Hermafrodittisme
Barn født midt i mellom
- Ble det gutt eller jente, er gjerne det første vi spør om. For noen er det vanskelig å svare.
Hva om du måtte vente tre år på å få vite barnets kjønn?
Alle vordende foreldre blir møtt med spørsmålet: Hva blir det? Om de ikke opplyser om barnets kjønn før fødsel, forventes det at de i det minste kan fortelle det samme dag som barnet er født.
Men slik er det ikke for alle.
Født med uklart kjønn
- Vi er vant til å tenke at barna fødes enten som gutt eller som jente. Men slik er det ikke alltid, forteller seksjonsleder ved GID-klinikken på Rikshospitalet, Ira Halvorsen.
Hvert år fødes omlag ti til femten barn med diagnosen hermafrodittisme i Norge, hvilket betyr at de har genitalia fra begge kjønn.
Disse barna ble helt frem til 90-tallet operert til jenter fordi det var enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Man trodde at barna ville vokse opp som kvinner ettersom de hadde kvinnelige kjønnsorganer og ble oppdratt som jenter.
- Dette var helt feil. Det er ikke slik at de blir jenter, bare vi forandrer det ytre. I dag kjønnsbestemmer vi barna gjennom kromosomtesting og forsøker å operere dem til det kjønnet som er biologisk riktig for dem.
Det kan være en tidkrevende prosess å finne barnets eksakte kjønn.
Mange grader av kjønn
Fakta om uklare kjønnskarakteristika
Hvert år fødes 300 barn med ulike grader av genital misdannelse i Norge. Rundt 12-15 av disse har så uklare kjønnskarakteristika at man ved å granske de ytre kjønnsorganer ikke kan si om barnet er gutt eller jente.
- Det som kjennetegner kjønnsorganene, er lang klitoris/liten penis, et urinrør som ligger bak klitoris/den lille penisen - området mellom endetarm og klitoris er sammenvokst. Det kan være vanskelig å se om dette området er en liten pung eller hovne kjønnslepper.
- 50 prosent av barna er 46XX-barn, det vil si jenter med hormonforstyrrelser.
- 25 prosent er 46XY - rundt halvparten av dem er gutter og halvparten jenter. Dette avhenger av om Y-kromosomet er aktivt eller ikke og om mottakerapparatet for kjønnshormoner fungerer.
- 25 prosent er såkalt mosaikk, der for eksempel ikke alle celler har det samme kromosommønsteret.
Kilder: Tidsskrift for den norske legeforening, Wikipedia.no
Vi er vant til å forholde oss til at mennesker primært kommer i to utgaver av kjønn: Mannlig og kvinnelig.
I realiteten finnes det mange grader av kjønn, fra den ene enden av skalaen til den andre. Biologisk viser dette seg i variasjoner av kromosomparene XX-, XY-, xx- og xy-kombinasjoner. Derfor kan det ta tid å finne ut eksakt hvilket kjønn barnet skal ha.
- Det er ikke slik at et barn må være enten det ene, eller det andre. Det kan være litt av begge, og det kan ta tid før vi vet sikkert hva barnet blir. Derfor venter vi helst til de er tre år før vi opererer, sier Halvorsen.
To primærgrupper
Årsaken til at barn fødes med uklare kjønnskarakteristika kan være kromosomal - altså at barnet er født med en kromosomvariant, eller en mutasjon av kromosomet, som gir begge genitalia. Disse barna diagnostiseres med hermafrodittisme.
Samtidig fødes i Norge et ukjent antall barn som ikke er natulig tvekjønnet, men som likevel har uklare kjønnskarakteristika.
Disse er ikke-kromosomalt betinget, men forårsakes av en utviklingsforstyrrelse i fosterets første måneder. Altså en ordinær deformitet på linje med for eksempel en leppespalte.
Tidligere ble disse barna omtalt som interseksuelle. I dag omtales tilstanden som DSD (Disorders of sex development) eller "barn med uklare kjønnskarakteristika".
- Dessverre føres det ingen statistikk over hvor mange barn som fødes slik i Norge, sier Halvorsen.
- Det er et stort Eurostar-prosjekt på dette nå i Europa som tar sikte på å kartlegge problematikken samt årsakene som ligger til grunn for den.
Blant mistenkte årsaker som kan påvirke utviklingen av kjønnsorganene er miljøgifter, hormompreparater, forurensing og medikamenter.
Kan dukke opp i tenårene
Barn som fødes med tilsynelatende riktig og normal kjønnskarakteristika kan likevel ha diagnosen DSD.
- Om et nyfødt jentebarn ser normalt ut, tar vi ingen kjønnstester. Likevel kan barnet være født med for eksempel testikler i bukhulen eller uten vagina. Dette oppdages da ikke før barnet kommer i puberteten, sier Halvorsen.
Hvorfor er det så viktig å vite kjønn?
Vi mennesker er ytre sett ganske like. De fleste av oss har ti fingre og tær, en nese, to ører og så videre. Også nedentil er det få forskjeller mellom oss.
- Det er inni kroppen vi finner variasjonene, og de blir tydeligere etter puberteten, forteller førsteamanuensis, dr. scient ved Diakonhjemmet, Heidi Eng.
Hun har skrevet en doktorgrad om variasjonen innen kjønnene og kjønnsbestemming.
- Vi har et kulturelt skapt behov for å vite barnets kjønn. Enkelte urbefolkningsbarn får ikke kjønnsbestemte navn før etter puberteten. Det viktigste for dem er hva du for eksempel kan bruke kroppen din til. Passer den til å dra ut og jakte, eller til å bli i leiren med oppgavene der? sier Eng.
- En venninne av meg gjorde et eksperiment da hun fikk barn, der hun ikke fortalte barnets kjønn til noen. Verken foreldrene, venner eller øvrige familie fikk vite det. Det ble ikke godt mottatt, for å si det sånn.
- Mennesker vil alltid ha det enkelt, sier Ira Haraldsen.
- Livet er komplisert, det er ikke sort-hvitt. Å akseptere at livet har disse variasjonene krever mer forståelse og toleranse av oss.
Les også:
Test: Får barnet ditt nok søvn?
Tvekjønnede navn: Velg samme navn uansett kjønn
Dette sier navent ditt om hvem du er.
