Banning hos barn:
Dette bør du gjøre hvis barnet banner
Barn lærer ved å repetere og herme språk. – Så når de ytrer stygge ord så vet vi for sikkert at det er fordi de har hørt dem bli ytret av andre, sier ekspert.
Plutselig skjer det. Ut fra ditt elskede barns munn kommer de første ordentlig stygge glosene.
"Hvor i huleste kom det fra?", spør du deg selv og står tilbake i uvisshet om hvordan situasjonen bør håndteres.
For hva bør man gjøre og si når barnet har oppdaget banneordenes verden?
Lærer ved å herme
– Banning har nok alltid vært vært en del av språket og er jo et uttrykk for sterke følelser. Og for å få fram de sterke følelsene, må det handle om noe vi bryr oss om, enten det er noe vi er glad i, noe vi er redd for eller avskyr.
Det sier professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, Ruth Eldbjørg Vatvedt Fjeld.
Hun forklarer videre at banning derfor ofte handler om de gode eller onde maktene, som for eksempel Gud eller fanden.
– Barns første banning handler jo også om det de faktisk forstår og kjenner til, som"bæsj", "promp" og "piss". Først noe seinere kommer ord som "herregud" eller "faen", som jo er ord de ikke kan forstå innholdet i, men har hørt andre si, sier Fjeld.
Professoren forteller at banneordene aldri kommer ut av barnets munn av seg selv helt uten videre.
– Er det noe vi vet så er det at barn lærer ved å repetere og herme språk. Så når de ytrer stygge ord så vet vi for sikkert at det er fordi de har hørt dem bli ytret av andre, ofte foreldrene, sier Fjeld og fortsetter:
– Foreldre fort kan komme med et lite kraftuttrykk eller to i en stresset stund, uten å tenke særlig over det. Da er barna raske på å plukke det opp.
Les også: Hvor mye skrik og krangel er normalt i en familie?
Ikke akseptert
Professoren minner om at banning kan være så mangt, og at det finnes mange uttrykk som er pyntet på, som for eksempel uttrykket “inni granskauen”.
– Du kan derfor med fordel reflektere litt rundt hvordan du selv eventuelt banner og bruker slike uttrykk selv, og velge litt "penere” banneord, råder Fjeld.
Ulike familier har også ulike "regler" når det kommer til banning, noe som kan komme tydelig frem i en barnehagegruppe eller skoleklasse.
– Det kan være fryktelig vanskelig å håndtere dette, med mange barn fra ulike miljøer og bakgrunner, sier hun og fortsetter:
– Noen kommer fra hjem hvor det ikke finnes restriksjoner for banning og der foreldrene ikke synes det gjør noenting. Dette kan være vanskelig i møte med barn som har helt andre regler hjemme.
Hun mener det uansett ikke regnes som akseptert å banne.
– Det er ingen god måte å komme seg opp og frem på. Dette kan man forklare barna på samme måte som man lærer bort andre sosiale regler, sier professoren.
– Blitt mer vanlig
I dette får hun støtte fra Anne Nielsen, utdannet førskolelærer og psykosynteseterapeut.
– Et stygt språk med mange skjellsord forsurer klimaet i barnehagen og i klasserommet, og skaper en negativ stemning som kan føles utrygg for mange barn, mener Nielsen.
Hun har jobbet med barn med spesielle behov og som SFO-leder, og har også skrevet bøkene Det er du som er voksen. Om å lykkes i foreldrerollen og Hverdagslykke: Hvordan unngå 7 feilgrep i moderne barneoppdragelse og utdanning.
– Foreldre vil gjerne at barna skal snakke fint og ordentlig til hverandre, men bruk av nedsettende skjellsord er blitt mer vanlig de siste årene, sier hun og fortsetter:
– Jeg har møtt mange bekymrede skoleledere som opplever at dagens foreldre er for utydelige på hvordan man kan si fra om ting man ikke liker på en god måte. De observerer at barna bruker mye stygt språk som man tidligere ville slått ned på, sier Nielsen.
Les også (+): Foreldretabben «alle» gjør: – Det gir ikke mening for barnet
Tafatte foreldre
Etter Nielsens mening er dagens foreldre for tafatte med tanke på å sette grenser for barna.
– Av redsel for å virke moralistiske, godtar de for mye. En utbredt bruk av skjellsord og banneord i en gruppe skaper ikke en god omgangstone, for å trives og føle seg respektert. Det skaper mistrivsel både for barn og voksne, sier hun.
Nielsen mener det er et verdispørsmål, og at mangelen på folkeskikk følger med til sosiale medier og også utløser nettmobbing.
– Mange unge kaller hverandre hore, homo eller rasistiske utrykk for å «snakke hverandre ned». Det virker som det har blitt normaliserte ord, som er godtatt å bruke. Men ønsker vi at barna skal forbanne hverandre og bruke ord som "hore" og "jævla kødd" som en del av sin omgangsform?, spør hun.
Nielsen mener det kan ligge en vond intensjon bak selv om vi ikke lenger mener at bruk av skjellsord er syndig:
– Å forbanne noen betyr at du vil den andre vondt, selv om du ikke er det bevisst. Det følger en negativ energi med en slik omgangstone.
– Si tydelig ifra
Tradisjonell norsk banning er fra gammelt av knyttet til det religiøse, og viser til onde makter med uttrykk som "faen" og "helvete" som de aller mest typiske norske banneordene.
Gjennom påvirkning fra engelsk har også banneord fra sex og avføring kommet inn, som "fuck" og "shit".
Også blasfemiske, homofobiske, rasistiske og sexistiske uttrykk kan oppleves som krenkende.
– Ord som "drittsekk" og "kødd" er kraftige skjellsord, som foreldre ikke bør godta at barna bruker, mener Nielsen, og fortsetter:
– Jeg mener ikke at man skal straffe barna, men si tydelig fra at man ikke godtar at de bruker tabuord eller nedsettende skjellsord. Det er bedre å lære barna andre måter å utrykke sinne på. Hva er det de egentlig prøver å utrykke? Hva har de behov for?, spør Nielsen.
Terapeuten forteller at tidsånden er i ferd med å svinge, og at mange av dagens foreldre ønsker å være tydeligere, men strever med det.
– De vet ikke helt hvor de skal sette grensene, sier hun.
– Lat som ingenting
Fjeld har følgende råd når det kommer til hvordan man bør reagere på banning fra barnet:
– Overhør det og ikke begynn å le eller kjefte. Det å få en reaksjon virker bekreftende, så det å overhøre vil gjøre at banningen mister sin virkning.
Professoren bekrefter likevel det mange av oss vet veldig godt: At det er fort gjort å le når en to-åring plutselig smeller til med et skikkelig banneord.
– Men da blir det plutselig veldig gøy å fortsette, og barnet vil skjønne språkets makt. Så det å late som ingenting er det beste, slår Fjeld fast.
Hvis et barn gjentar banningen igjen og igjen for å oppnå oppmerksomhet kan man ta en prat med barnet.
– Spør hva barnet ønsker ved å uttrykke seg slik, og hva banningen egentlig betyr. Man kan rett og slett forklare at andre kan bli lei seg av å høre på, råder professoren.
Nielsen mener det er stor forskjell på hvordan man bør takle banning og skjellsord fra en treåring, sammenlignet med et større barn.
– Når treåringen banker klossen i gulvet og gjentatte ganger sier "faen, faen", gjør du best i å overhøre banningen. Ikke gjør noe nummer ut av det, da risikerer du bare å gjøre vondt verre, mener terapeuten.
Hun forklarer at småbarn som sier fy-ord i barnehagen, sjelden har noen formening om hva ordene betyr.
– Det blir den voksnes reaksjon på tabu-ordene som gjør det morsomt å gjenta dem, forklarer Nielsen.
Les også: – Til de desperate foreldrene utenfor svømmehallen: Dere har min dypeste sympati
Gå foran med et godt eksempel
Til større barn som banner for å provosere eller erte, bør du reagere spontant og si klart ifra om at du ikke tillater slik språkbruk. Nielsen råder foreldre til å stole på magefølelsen.
– Barnet bryr seg mer om hvordan du reagerer enn hva du sier. De leser kroppsspråk, og bruker våre spontane reaksjoner som rettesnor. Blir vi for «pedagogiske» med veldig lange forklaringer virker det ofte mot sin hensikt, sier terapeuten.
Hun råder foreldre til å være klare på hva de mener, uten at man nødvendigvis trenger å forfølge banningen spesielt.
– I mine øyne er det viktigere å slå ned på at unger kaller hverandre stygge ting enn at de slipper en glose i et opphetet øyeblikk. Forklar at skjellsord og banning kan gjøre andre sure og leie, og at du ønsker at dere snakker ordentlig til hverandre i deres familie. Ellers trenger du ikke gjøre noe stort nummer ut av det. Si hva du mener og gå foran med et godt eksempel. Det holder vanligvis, sier hun og legger til:
– Har barnet et stort behov for å kjefte og smelle, så kan de gå inn på rommet sitt og si så mange stygge ord de bare vil. Så lenge det ikke går utover andre.
Hun understreker imidlertid at barn må få lov til å være sinte og uttrykke frustrasjon innimellom, selv om det ikke betyr at det blir som de vil bestandig.
– Før hadde ikke barn lov til å være sinte. I dag er vi mye mer bevisst på at alle følelser har en viktig funksjon. Sinne er en grensesetter, den forteller oss når noen går for langt. Det betyr likevel ikke at det er greit å slenge rundt seg med nedsettende skjellsord ukritisk. Forklar at det kan være bedre å fortelle hvorfor man har blitt sint eller skuffet over noe, i stedet for å kalle hverandre stygge ting, avslutter Nielsen.
