Babyspråk
Snakk babyspråk til barnet
Snakker du babyspråk til barnet ditt lærer det dobbelt så mange ord som hvis du snakker voksenspråk.
Snakker du babyspråk til babyen eller barna dine? Det bør du fortsette med.
Barn som har foreldre som snakker babyspråk til dem, lærer dobbelt så mange ord som barn med foreldre som snakker et vanlig, voksenrettet språk, viser nye studier.
Å snakke med barna ved hjelp av tegn, har vært en tidligere trend. Vi foreldre ønsker selvsagt at barnet skal få fart på språkutviklingen etter hvert. Nå viser forskningen at noe så enkelt som babyspråk hjelper barna vesentlig.
Lærer flere ord
En ny internasjonal undersøkelse viser at dersom du snakker babyspråk til barnet ditt lærer det dobbelt så mange ord som hvis du snakker voksenspråk.
2-åringene som snakket best kunne 433 ord, mot 169 ord blant de dårligste, viser undersøkelsen gjort av professor Patricia Kuhl ved University of Washington. Hun studerer hvordan barn tar til seg kunnskap.
Dette er babyspråk
Babyspråk er den talemåten de fleste foreldre automatisk legger seg til når de henvender seg til babyer: Vi bruker lysere stemme, vi bruker enkle setninger, vi gjentar ytringer mye, og vi stiller mange spørsmål. "Er Emma sulten? Ja, nå skal Emma få mat, Emma skal få deilig mat." Vi foreldre gjør det naturlig, fordi det fanger babyens oppmerksomhet.
Professoren utstyrte babyer med opptaksutstyr 24 timer i døgnet fire dager på rad, for å finne ut om foreldre faktisk snakket babyspråk til barna. Hun ville finne ut hvordan foreldre bruker babyspråk, om de snakker ansikt til ansikt med barnet eller ei, og om dette har betydning for barnets språk ved 2-årsalderen.
-Babyene likte å høre på babyspråk fremfor vanlig voksentale, forteller doktor Patricia Kuhl til mynorthwest.com.
Barna i studien var mellom 11 og 14 måneder gamle. Det er i den alderen de fleste barn ofte sliter med å finne sine første ord. Forskeren sammenliknet barnets babling som babyer med språket de hadde som 2-åringer.
Lærer ikke språk av barne-tv
Dette er babyspråk
- Babyspråk er et begrep som ofte brukes på "barnerettet tale"(BRT).
- Barnerettet tale betyr bare tale til barn og er forskjellig fra voksenrettet tale (VRT) på mange måter. Det har høyere fundamentalfrekvens dvs. vi snakker med lys stemme, vi bruker enkle setninger, vi gjentar ytringer mye og vi spør mange spørsmål.
- I BRT artikulerer vi lydene i språket ved å plassere tungen på ekstreme steder i munnhulen i forhold til hva vi gjør i VRT.
- Et typisk eksempel på i BRT i en stellesituasjon kan være: «Skal vi skifte nå da, ja skal vi det ja, skal vi det?» Dette viser gjentakelse av spørsmål.
Kilde: Kjellrun Thora Englund, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU
Det er ikke første gang Kuhl har forsket på hvordan barn lærer språk.
Forskeren har gjort flere studier for å se hvordan babyens hjerne tiltrekkes av en-til-en samtaler med virkelige mennesker. En undersøkelse viste at babyer som blir snakket direkte til med et fremmedspråk fra ni måneders alder, lærer språket. Babyer som hører det samme fremmedspråket fra en DVD som de ser på, lærer ingenting.
-En lærdom av dette er: Ikke parker ungen foran Sesam stasjon, og forvent at de skal lære språket, påpeker Kuh.
Hun oppfordrer foreldre til å snakke babyspråk til barna sine. Det er mulig å trene opp barnets intelligens.
Norske studier om babyspråk
Det finnes norske studier av babyspråk som er nært knyttet til Patricia Kuhls arbeid.
Førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, Kjellrun Thora Englund, har skrevet en doktorgradsavhandling om babyspråk, og hvordan nybakte mødre tilpasser talen når de snakker med babyen.
- Mødrene snakket til babyene sine i et høyt og lyst toneleie, og forandret vokalene de brukte i tale til barnet. Det kan være fordi de i tillegg til å gjøre vokalene lettere å oppfatte auditivt, også forsøker å gjøre det lettere for babyen å oppfatte det visuelle ved tale. Den visuelle tydeligheten gjør at barna ikke barer hører, men også ser hvordan vokalene uttales, forteller Englund.
Hun sier det er viktig for babyen at foreldrene snakker babyspråk til dem.
- Barnerettet tale (BRT) fanger oppmerksomheten til barnet, og for at barnet skal lære noe er det en forutsetning at barnet er oppmerksom på det. I tillegg gjør BRT det lettere for barnet å tolke informasjon om andres emosjoner, forteller forsker Kjellrun Thora Englund. I studien undersøkte Englund hvordan vokalene og konsonantene i barnerettet tale er ulike fra de i voksenrettet tale.
Hun har i et halvt år studert barn og mødre ved stellebordet, som tilsvarer omtrent samme metode som Kuhl brukte i sine studier. Når vi snakker babyspråk drar vi lengre på ordene og snakker tydeligere enn ellers.
-Babyspråk hjelper barn til å lære ord. Jo mer ekstrem artikulasjon av vokaler mødre har, jo bedre er barna til å skille mellom språklyder, og det har en positiv betydning for barns språkutvikling, sier forskeren.
Bra for språkutviklingen
Et typisk eksempel på i BRT i en stellesituasjon kan være: «Skal vi skifte nå da, ja skal vi det ja, skal vi det?» Dette viser gjentakelse av spørsmål.
-Ingen bør ha dårlig samvittighet om de pludrer i vei på tulespråk, i stedet for å snakke "ordentlig" til babyen. Dette er noe vi gjør helt naturlig og uten å måtte tenke på hva vi skal gjøre. Vi tilpasser også tale til barnet ettersom barnet blir større, så vi snakker ikke likt til et barn på 6 måneder som et barn på 2 år, sier Engelund.
-Babyen elsker "dikkedikk" og "dutti-dutt". Pludringen er svært positiv for barnets språkutvikling, sier forskeren.
Norske forskerne har tidligere funnet ut at det er en enorm variasjon i barns ordforråd.
En undersøkelse blant 7500 norske barn gjort av Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo viste at det produktive ordforrådet hos 24 måneder gamle barn varierer fra 19 til 615 ord.
-Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å lage normer som blant annet helsestasjoner kan bruke for å identifisere barn med sen språkutvikling, uttalte Kristian Emil Kristoffersen, som er professor i lingvistikk til klikk.no/foreldre.
Les også:
Derfor klarer ikke barn å si ærr.
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.