kanel og rosiner til baby

Dette bør du ikke gi til små barn

Rosiner og kanel er noen av de vanlige matvarerene barn ikke bør spise for mye av.

IKKE GI TIL BABYER: Kanel, honning og rosiner er blant matvarene som babyer ikke skal ha.
IKKE GI TIL BABYER: Kanel, honning og rosiner er blant matvarene som babyer ikke skal ha. Foto: FOTO: Getty Images.
Først publisert Sist oppdatert

Vanlige matvarer som vi voksne tåler godt er ikke nødvendigvis noe vi bør servere barna våre for mye av.

Ifølge Mattilsynet er det visse matvarer små barn kun bør få i begrensede mengder.

Rosiner, kanel, lettprodukter, iste, rå sjampignon, risdrikk, upasteuriserte oster og gojibær er noen av disse.

Årsaken er at disse kan inneholde stoffer, eller sporer av stoffer, som kan være uheldige for babyer hvis de har et høyt forbruk av det.

Se liste nederst i saken.

Ikke bli hysterisk

- Når man leser disse rådene er det viktig å bruke skjønn. Mange av disse produktene både spiser og liker barn sjelden, og det er derfor liten risiko for at de får i seg for mye av det, sier klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen.

Likevel har man funnet stoffer som er uheldige, og da må myndighetene advare mot dette. Foreldre bør likevel ikke bli hysteriske hvis barnet har vært en helg hos besteforeldre og spist mye kanel på grøten.

Det er de minste som er mest utsatt.

- De er mest utsatt for stoffer som kan ha en skadelig effekt. Både fordi de har en lavere kroppsvekt og fordi de har organer som ikke er ferdig modnet og som derfor ikke klarer å omsette og skille ut uheldige stoffer i like stor grad som større barn og voksne, sier hun.

Salt og ost til baby

I tillegg til de matvarene som er nevnt over, bør babyer også unngå mat som er svært salt, mener ernæringsfysiologen.

- Små barns nyrer klarer ikke å skille ut salt slik som voksne klarer, og de bør derfor få så lite salt som mulig, sier hun.

- Muggoster er kanskje ikke noen hit blant små barn, men slike og lignende oster kan også utgjøre en fare med tanke på Listeria-bakterien. Alle bløte oster som enten er upasteurisert, som ikke er merket med opplysninger om pasteurisering (enkelte importoster etc.) bør unngås til små barn, sier ernæringsfysiologen.

Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie...
Pluss ikon
Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie begynte å google, forsto hun det umiddelbart

Ikke supermat til baby

Mange foreldre spiser såkalt supermat og andre matvarer som selges i helsekostbutikker. Supermat er, ifølge produsentene, både næring og medisin. Typiske eksempler er gojibær, acai og produkter av hamp og råkakao.

- Det er flott at foreldre er oppmerksomme på betydningen av kostholdet til barn, men mange helsekostprodukter er helt unødvendige og heller ikke trygge for små barn, mener Henriette Øien, avdelingsdirektør i avd. grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.

- Når det gjelder stoffer som vi ikke helt kjenner effekten av, men som kan ha farmakologiske effekter, slik tilfellet er med en del av disse produktene, er det all grunn til å anvende et føre-var-prinsipp når det gjelder barn. Produkter kan også være forurenset med andre virksomme stoffer eller med giftig muggsopp som kommer av uheldig lagring eller transport, sier hun.

Vær forsiktig med kosttilskudd

Hun mener barn med et variert og riktig sammensatt kosthold får i seg de næringsstoffene de trenger, og kun har behov for tilskudd av vitamin D, enten i form av tran, vitamin D-dråper eller et multivitamintilskudd.

- Med et variert og riktig sammensatt kosthold får babyer de næringsstoffer de trenger. Generelt bør man være forsiktig med å gi barn kosttilskudd, og spesielt kosttilskudd med ukjent sammensetning og varierende kvalitetskontroll. Det gjelder for eksempel produkter bestilt gjennom internett.

Barn har lav kroppsvekt og vil derfor lettere komme opp i uheldig høye inntak av enkelte stoffer enn voksne.

- Et variert kosthold, der man unngår store mengder av enkelte matvarer eller -komponenter, vil også redusere risikoen for uheldige effekter gjennom en "fortynningseffekt" sier Øien.

Under får du en liste over matvarer du ikke bør gi til babyen:

Rosiner til baby

Mange småbarnsforeldre har rosiner i veska for å stille barnas verste sult, men det bør ikke være noe barn får hver dag. Små barn bør kun spise rosiner i mindre mengder.

Et høyt konstant forbruk kan bidra til inntak av muggsoppgiften okratoksin A (OTA). OTA gir ikke noen umiddelbar forgiftning, men har uheldige langtidsvirkninger. Folkehelseinstituttet vurderte inntak av rosiner høsten 2010.

Grenseverdien for ukentlig inntak for OTA kunne overstiges for 1-2 åringer ved å spise ca seks esker rosiner à 45 gram ukentlig. OTA kan svekke immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende ved vedvarende høyt inntak.

Kanel til baby

Små barn, 1- og 2-åringer, som regelmessig spiser grøt, bør ikke få kanel på grøten alftfor ofte. Kanel inneholder stoffet kumarin som kan gi skade i leveren. Det samme stoffet finnes også i kanelbasert te.

Det varierer hvordan folk reagerer på kumarin. Mindre skader på leveren merker man i hovedsak ikke. Skadene er forbigående og leveren reparerer eventuelle skader selv når man reduserer inntaket av kumarin. En teskje kanel veier 2,7 gram. 1-åringer bør ikke ha mer enn 0,2 g på kanel på grøten og 2-åringer ikke mer enn 0,3 gram.

Lettprodukter til baby

Ikke gi produkter med kunstig søtstoffer til små barn. Dette er et føre var-prinsipp. Barn har lav kroppsvekt, og inntaket av kunstig søtningsstoff og andre tilsetningsstoffer vil derfor lett overstige øvre grenseverdi for det som er anbefalt å få i seg.

Myndighetene fraråder derfor å gi lettbrus til barn under 3 år. Barn over 3 år kan drikke moderate mengder lettbrus i stedet for brus med sukker. Det er ikke tillatt å tilsette søtstoffer i næringsmidler som markedsføres til barn under 3 år.

Koffein til baby

Vær forsiktig med å la barn innta koffein. Koffein finnes ikke bare i de kalde kafferestene mange barn elsker å slurpe i seg, men både cola og iste inneholder koffein. Barn og ungdom bør ikke få i seg mer enn 2,5 mg koffein per kilo kroppsvekt per dag. For et barn på 30 kg tilsvarer dette 75 mg koffein per dag.

Fra de få studiene som er publisert, går det frem at barn kan utvikle toleranse og få tilsvarende abstinenssymptomer som oss voksne. Denne effekten oppstår ved svært lave doser. I tilegg kan høye doser koffein føre til uro, engstelse og angstsymptomer.

Les også: Fire oppskrifter på fruktmos til babyen

Risdrikk

Ikke gi risdrikk til barn under 3 år. Undersøkelser de siste årene har vist at det kan forekomme arsen i risdrikk. Det er ikke påvist livstruende mengder, men små barn bør likevel ikke gis risdrikk i store mengder.

Risdrikker på markedet finnes for både store og små, og målgruppen her er små barn som av forskjellige grunner har et høyt inntak av væske basert på ris.

Rå sopp

Ikke gi barna rå sjampinjong. Grunnen er at soppen inneholder fenylhydrazinforbindelser, og foreløpige undersøkelser tyder på at disse kan være kreftfremkallende. Det meste av fenylhydrazinforbindelsene fjernes under god varmebehandling.

Når du serverer denne soppen til barn er det derfor best å steke/koke sjampinjongen for å være på den sikre siden.