Vaksiner for barn og baby
Her er vaksinene barna bør få
Her er vaksinene barnet ditt bør få fra det er baby til 18 år.
- Vaksinasjon er effektivt for å forebygge infeksjoner, og det er også mulig å utrydde noen smittsomme sykdommer ved hjelp av vaksinasjon, sier rådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Jeanette Stålcrantz.
Dette forutsetter imidlertid at smittestoffet bare finnes hos mennesker, at en effektiv vaksine finnes og at vaksinen gir langvarig immunitet.
- Hittil er kopper den eneste infeksjonssykdommen som er fullstendig utryddet, sier Stålcrantz.
Vaksiner for barn og baby
De fleste vaksiner gjør mer enn å beskytte den som er vaksinert. Også mennesker i nærmiljøet til den vaksinerte blir mindre utsatt for smittestoffet når færre kan smittes.
- Dette kalles flokkbeskyttelse. Denne beskyttelsen er spesielt uttalt for de vaksinene som ikke bare hindrer sykdom, men som også hindrer at smittestoffet slår seg ned på slimhinnen, sier hun.
Dette gjelder for eksempel Hib-, mesling- og poliovaksine.
Les også: Dette bør du vite om atopisk eksem hos baby
Krever god dekning
For at vaksinen skal ha den ønskede effekten er det altså viktig at mange nok vaksineres. Stålcrantz forteller at for å få en sykdom under kontroll kreves en vaksinasjonsdekning på mellom 80 og 95 prosent.
Slik virker vaksinen
Første gang kroppen smittes med en mikrobe, altså virus, bakterie, parasitt eller sopp, stimuleres den til å danne to viktige celler i immunforsvaret.
Disse kalles T-celler og B-celler. Noen av disse cellene vil huske mikroben, og noen av B-cellene vil utvikle seg til plasmaceller som produserer antistoffer som gjenkjenner og fester seg ved akkurat den mikroben.
Neste gang kroppen blir utsatt for mikroben vil immunforsvaret huske den og kan forhindre at den smittede blir syk.
Kilde: Folkehelseinstituttet
- Hvis det blir for få, vil sykdommene på nytt dukke opp i Norge. Dette har man blant annet sett i Østerrike der de på 1990-tallet fikk et meslingeepidemi som hadde en tydelig økning av alvorlige komplikasjoner og dødsfall, sier hun.
Tett oppfølging
Og til tross for at vaksiner har fått skylden for blant annet økt fare for ADHD, autisme, allergi og astma gjennom årene, er det så langt ingen større studier som kan bekrefte at dette stemmer.
- Alle legemidler, også vaksiner, kan ha bivirkninger. Derfor har Folkehelseinstituttet et tett samarbeid med legemiddelmyndighetene og registrerer og undersøker innmeldte og mistenkte bivirkninger ved vaksinasjon, sier hun.
Les også: 10 myter om hvorfor babyen har vondt i magen
Ikke dårligere helse
Hun forteller at før en vaksine godkjennes for bruk, har det blitt avkrevd grundig dokumentasjon på effekt og sikkerhetsprofil.
Man tolererer mindre bivirkninger hos vaksiner enn hos andre legemidler, fordi vaksiner brukes som forebygging til i utgangspunktet friske personer, og ikke som behandling av sykdom.
- For å følge med på effekten av vaksinering registrerer vi også forekomst av de sykdommene som vi vaksinerer mot. Disse blir tydelig redusert når man har høy vaksinasjonsdekning, og dette er jo en helsegevinst. Større studier viser også at vaksinerte ikke har mer astma og allergi enn andre barn, sier Stålcrantz.
Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet
15 mnd og 6. trinn:
MMR-vaksine: Meslinger, kusma og røde hunder. Bivikninger av MMR-vaksine kan være mildt, ikke-smittsomt utslett, og oppstår normalt 5-12 dager etter vaksinasjonen.
3,5 og 12 mnd:
Difteri, stivkrampe, kikhosite, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B
3,5 og 12 mnd:
Pneumokokksykdom
6 uker og 3 mnd:
Rotavirussykdom
2. trinn og 10. trinn:
Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt
7. trinn:
HPV-vaksine: Livmorhalskreft
Barn i definerte risikogrupper, 6 uker
BCG: Tuberkulose
Kilde: Folkehelseinstituttet
Denne saken ble første gang publisert 02/02 2013, og sist oppdatert 12/04 2018.