Setefødsel
Heidi skulle ha en vanlig setefødsel
Men plutselig forvandles den til en dramatisk fødsel - der det står om livet.
Ikke alt gikk som det skulle da vesle Imre (3 md.) kom til verden. Det som skulle bli en overkommelig setefødsel, endret seg fort til et dramatisk forløp som var over på to timer.
Ville ikke ha keisersnitt
Heidi Svendsen fra Lofoten hadde en fantastisk førstegangsfødsel, og hadde høye forventninger til fødselen med lillebror. At babyen ikke lå nedover med hodet, men heller på tvers, bekymret ikke tobarnsmoren noe særlig på kontroll hos jordmor i uke 36. Hun ville heller føde normalt, enn å ta keisersnitt. Heidi, som alle andre gravide, vil gjerne vite hvordan svangerskapet er uke for uke.
- Jeg fikk beskjed om at han helt sikkert kom til å snu seg selv, men skulle dra til et annet sykehus for å sjekke om det kunne utføres ytre vending i uke 38. Men siden morkaken lå på ytre vegg var dette for risikabelt, forteller Heidi til Foreldre & Barn. Flere gravide diskuterer setefødsel i vårt forum barnimagen.
Gjennom vekstestimering på ultralyd får Heidi vite at det er en stor baby hun har i magen, og at hun må ta en ny ultralyd om et par uker.
- Da jeg kom til neste kontroll var det ingen endringer på vekst, noe jeg syntes var rart. Babyen hadde imidlertid snudd seg, men ikke den veien jeg hadde ønsket. Nå satt han godt med rumpa ned i bekkenet, forteller Heidi.
- Prøvde alt for å få han til å snu seg
Videre bar det til vurdering på sykehuset i Bodø, fordi sykehuset i Lofoten ikke utfører setefødsler. Der får høygravide Heidi beskjed om at det ikke er nødvendig med en ny vekstmåling.
- Jeg ble værende i Bodø sammen med min samboer. Det var bare fire dager til termindato, og jeg måtte bare innse at det ville bli en setefødsel på meg, selv om jeg i de siste fire ukene hadde prøvd med både akupunktur og å ligge på kne på rumpa høyt for å prøve å få babyen i magen til og snu seg, forteller Heidi med munterhet i stemmen. Hun gikk bare å ventet på et tegn på at fødselen nærmet seg.
Og tenkte på hva som finnes av smertelindring.
Fare for at navlesnoren kunne komme ut
Natt til lørdag går fostervannet. Heidis samboer har reist hjem igjen til deres datter på fem år, og avtalen er at Heidi skal ringe ham så snart det skjer noe.
- Jeg hadde fått beskjed i forkant at hvis vannet gikk måtte jeg legge meg ned, da det er fare for at navlesnoren kan komme ut - noe som sjelden skjer. Jeg ringte min samboer og ba han om å sette seg på første fly, og ble hentet i rullestol av jordmor og kjørt til føden. Da jeg ble sjekket hadde jeg to centimeter åpning, og på ultralyd viste det seg at nå lå ikke bare babyen med rumpa ned i bekkenet, men også den ene foten var bøyd nedover. Det var ingen problem å føde barn slik, var beskjeden jeg fikk.
Finner kun én puls
Heidi var veldig glad for at hun fortsatt fikk muligheten til å føde normalt, fordi keisersnitt skremte henne. Og mens samboeren hennes gikk om bord på flyet fra Lofoten, i god tro om at setefødsler «alltid tok lengre tid enn en vanlig fødsel», fikk Heidi plutselig kraftige rier.
- Tilkoblet CTG-maskinen igjen finner jordmoren kun én puls på 90 slag i minuttet, og hun greier ikke finne ut om dette var min eller babyen sin puls. Hun ringer på en annen jordmor som leter etter hjertelyden, mens min jordmor sjekker åpningen.
Heidi har hele åtte centimeter åpning og navlesnoren henger ut. Det slås katastrofealarm. Heidi må til operasjon med en gang.
Jordmor må holde navlestrengen inne
- Mens jordmoren holder i navlesnoren med hånda si inni meg, blir jeg flyttet over i en annen seng og kjørt opp til operasjon. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv! Plutselig angret jeg på at jeg ikke hadde krevd å få keisersnitt fra første stund, men likevel hadde jeg jo gledet meg til fødselen, forteller Heidi.
Klokka 06:18 blir hun lagt i narkose og gutten skjæres ut av Heidi, bare to timer etter at vannet gikk. Babyen har svelget en del blod og har lav puls . Han skårer kun 3 på apgar-testen.
Halv sju på morgenkvisten står Heidis samboer på flyplassen i Bodø og venter på drosje. Han ringer henne for å høre om hun har begynt å få rier, eller om det er noen framgang i fødselen.
- Han ble temmelig sjokkert da jordmoren forklarte han hele forløpet. Det som skulle bli min drømmefødsel ble mitt største mareritt! Men heldigvis gikk det bra til slutt.
Imre var 4500 gram og 55 cm lang. Etter fødselen fikk Heidi vite at hadde jordmødrene visst at babyen var så stor, ville det blitt planlagt keisersnitt.
- Barn i seteleie som er over 4000 gram får ikke fødes normalt, understreker Heidi og tenker på den dramatiske opplevelsen som satte hennes og babyens liv i fare.
Heidi er ikke alene om å oppleve en dramatisk fødsel. Lucas ble født i uke 25 .
Viktig å prate om fødselen
Jordmor Tonje Wessel Rummelhoff sier til Foreldre & Barn at mange nybakte mødre ofte sitter igjen med mange tanker etter en fødsel som ikke gikk helt etter planen.
- Om babyen kunne blitt skadet eller i verste fall dødd, og hvordan det kunne gått med mor, er vanlige spørsmål foreldrene sitter igjen med i etterkant, sier hun.
Heldigvis synes de fleste at det hjelper å snakke gjennom hendelsen i ettertid. Da får kvinnene muligheten til å få svar på spørsmålene sine.
- Det er veldig forskjellig hva vi sier til dem, sier jordmoren. Hensikten med samtalen er alltid til det beste for mor og barn, men likevel er det viktig at hendelsesforløpet blitt gjennomgått. Prat med jordmor og lege som var til stede under fødselen før dere drar fra sykehuset, er det klare rådet fra Wessel Rummelhoff.
- Og husk at man alltid kan ta kontakt igjen etter at man er kommet hjem. Noen ganger orker man ikke å prate om fødselen før etter at man er kommet hjem, sier jordmoren.
Les mer:
Seks gode grunner til å ta keisersnitt
Fantastiske bilder: Bli med Marn (29) på keisersnitt
