Selvstendig søvn: Ferber-metoden
Selvstendig søvn: Bør man bruke Ferber-metoden?
I korte trekk går Ferber-metoden ut på å ikke respondere på sutregråt eller annen oppmerksomhetssøkende atferd fra barnets side.
Professor ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for Søvnsykdommer, Ståle Pallesen, hevder barn over seks måneder kan ha god nytte av søvntrening.
– Når babyen er 3-6 måneder, kan babyen gjerne ligge på eget rom og sove. Dersom man bysser eller sitter på sengekanten når babyer er over 6 måneder, lærer de ikke like godt å sovne inn på egenhånd. Det er fordi stimuli som barnet assosierer med innsovning ikke lenger er tilgjengelig, sier han.
Dette kan igjen føre til at de blir mer urolige om natten, forklarer forskeren.
– Dersom barnet våkner om natten så kan det ha problemer med å sovne inn alene og har da lettere for å rope og gråte. Hele poenget med søvntrening er å redusere oppvåkninger som dette, for barnet og for foreldre.
Ferber-metoden
– Mange har kanskje hørt om Ferber-metoden, sier Pallesen.
I korte trekk går denne metoden ut på å ikke respondere på sutregråt eller annen oppmerksomhetssøkende atferd fra barnets side. Derfor kalles den også skrikekuren.
Den mest ekstreme varianten innebærer at man helt ignorerer slike signaler fra barnet. En mer vanlig og moderat variant er at man venter en stund (f.eks. 5 min) før man responderer på slik atferd.
– Hensikten med metoden er å få barnet til å sove bedre. I flere undersøkelser har metoden vist seg å gi effekt.
– Mange lurer kanskje på om denne metoden går på bekostning av emosjonell tilknytning hos barnet?
– Forskning viser at barn som har gjennomgått en slik type søvntrening ikke får noe mer opphopning av emosjonelle tilknytningsproblemer, endring i arferd eller mer stress enn andre barn, mener Pallesen.
Han anbefaler foreldre å ha en rolig tilnærming der de går rolig ut av rommet ved leggetid, etter seks månedersalderen.
Han mener at såkalt «sutregråt» tåler litt ventetid før babyen får respons.
– Selv om barnet gråter litt så vent litt med å løpe inn på soverommet. Etter hvert kan du være ute av rommet i lengre og lengre intervaller. Men dersom du er usikker på om gråten kommer av smerte, sykdom eller sult bør du ikke nøle med å gå inn til barnet, sier han.
Les også: Trygg soveplass for babyen: – Dette har ingenting i en babyseng å gjøre
Trøste-metoden
Søvnterapeut og helsesykepleier, Karin Naphaug, mener den omstridte Ferber-metoden, kan ha noe bra ved seg.
– Jeg bruker ikke Ferber-metoden bevisst lenger. Denne metoden har blitt veldig kritisert, og mange mener det påfører barnet mye stress og kan gi tilknytningsproblemer.
I dag kaller hun den heller for trøste-metoden.
Hun påpeker at hvordan trøste-metoden skal brukes, kommer an på barnets temperament og foreldrenes behov.
– Jeg ber ofte mor eller far sitte på en stol ved døra med ryggen til, og deretter flytte seg gradvis ut. Jeg har gått helt bort ifra minuttene. Her må de kjenne på magefølelsen.
Uenig i Ferber-metoden
Søvnterapeut Caroline Lorentzen er imot Ferber-metoden. Hun mener man ikke bør forlate barnet alene med alle deres følelser.
– Barn er født hyperreaktive, og det er fire ting de reagerer raskest på som kan gjøre dem redde. Det er å bli forlatt, når det er mørkt, en ny situasjon og høye lyder.
– Med Ferbers metode vil barnet utsettes for to til tre av disse triggerne. Ferbers metode er å forlate barnet alene over litt tid, for barnet er det en ny situasjon og noen har det mørkt inne på barnerommet i tillegg. Det er etter min mening en unødvendig belastning på barnets følelsesliv.
– Vi vet at barn som gråter alene over tid, kaldsvetter, de blir rød i ansiktet, de utskiller stresshormon og har høy konsentrasjon av stressnivå lenge etter at de ser fysisk rolig ut.
For å mykne situasjonen, mener Lorentzen det er best å sitte inne hos barnet slik at de ikke føler seg forlatt.
– Jeg anbefaler ofte foreldre å sitte på 10 centimeter avstand. Det er for å pressisere at man ikke skal gå ut av rommet. Da kan man gjerne snakke med barnet og ta på det. Dette kan man gradvis kutte ned på etter hvert som barnet blir større.
Les også (+): Ernæringsfysiologen tester barnegrøt – tre får toppkarakter
«Sutregråt» er ikke farlig
Lorentzen mener at så lenge det er rundt trygge rammer, er ikke gråting noe farlig.
– Barn reagerer med gråt på nye situasjoner. Vi kan ikke forklare hvordan en situasjon vil utarte seg, så barnet må lære gjennom erfaring. Når vi skal lære barnet å sovne selv uten den støtten de er vant til, vil barnet mest sannsynlig ikke like det. Å bli sint og lei seg ved en overgang er helt naturlig.
Når barnet gråter og sutrer føles det naturlig løfte opp barnet for å trøste det. Hvis barnet er blitt over 4-6 måneder, vil barnet like å bli løftet opp, men barnet kan reagere kraftig på å bli lagt igjen, påpeker hun.
Lorentzen råder derfor å ikke ta opp de større barna. Det er lite hensiktsmessig å løfte opp barn som bare blir mer provosert av det. Da er det bedre å trøste barnet nede i sengen.
Hun råder videre å vente til barnet er i dyp nok søvn før du går ut. Hvis du går for tidlig kan du være uheldig å vekke barnet og du må begynne leggingen på nytt.
Forbind leggetid med noe positivt
– Det er mange ting som kan påvirke nattesøvnen for et barn. Viktige elementer er rolige foreldre, og en rolig atmosfære før leggetid, sier Pallesen og fortsetter:
– At leggetiden forbindes med noe positivt er bra. Gjerne et bad, sang eller massasje. Eller rolig lek før legging. Dette gjør at man hjelper barnet med å forstå at det skal legge seg.
Han anbefaler også at barnet gjerne er ute på dagtid for å fremme søvn om natten. Dagslys og stimulering om dagen er positivt for nattesøvnen, i tillegg til at soverommet om kvelden bør være helt mørkt å ha en behagelig temperatur.
Pallesen hevder at barn kjenner mestring når de finner roen selv. Å sove alene er en ferdighet som barna trenger god støtte til å mestre, og kun vil gi positive effekter for både barn og foreldre på sikt.
– Foreldre blir gjerne aktivert dersom barnet våkner mye om natten. Det å være en uthvilt forelder gjør det lettere å være en god omsorgsperson for barnet, avslutter han.
Barnet bør ha fast leggerutine
- Om natten bør barnets soverom være mørkt (et lite nattlys kan stå på for de barn som blir beroliget av dette), stille og godt ventilert.
- Det bør være fritt for elektroniske innretninger (TV, dataspill, mobiltelefon etc.).
- Innfør et fast rituale som gjennomføres hver kveld før barnet legges. Dette bør inneholde hyggelige og rolige aktiviteter sammen med foreldre som lesing, bading av barnet, massasje etc. (såkalt positive rutiner).
- Unngå at barnet blir veldig oppspilt (som for eksempel ved herjelek) de siste 1-2 timene før det skal sovne.
(Kilde: Ståle Pallesen Professor dr. psychol., Universitetet i Bergen og seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for Søvnsykdommer og Eli Sørensen Overlege dr.med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri)
