyre merkejakker som koster flere tusen kroner står høyt på ønskelisten for mange. For noen foreldre er det helt uaktuelt å kjøpe en så dyr jakke, mens andre har råd til det. Spørsmålet er om du bør kjøpe en så dyr jakke selv om du har råd til det? Argumentet kan selvsagt være at jakken holder i mange år, men gjør den det? Moten forandrer seg fort og det som er på moten i år kan være utdatert neste år.

Pengegalopp

- Sammenliknet med for bare 10-15 år siden, så har vi også fått inn nye og til dels dyre poster i familiebudsjettet. Smarttelefoner, mac'er og nettbrett er allemannseie. Og etterhvert som barna vokser til, så skal de gjerne ha hver sin. Økende velstandsnivå gjør at flere foreldre har råd til å gi denne type utstyr til barna sine. Det er nok med på å forsterke følelsen av at dette er noe man må henge med på - alle i klassen har jo smarttelefon. Ellers er det en trend i samfunnet at vi skal ha det utstyret som proffene har. En slags prestasjonskultur der utstyret er en viktig faktor. Det være seg de rette skiene, den rette sykkelen eller det rette utstyret på kjøkkenet. Det er klart at våre håpefulle også skal få det beste utgangspunktet, sier Christine Warloe.

Hele 88 prosent av svarene i undersøkelsen mener at det generelt er et stort kjøpepress blant barn og unge. Andelen som mener med dette har økt med hele ti prosentpoeng bare siden 2008.

Mange foreldre frykter at barna ikke får kjøpt seg bolig når de blir voksne. Du må spare 1400 kroner i måneden for å hjelpe dem med egenkapitalen.

Høyt forbruk

- For barnefamilier er dette en utfordring. Man havner fort i en kryssild mellom det å begrense forbruket til barna og ønsket om at de skal henge med og bli sosialt akseptert. Den siste veier nok ofte for tungt. Resultatet er at barna kan få et usunt forhold til pengebruk som kan forplante seg videre også når de blir gamle nok til å flytte ut. Mange kan ende opp med å måtte fortsette overføringene til barna lenge etter de har flyttet ut. De har rett og slett vendt seg til et for høyt forbruk, sier Warloe.

Foreldrene må sette grenser

- Jeg mener at foreldre i større grad må sette grenser. Hvis barna ønsker seg det kuleste og hippeste må de selv spare til det, sier Sandmæl.

- Skal poden ha et dyrt klesplagg mener jeg det er sunt at det inngås et spleiselag. Å spare til noe man har lyst på er en god lærdom. Tålmodighet er også et viktig stikkord. Etter jul kommer ofte vinterjakker på salg, i tillegg får du kjøpt mye brukt på nettet.

Tenåringssjefen råder

- Hva sier det om samfunnet når vi bruker 120 000 kroner i året på barna?

- Det er flere tegn som peker i retning av at mange foreldre har vært litt for flinke å sy disse berømte putene under barnas armer. TV2s «Ingen kjære mor» og NRKs serie "Teenage Boss" gir oss innblikk i hvilke problemer mange foreldre står overfor. En av fellesnevnerne er at foreldre har vært for dårlige til å sette grenser og sørge for at barna tar et større ansvar for egen økonomi etter hvert som de vokser til. Det at foreldre går med på å vise frem problemene på tv-skjermen tolker jeg som et desperat forsøk på å stake ut en ny kurs for barna sine når det gjelder holdning til forbruk og det å jobbe for pengene, sier Christine Warloe.

Bli selvstendige

Hun mener at foreldre har mye å tjene på å lære barna måtehold og verdien av å spare. Enkle knep som lommepengeordning og å oppfordre barna til å ta en ekstrajobb er ting man kan gjøre for at de gradvis skal skjønne at penger ikke kommer av seg selv. Foreldre har mye å tjene på at barna blir økonomiske selvstendige. At de 120 000 - eller hvor mye vi bruker - får en gradvis slutt når barna flytter hjemmefra. Hvis man som foreldre ikke har tatt tak i disse tingen kan man fort ende opp med støtte barna økonomisk langt opp i voksenalder. Egen pensjonssparing, som er viktig for mange, kan fort ryke fordi utgiftene til barna aldri tar slutt, sier Warloe.

Slik unngår du bortskjemte barn:

Slik kan en barnefamilie spare penger:

• Bolig: En av de desidert største postene i budsjettene. Kanskje skal man gå for et rimeligere rekkehus i stedet for eneboligen man har sett for seg. Rimeligere bolig vil skape større romslighet i økonomien.
• Bil: Koster fort fra 3000 kroner i måneden og oppover (inklusive verditap). Jo dyrere bil, jo dyrere er det å drifte den. Sats på rimelige merker og prøv å klare dere med én bil.
• Mat: Stikkordet her er å ha en middagsplan med mat som lages fra grunnen, og storhandle én gang i uken. Det finnes mange ukeplaner for middager. Småhandlig er dyrt. Haster du innom butikken etter jobb for å handle middag, ender du gjerne opp med mer enn planlagt.
• Aktiviteter: - En trebarnsfamilie jeg kjenner dro på weekendtur til Norefjell, og mor sa at de hadde med seg 25 par sko i bilen! Alle hadde hvert sitt par slalomstøvler, innesko, pensko, skøyter og vintersko. Og minste barnet var 3 år! Her blinker det økonomiske varsellamper i alle retninger. Må en treåring stå slalom? Må man dra på Norefjell for å nyte vinteren? Å legge listen lavere gjør at vi kan spare store summer, sier Christine Warloe.

Med noen enkle grep kan du spare tusenlapper i hverdagen:

La barna bestemme - litt

Silje Sandmæl understreker at med en matplan for uka blir det mindre kasting av mat. I Norge kastes 25 prosent av all innkjøpt mat. Det er dårlig for økonomien og miljøet.

- Hjemme hos oss er gjerne kjøleskapet skrapet før jeg går i butikken. At vi er uten melk en dag eller to overlever vi fint. En annen positiv ting med en matplan er også at alle er med på å bestemme menyen, maten blir mer variert og alle spiser det de får. Barn er gjerne glad i forutsigbarhet så legg gjerne inn faste fiske-, kylling- og kjøttdager og gjerne noe kos i helgene. Det sies at barn gjerne må smake ting 15 ganger før de liker det. Altså, med en mer variert meny vil kanskje barnet ditt begynne å like mer enn de tre P'ene (Pasta, Pizza, Pølser).

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Så mye bruker vi i måneden på mat.

Alt du trenger å vite om familieøkonomi

Så viktig er barnetrygden

Økonomisk sans går i arv