14 kule eksperimenter barna vil elske

14 morsomme og enkle kjemiforsøk for barn

Kule eksperimenter for barna! Eksperimentet kan gjøres både i barnehagen og hjemme.

EKSPERIMENTER FOR BARN: Det finnes mange kule eksperimenter å gjøre for barn. Forsøk med vann, lag en vulkan eller lag samarbeidsoppgaver for barna.
EKSPERIMENTER FOR BARN: Det finnes mange kule eksperimenter å gjøre for barn. Forsøk med vann, lag en vulkan eller lag samarbeidsoppgaver for barna. Foto: FOTO: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Spidd en potet med sugerør, brett et egg - og andre morsomme fysikkeksperimenter du kan prøve hjemme sammen med barna. Du trenger ikke annet enn ting og tang du vanligvis har i kjøkkenskapene for å gjennomføre kule eksperimenter for barn.

Eksperimentene er anbefalt for barn fra ca fem år av fysiker Andreas Wahl, kjent fra blant annet tv-programmet Lyngbø og Hærlands Big Bang på NRK.

Alle naturfaglige eksperimenter er beskrevet nærmere i boka "Nært, sært og spekakulært - 63 naturfaglige triks og eksperimenter".

NB! Husk at du ikke lar barna prøve dette alene.

1. Appelsinflammekaster

Skrell en appelsin, finn en passe stor bit av skallet, hold det nær et stearinlys og brett det i to slik at spruten fra skallet treffer flammen. Væsken som spruter ut av appelsinskallet heter limonen og gjør at appelsinen lukter appelsin.

Limonen er et hydrokarbon, akkurat som oljen vi henter opp fra Nordsjøen. Hydrokarboner brenner godt om de får tilførsel av oksygen. Når du lager en spray av bitte små limonendråper, får de rikelig med oksygen og brenner effektfullt.

Les også: Slik lager dere hjemmelaget fuglemat

2. Spidd en potet

Er det mulig å spidde en rå potet med et vanlig sugerør uten å knekke det? Jepp!

Hold poteten i din venstre hånd med et godt grep, men sørg for at minst halve poteten stikker ut på høyre side. Grip sugerøret med høyre hånd slik du ville grepet hanken på en bærepose.

Og så: Legg tommelen over toppen av sugerøret slik at det blir helt tett. Løft høyre hånd med sugerøret og spidd poteten i en rask og jevn bevegelse nedover, som om du ville sette en kniv i bordet. Prøv å treffe i kanten, der poteten ikke er så tykk. Hvis du har gjort det riktig, skal du nå ha spiddet poteten. Hemmeligheten ligger i at du forsegler sugerøret med tommelen. Når lufta er fanget inne i sugerøret, vil trykket øke når du spidder poteten.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

Les også: Morsomme leker til lange bilturer

3. Lureflaska

Stikk 10-15 hull med tegnestift eller nål i den nederste delen av en tom plastflaske, gjerne en av litt tykk plast. Fyll flaska med vann og vær rask til å skru korken godt på før vannet renner ut av hullene. Sett den fra deg i kjøleskapet og vent på at noen kommer for å ta seg en slurk.

Tyngdekraften trekker vannet nedover mot jorda. Derfor renner det ut av hullene nederst i flaska når den er åpen. Når korken skrus igjen, stopper vannet å renne fordi det ikke kommer mer luft inn i flaska.

4. Egg i flaske

Skrell et og fukt det slik at det sklir lett. Sett et kakelys på toppen av egget og tenn på. Hold en vannkaraffel opp ned og mens du fører egget (med lyset først) opp i karaffelen til det stopper opp.

Når lyset slukner kan du slippe egget, se det passere den trange åpningen og inn i flaska. Kakelyset varmer opp lufta i karaffelen. Varm luft tar større plass enn kald luft. Når lyset har brukt opp oksygenet i karaffelen, slukner det, og lufta kjøles langsomt ned igjen. Siden kald luft tar mindre plass, suges egget inn i karaffelen.

En versjon av dette eksperimentet er å putte en brennende bit av et avispaspir i karaffelen før du setter egget på toppen. Vil du få egget ut igjen? Hold karaffelen slik at egget faller ned mot åpningen og blås inn for å skape overtrykk på innsiden.

Les også: Slik presser dere blomster

5. Glassbytte

To små glass står på borden foran deg. Det ene er fylt med vann, det andre med jus (eple, drue eller tranebær). Prøv å få innholdet i glassene til å bytte plass. Det eneste tillatte hjelpemiddel er et kredittkort.

Fyll de to glassene til randen - det ene med vann, det andre med jus. Plasser plastkortet på jusglasset og hold det fast mens du vender glass og kort opp ned. Sett det forsiktig ned oppå vannglasset slik at glassene nå står mot hverandre med plastkortet i midten.

Skyv plastkortet forsiktig til siden til du ser at jusen begynner å renne ned i vannglasset. En åpning på en millimeter eller to holder. Etter rundt 30 minutter er utfordringen løst. Jusglasset inneholder nå vann.

Jus veier mer enn vann og renner derfor ned når kortet skyves til siden. Vannet flyter opp i det øverste glasset.

6. Tetthetssøylen

Du har sikkert sett at matolje legger seg på toppen av vannet når du lager mat. Det skyldes at olje veier mindre enn vann. Dette prinsippet kan brukes til å lage en fargerik søyle av ting du har på kjøkkenet, for eksempel honning, sirup, oppvaskmiddel, vann, matolje, sprit og lampeolje.

Bruk konditorfarge til å farge de fargeløse ingrediensene.

Start med å fylle et høyt glass med et par centimeter av hver væske, i den rekkefølgen de står listet opp. Sørg for at du heller langsomt og i midten av glasset, slik at det ikke blir hengende noe på kantene.

Nyt synet av hele syv væsker som flyter oppå hverandre. Noen av væskene vil ikke blande seg fordi de frastøter hverandre, som for eksempel vann og olje. Andre blander seg ikke fordi de flyter langsomt.

Etter en stund vil noen av væskene likevel blandes. Kanskje noen bytter plass?

Les også: Fire nye måter å perle på

7. Maisgrøt

Hva om det fantes et stoff som var både fast og flytende på samme tid? Du kan lage en slik væske ved hjelp av maismel/maizena som du heller i en bolle.

Tilsett vann mens du rører til du får en konsistens omtrent som en tykk vaffelrøre. Blandingen er riktig når det går lettere å røre langsomt enn fort. Prøv å røre i blandingen med en finger.

Start veldig rolig og øk farten etter hvert. Hva skjer?

Slå hardt ned i blandingen med fingrene eller hele knyttneven. Prøv å plukke opp en klump av blandingen og kna den i hendene. Hva hender når du stopper å kna?

Maizena-grøten hører til en gruppe blandinger som kalles ikkenewtonske væsker. De har den egenskapen at de endrer hvor flytende de er når de blir utsatt for ytre krefter. Maizena og vann er den enkleste formen, mer avanserte varianter er forsøkt brukt i skuddsikre vester.

8. Gå i søvne - våken

Har muskler hukommelse? Still deg i en døråpning. Press armene utover mot dørkarmen, med håndbaken mot karmen. Press alt du klarer i 30 sekunder.

Ta et skritt frem og slapp helt av i armene. Du vil antageligvis oppleve at armene dine beveger seg til siden og oppover helt av seg selv. De kjennes veldig lette.

Musklene i armene dine tilpasser seg situasjonen der de har en fast motstand, og når den forsvinner, tar det litt tid før de klarer å omstille seg.

Les også: Slik drypper du lys med barn

9. Nakent egg

Hva skjer med et egg om du kler av det skallet uten å koke dem først?

Vask et egget med såpe og skyll av. Legg det i et glass og fyll opp med klar eddik til hele egget er dekket. La det stå i ett døgn.

Hell av eddiken og erstatt den med ny eddik. La det stå slik i to eller flere dager til skallet er helt oppløst.

Hell eddiken forsiktig av og skyll egget forsiktig i vann.

Se på egget, kjenn på det og gjennomlys det. Du har laget et nakent egg!

Eddiken reagerer kjemisk med eggeskallet ved å bryte kalsiumkarbonatet opp i kalsium og karbonat. Kalsiumionene flyter rundt i eddiken, mens karbonatet reagerer med oksygenet i eddiken og lager CO2. Dersom du lar egget reagere med karbondioksidet i lufta, vil skallet begynne å herde igjen.

10. Brett et egg

Vask et ukokt egg med såpe og vann.

Bruk en nål eller en annen skarp gjenstand til å stikke hull i egget i begge ender. Hullet bør være 3-5 millimeter i diameter. Bruk nåla til å ødelegge eggeplomma og lage «eggerøre» inni egget ved å stikke og røre gjennom hullene.

Legg leppene rundt det ene hullet og blås kraftig slik at eggerøra kommer ut av det andre. Legg det nå tomme egget i eddik og følg punktene fra forrige eksperiment til du sitter igjen med en tynn membran.

Skyll egget i vann og la det renne av. Blås egget opp gjennom ett av hullene.

Brett så egget i to, og fortsett å brette egget til det er blitt til en liten ball. Kast den lille ballen frem og tilbake mellom hendene dine, og egget vil med litt tålmodighet finne tilbake til sin opprinnelige form.

Pudre membranen med litt talkum (både utenpå og inni) for hindre at den tørker ut og sprekker opp.

Les også: Oppskrift på tipi-telt til barna

11. Dansende rosiner

Hell Farris i et glass og slipp oppi noen rosiner. Vent litt. Se hva som skjer.

Boblene i Farris er karbondioksidgass (CO2). De stiger mot overflata fordi de er lettere enn vann. Rosinene synker til bunns fordi de er tyngre enn vann.

Hvis du nå ser nærmere på rosinene i Farrisen, vil du se at gassboblene setter seg fast på rosinene. Og fordi rosinene er skrukkete, kan det feste seg mange gassbobler.

Når mange nok av de lette boblene har festet seg, klarer de å løfte rosinene til overflata. Der slippes boblene fri, og rosinen daler ned igjen. Slik danser rosinene opp og ned så lenge det er futt igjen i Farrisen.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

Les også: Slik lager dere hjemmelaget kritt

12. Svevende såpebobler

Hell en flaske med eddik i en beholder, for eksempel i en stor glassbolle eller i oppvaskkummen, og strø over litt natron eller bakepulver. La det stå til brusingen avtar.

Blås såpebobler forsiktig over beholderen (ikke ned i den) og se dem sveve på et lag av usynlig gass.

Når du blander eddik og natron/bakepulver, skjer det en kjemisk reaksjon som produserer karbondioksid (CO2). Denne gassen har større tetthet enn luft og blir derfor liggende under lufta, men over væsken. Den veier mer enn lufta.

Når du blåser såpebobler over beholderen, blir en del av dem liggende på en liten sjø av tung CO2-gass. Hvis det dannes for mye gass, vil såpeboblene sveve kort og dyttes utover kantene av beholderen.

Prøv å bruke en øse til rolig å øse CO2 ut av beholderen og se hvordan boblene synker. Dette eksperimentet er følsomt for vind, så pass på at det ikke er for mye trekk.

13. Kokende vann til snø

Dette er et perfekt eksperiment for de som kjeder seg innendørs når det er veldig kaldt ute, altså mer enn 15 minusgrader.

Hell kokende varmt vann fra vannkokeren over i en kaffekopp og ta den med ut. Kast innholdet i koppen i været med en stor bevegelse. Prøv å spre vannet så godt du kan. Se snøen som faller.

Fordi det varme vannet er så nær koketemperatur, skal det ikke mye til for å spre det i mange små dråper som fordamper lett. Denne dampen fryser og blir til snøen du ser dale ned.

Dette er omtrent den samme metoden som brukes til å lage kunstig snø i skianlegg.

Les også: Morsom lek lærer barna geografi

14. Psykedelisk melk

Hell nok melk på tallerkenen til at det dekker bunnen. La melka stå i ro i noen minutter.

Drypp dråper med konditorfarger i nærheten av sentrum av tallerkenen (ikke helt i midten).

Ta litt såpe på tuppen av en q-tips og dypp den midt mellom fargeprikkene. Hold den der mens du ser hva som skjer. Løft Q-tipsen og se at reaksjonen fortsetter en stund til.

Ta litt såpe på den andre enden av q-tipsen og dypp den et annet sted i melka. Fargedråpene blander seg ikke spesielt godt i melka, men blir liggende i et lite område.

Melk har overflatespenning omtrent som vann fordi den består av vann, men den består også av vitaminer, mineraler, proteiner og fett.

Når du tilsetter såpe, brytes båndene som holder disse fordelt i melka. Resultatet er at protein- og fettmolekylene vender på seg i alle retninger. Vanligvis kan du ikke se dette, men fordi du har tilsatt farge, dyttes fargemolekylene hit og dit.