- Å leve med en som er deprimert er som å leve med en som brygger på en kraftig influensa - hver dag

Tenk deg at du brygger på en kraftig influensa. Kroppen føles utslitt, og du har bare lyst til at dagen skal være over så du kan gå og legge deg. Du har verken overskudd, energi eller glede å gi til barna dine, men vil helst være i fred. Kanskje er du irritabel.

- Å leve med en som er deprimert er som å leve med en som brygger på en kraftig influensa - hver dag, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Matthet. Mangel på energi. Tristhet og nedstemthet. Ingenting vekker glede eller begeistring, og alt virker håpløst og tungt. Mamma er syk i følelsene.

En depresjon rammer ifølge Folkehelseinstituttet til enhver tid mellom seks og tolv prosent av alle nordmenn, og betydelig flere rammes en eller annen gang i livet. Mange har barn i alle aldre som fremdeles bor hjemme når det skjer.

- Når foreldre blir deprimerte, blir de følelsesmessig mindre tilgjengelige for barna. De fremstår som uinteressert. Når barna snakker til dem er de ikke helt tilstede, det er vanskelig for barna å få skikkelig kontakt med dem,  sier Gerhardsen.

Deprimerte foreldre klarer ofte ikke å speile entusiasmen og gleden barna har.

- Det fører gjerne til at barna tenker at mamma eller pappa ikke er interessert i dem, noe som gjør at de blir intenst opptatt av å fange forelderens oppmerksomhet. Noen med mas, noen ved å prøve og være ekstra glade selv, forteller Gerhardsen.

Preger barns liv

Først for om lag fem år siden ble helsearbeidere pålagt å undersøke hvordan barna til psykisk syke har det.

- Det er ingen tvil om at alvorlig psykisk sykdom preger barns liv på en negativ måte. Men en depresjon kan være så mangt, det er mange ulike grader av depresjon, sier førsteamanuensis i psykologi ved Universitet i Bergen, Helge Holgersen.

Som foreldre opplever de fleste å ha perioder med lite søvn, mye stress og en følelse av utilstrekkelighet. En depresjon kommer ofte snikende - en vedvarende følelse av nedstemthet.

- Diagnosen depresjon kan innebære alt fra at man føler seg kraftløs, mindreverdig, har negative tanker rundt seg selv, trøtthet og søvnproblemer til at man er sengeliggende store deler av døgnet og fullstendig hjelpetrengende. Så jeg velger å omtale den lettere depresjonen, som nok er den mest vanlige å oppleve hos folk flest, sier Holgersen.

Foreldre gir det siste de har til barna

Psykologen sier at man som mor kan føle seg sårbar og sliten, som ofte følger med en lettere depresjon, men allikevel være en like god omsorgsperson for barna sine.

- Jeg tror at man som forelder alltid vil gi det siste man har til barna sine - mens for eksempel partneren og andre relasjoner får merke mer til depresjonens virkninger i form av tilbaketrekning emosjonelt og lite sexlyst. En deprimert mor vil kunne ta ut sine siste krefter i møte med barna, ved å smile og leke med dem, og vise dem omsorg. Men det koster mye mer enn vanlig. Gleden og vitaliteten er borte, og da er det tungt å skulle finne det frem - men heldigvis er det ofte slik at barna er de som bringer inn vitalitet og glede i den tunge tiden, sier han.

Han påpeker at det ikke er slik at man er tung hele tiden, det vil ved en lettere depresjon være lysglimt i løpet av et døgn - og for mødre er det gjerne barna som skaper disse lystbetonte øyeblikkene.

Han anbefaler foreldre å ta en depresjon på alvor og få hjelp for å unngå at depresjonen blir dypere.

- Deprimerte foreldres største utfordring ligger i det å håndtere barn som tester grenser. Tenåringer spesielt, men også mindre barn med krevende atferd vil være tøft for en mor som føler seg sårbar og sliten. Det er nok lettere å trekke seg ut av kampene, og unngå konfliktene fordi man ikke orker å stå i det, sier Holgersen.

Kan ikke skjule en depresjon

Elisabeth Gerhardsen mener en deprimert forelder uansett vil virke uengasjert selv om man elsker barnet sitt. Og ifølge psykologen er man veldig naiv om man tror at man kan skjule slike sinnstemninger for barna sine.

- Bare ved å se på ryggen til moren din vet du hvilket humør hun er i. Det samme kan barna våre med oss. Det gjelder i alle situasjoner - om man er sint, trist, bekymret, glad, oppspilt, spent eller redd. Kroppsspråket vårt avslører oss, og spesielt barn er sensitive for hvordan vi har det, sier hun.

Når barnet ikke oppnår å vekke ordentlig interesse hos forelderen, er det nærliggende å tenke at det er hun eller han selv det er noe galt med. Barn måler hvor interessant det selv er ut i fra hvor interessert mor eller far er i barnet, både hvor ekte kontakten er, hvordan man lytter til barnet, eller ser på det barnet viser fram.

- Dette går utover barnets selvfølelse over tid. Hvis det stadig føles som mamma eller pappa helst vil komme seg unna og ikke har lyst til å være sammen med deg, da opplever man seg raskt som brysom og lite viktig, forklarer Gerhardsen.

Den fine småpraten forsvinner

Hun påpeker også at man som deprimert ikke lenger stimulerer barnet like mye. Tidligere tok man kanskje initiativ til tur i skogen med kakao, bake boller eller et museumsbesøk. Nå har man nok med å holde seg flytende gjennom dagen - man klarer det mest nødvendige, men ikke det lille ekstra som man gjorde før depresjonen.

- Det handler like mye om småpraten på bussen og ellers i hverdagen, at man viser barnet verden, skaper entusiasme for alt det som er rundt oss - den praten blir borte. Man orker ikke fordi man er vendt innover i stedet for utover, sier hun.

Resultatet er ofte at barnet vender seg mot den andre forelderen som ikke er deprimert, noe som kan oppleves som sårt og urettferdig for den deprimerte. Spesielt når man er på bedringens vei.

- Barnet vil foretrekke den forelderen som kommer med tydelige tilbakemeldinger, som er tilstede, som viser glede og som samtidig setter klare grenser, sier Gerhardsen.

Det handler også om at det blir vanskelig for barnet å få bekreftelse i form av positive tilbakemeldinger når det oppfører seg greit eller gjør noe bra fra den som er deprimert. Ofte vil barnet selv bli mer irritabelt og kjekle mer med sine søsken. Det samme merker alle foreldre, at det er de dagene man er utafor og i dårlig form at barna virkelig slår seg vrange - fordi vårt overskudd ikke er der og styrer ting den positive veien.

Ingen velger å bli deprimert

- Jeg vet at mange foreldre føler seg truffet nå og får dårlig samvittighet, og da er det viktig å si at ingen velger å bli deprimerte, men alle kan velge å få hjelp. Det er alle foreldres ansvar å være klar over at deres tilstand påvirker barna, og at dette er en tilstand man kan hjelpes ut av, sier Gerhardsen.

Hun minner på at man ved å bruke kroppskontakt kan bøte på noe av den manglende entusiasmen for barnet - å stryke over kinnet, å sitte inntil i sofaen og holde rundt skulderen til barnet mens det ser på tv. Det viser at selv om du virker matt, så ønsker du å være nær barnet. Det øker følelsen av å være ønsket og elsket.

Det er også viktig å bruke de nære rundt familien til hjelp. Fortell at du har det tungt, og at du trenger hjelp til å skape hyggelige stunder med barna.

La barna være sammen med besteforeldrene og oppleve deres entusiasme og interesse, eller få oppleve positiv oppmerksomhet av gode naboer og venner. Velg gjerne mennesker som barnet allerede har en god relasjon til, for det betyr mer for barnets selvfølelse enn at det er en fremmed som leies inn for å ta det med på tur.

- Det kan føles håpløst, men det er mulig å komme ut av depresjoner. Jo raskere man får hjelp, jo raskere kommer man seg tilbake igjen. Noen depresjoner går over av seg selv, men mange kan også bare bli dypere og uhåndterlige, det er derfor ingen god idé å vente og se. Ta kontakt med fastlegen din, helsestasjonen eller andre helsetilbud når du merker at nedstemtheten har bitt seg fast, særlig hvis du samtidig skal ta vare på barn, avslutter hun.

Denne saken ble første gang publisert 08/04 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.