oppkast små barn
17 grunner til at barnet ditt kaster opp
Nei, det er ikke alltid omgangssyke.
Når barnet ditt kaster opp, er det ikke alltid omgangssyke som er synderen. Faktisk kan oppkast skyldes svært mange ulike ting.
- Oppkast er et svært uspesifikt symptom hos barn, og kan være alt fra hjernehinnebetennelse til ingenting, sier overlege og barnegastrolege Anne Charlotte Brun ved Oslo Universitetssykehus.
– Men barn kaster opp oftere enn voksne. De har langsommere tømming og mindre volum i magesekken. Lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken kan også være litt slapp i perioder. Det kan være vanskelig for foreldre å vite hva som er hva, legger hun til.
Les også: Rikke (19) ammer ikke babyen sin
Her er en oversikt fra barnegastrolegen over ulike årsaker til at barn kaster opp - alt fra de mest alvorlige til de mest hverdagslige og uskyldige tilstander.
Oppkast - barn under 1 år
1) Gulping
Opp til 1-årsalderen kan barn kaste opp daglig uten at det feiler dem noe som helst. Det er dette vi kaller gulp. Men noen barn kan definitivt kaste opp store mengder. Så lenge barnet har god vekstutvikling og ikke virker plaget, er dette først og fremst et estetisk problem.
Mat til barn med omgangssyke
- Den største feilen man kan gjøre, er å ikke gi væske eller mat. Barna må få tilbud om begge deler selv om de kaster opp.
- Drikk små mengder væske av gangen (helt nede i 5 milliliter), men drikk hyppig.
- Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, og dersom sykdommen gjør at de ikke har kraft til å få i seg nok melk, bør du gi hyppige, små porsjoner med sprøyte, flaske eller skje.
- Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks og raspet eple kan være lettere å få i seg.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
2) Omgangssyke
Hos barn under 1 år begynner dette gjerne med plutselig oppkast, med diaré og feber etter hvert. Barn under 1 år blir dårligst, og de har som regel feber ved en mage-tarminfeksjon. De minste barna kan ha 3-4 slike infeksjoner i løpet av en vinter fordi de har liten immunitet mot slike virus. Følg godt med på allmenntilstanden, og sørg for at de får i seg nok væske. De minste blir raskere uttørret.
3) Gastroøsofageal refluks
Noen babyer kaster opp fordi de har en slapp lukkemuskel mellom spiserøret og magesekken. Dette kalles gastroøsofageal refluks, som er en slags beskrivelse av en unaturlig tilbakestrømming av innhold fra magen tilbake opp i spiserøret. Dette kan gi oppkast og smertefulle sure oppstøt. Som regel går dette over i løpet av barnets to første leveår. Barn kan få syrehemmende medisin, og i svært sjeldne tilfeller kan det være snakk om operasjon.
Les også: Den egentlige grunnen til at hunden din gjesper
4) Kumelkproteinallergi
Omtrent halvparten av de som har refluks som babyer, har dette fordi de er allergiske mot kumelkprotein. Man regner med at ca. fire prosent av alle barn under 2 år har denne allergien. Refluks, magevondt, luft i magen, oppkast og hard mage eller diaré er noen av symptomene. Sju av ti tilfeller slår ikke ut på allergitester. Det eneste du kan gjøre er å eliminere alle matvarer med melk i for å se om det hjelper på symptomene.
Deretter må man med jevne mellomrom introdusere melk igjen for å se om det virkelig er melkeallergi eller om barnet har utviklet toleranse. De fleste barn vokser dette av seg. Noen få barn med kumelkallergi har så alvorlige reaksjoner at det kun må testes under kontrollerte forhold på sykehus.
5) Cøliaki
Oppkast kan være ett av mange symptomer på cøliaki. Dette er en tilstand som skyldes reaksjoner på gluten, en bestanddel i mange kornsorter hvor hvete er den viktigste.
Andre symptomer er magevondt og diaré eller hard mage, og noen ganger dårlig vekstutvikling. Disse kommer gjerne tidligst i slutten av første leveår, når barnet har fått gluten i maten i noen måneder.
Man kan teste dette ved blodprøver som er 95 prosent sikre. Statistisk sett er de litt mer usikre når barn er under 2 år. Endelig diagnose gis ved at man gjør en gastroskopi og ser om gastroskopiundersøkelse, hvor man i narkose tar en liten vevsprøve fra tolvfingertarmen for å påvise tilstanden.
Først etter en slik undersøkelse er det aktuelt å starte på en glutenfri diett.
6) Urinveisinfeksjon
Barn kan også bli kvalme og kaste opp ved urinveisinfeksjoner. De minste har ikke alltid smerter. Har barnet feber og virker utilpass, kan det være lurt å ta en urinprøve for å utelukke at det er en infeksjon.
7) Luftveisinfeksjoner/influensa
Vanlige luftveisinfeksjoner kan begynne med oppkast. Men da kommer gjerne andre symptomer som feber, hoste og snørr ganske raskt. Ofte gir slike virus en blanding av luftveissymptomer og mage- og tarmsymptomer. Også influensasykdommer kan begynne med oppkast.
8) Hjernehinnebetennelse
Kan begynne med oppkast, men høy feber, svært nedsatt allmenntilstand og nedsatt kontakt med barnet vil også være andre symptomer. Sykdommen kan også gi utslett, men gjør ikke alltid det. Nakkestivhet kan også forekomme. Sykdomsutviklingen er ikke vesentlig forskjellig hos større barn, men de kan også gi uttrykk for hodepine.
9) Blindtarmbetennelse
Kan starte med oppkast, magesmerter og feber. Men dette er en svært sjelden tilstand hos så små barn. Magesmertene starter gjerne sentralt i magen og flytter seg etter hvert nedover mot høyre side.
10) Smerter
Akkurat som voksne og større barn, kan små babyer kaste opp av sterke smerter som for eksempel beinbrudd. Tarmslyng kan gi kraftig oppkast. De fleste typer tarmslyng er forbundet med medfødte misdannelser i tarmene, som har med hvordan tarmene ligger i magen og hvordan næring blir transportert. Disse misdannelsene er det ikke sikkert blir oppdaget før en slik episode inntreffer. Leger må gjøre spesielle undersøkelser for stille slike diagnoser.
11) Bil- og sjøsyke
Babyer kan kaste opp av bilsyke og sjøsyke. Noen foreldre velger å gi barn antihistaminer før bilturen, men nytten av dette er dårlig dokumentert.
Oppkast - barn over 1 år
Større barn kaster også opp av de samme årsakene som barn under 1 år. Omgangssyke, luftveisinfeksjoner, matallergier, hjernehinnebetennelse, urinveisinfeksjoner, tarmslyng, bilsyke, tarmslyng, blindtarmen og smerter er vanlige årsaker.
– Men de kan også ha andre sykdommer og symptomer som ikke er relevante for de minste. Ved omgangssyke kan de være mindre dårlig og ikke alltid ha feber. Det er fordi de har en litt bedre immunitet mot noen av disse virusene, sier gastrolegen.
12) Laktoseintoleranse
Hos større barn kan oppkast være et symptom på laktoseintoleranse. Alle barn blir født med en normal evne til å bryte ned laktose fordi det finnes i morsmelk, men flertallet av verdens befolkning er disponert for ikke å tåle dette når de blir eldre. I Norge ser man det spesielt hos innvandrergrupper fra Asia og Afrika, men også hos etnisk norske barn.
Symptomer kommer som regel en gang mellom 4- og 12-årsalderen. Mange av disse har hatt melkeproteinintoleranse som små. Symptomene er gjerne oppkast, magesmerter, diaré og mye luft i magen.
13) Helicobakterier
Dette er en magesårbakterie som kan gi en betennelse i veggen i magesekken. Hos barn og ungdom kan dette gi oppkast og smerter før man finner riktig diagnose.
14) Fysiologi i magen
Helt friske barn kan få oppkast og magesmerter som skyldes umodenhet eller forstyrrelser i motorikken og aktiviteten i tarmsystemet. Dette må man bare lære å leve med, ettersom det ikke finnes behandling for det.
15) Barnediaré
15-20 prosent av friske småbarn kan ha diaré/løs avføring uten at dette er knyttet til matvareallergi eller infeksjoner. Dette skyldes rask transport gjennom tykktarmen, der fiber og stivelse skal brytes ned. På engelsk kalles dette ofte «peas and carrots disease», fordi mat som erter og gulrøtter kommer ufordøyd ut. Dette er ikke farlig, og barn tar opp næring i tynntarmen. Likevel ser man at en overvekt av disse barna får irritabel tarm som voksne.
16) Matforgiftning
Matforgiftning kan starte med oppkast, men oppkast er ikke dominerende når barn blir matforgiftet. Andre symptomer som diaré, feber og blod i avføringen er mer karakteristiske
17) Psykisk ubehag
Barn kan også kaste opp og ha magevondt fordi de sliter psykisk.
– Men vi tror i mindre grad at oppkast og magevondt er psykisk betinget enn man trodde på 80-tallet. Dette er fordi vi har fått bedre muligheter til å diagnostisere og finne medisinske årsaker til plagene, sier Anne Charlotte Brun.
