Babyens første ord
Få fart på babyspråkets utvikling
"Mamma" og "pappa" er oftest babyens første ord.
Allerede fra fødselen av vil barnet begynne å lære språk og kommunisere med omverdenen.
Før de første tre månedene har gått, vil babyen din ha søkt kontakt gjennom å klynke, gurgle og gråte for å vise ulike behov.
Etter seks måneder kommer barnet til å vende hodet etter de lydene hun hører.
Babyens første ord
Fra omtrent samme alder vil barnet begynne å lage lyder gjennom babling, og etter ca. 12 måneder kommer hun til å si sine første ord.
- Språkforskere har utviklet metoder som viser at spedbarn allerede kort tid etter fødselen er i stand til å kjenne igjen morsmålet, forteller Kristian Emil Kristoffersen, professor i lingvistikk, og en av språkforskerne ved Universitetet i Oslo, som har kartlagt språket til over 7 500 norske småbarn.
Babybabling
Det at barnet babler og etter hvert forsøker å herme etter tonefall og lyder i språket det skal lære er en viktig del av barnets språkutvikling, bekrefter språkforskeren.
- Babling er én av flere spennende utviklingsprosesser som leder fram mot det øyeblikket da barnet ytrer sine første ord, sier Kristoffersen.
I starten gjentar babyen samme konsonant og vokal, for eksempel ba-ba. Ikke lenge etter består bablingen av ulike konsonanter, for eksempel da-ba-ka-ga.
Lydene gjenspeiler dialekten din
Hvilke vokaler og konsonanter babyen bruker er ikke tilfeldig. Mot slutten av det første leveåret ligner de på vokalene og konsonantene i språket de lærer. Det gjør også tonefallet.
Barnets første ord
Disse ordene er de første norske barn lærer å si, i denne rekkefølgen:
1. Mamma
2. Pappa
3. Hei
4. Nam-nam
5. Brrr (billyd)
6. Nei
7. Ha det
8. Borte! (i forbindelse med leken)
9. Bæææ
10. Grrr
11.Voff voff
12. Ja
Enkelte forskere mener også at døve barn som vokser opp i et tegnspråkmiljø babler med hendene på samme rytmiske, gjentakende måte som hørende småbarn bruker stemmen.
Les også: Babyens utvikling det første året
Oppfatter ord etter sju måneder
En viktig del av utviklingen det første leveåret handler om hvordan barnet klarer å dele opp den sammenhengende talestrømmen i mindre biter.
- Når vi voksne snakker har vi nesten ikke pause mellom ordene. Denne ordstrømmen er en utfordring for barna. Men fra de er ca. sju måneder gamle begynner de å dele opp strømmen i det vi kaller ord, sier Kristoffersen.
De første ordene
Fram mot ettårsdagen blir babyen i stadig bedre stand til å skille ut gjentakende lydmønstre, som for eksempel mamma. Babyene har ikke umiddelbar forståelse for hva ordene betyr, men forståelsen begynner med at lydmønstrene registreres. De skjønner at det er samme ord som gjentas.
Ikke lenge etter vil de klare å koble lydsekvensene til et begrep, og skjønne at for eksempel ordet "pus" er navnet på katten.
Barnets første ord er gjerne "mamma" eller pappa". Dette er ord som er enkle å si, som har blitt gjentatt flere ganger for barnet, og som er en umiddelbar del av barnets verden, ifølge Kristoffersen.
Gi barnet et språkbad
- Foreldrene må bade barna i språk, og fôre dem med ord og begreper, sier logoped Anne Berit Andreassen, avdelingsleder ved Bredtvedt kompetansesenter.
- Det må imidlertid skje på barnets premisser, barnet skal aldri presses til å snakke, understreker hun.
Husk også på at barnet forstår mange flere ord enn de selv klarer å si.
Les også: Slik lærer barnet å gå
Barnet forstår mer enn du tror
- Barnet ligger cirka ett år foran i språkforståelsen sammenlignet med talespråket, og forstår mange ord før de snakker selv, sier Andreassen.
Slik stimulerer du språklæring
Fra 0 år:
Kroppsspråk, øyekontakt og smil. Måltider, stelling, vask og bleieskift gir muligheter for lek og kommunikasjon. Hold blikkontakt og prat. Ta pauser, så barnet kan gi respons.
Bruk korte og enkle setninger, og snakk om det barnet er opptatt av. Mange babyer liker å høre barnerim og regler.
1-2 år:
Sett ord på hva dere gjør i dagliglivet.
Det viktigste er hva barnet sier, ikke hvordan. Ikke rett på barn som sier ord feil, men gjenta med korrekt uttale det barnet ditt har sagt.
2-åringer kommuniserer med både kroppsspråk, gester og tale. Dersom barnet peker på noe, bør du si navnet på tingen. Les enkle bøker for barnet og se i album.
2-3 år:
Barna deltar i samtalen, forstår korte og enkle setninger og kan følge enkle beskjeder. Mange barn bruker språket mens de leker. Snakk om temaer som barnet er opptatt av. Ha tid til å lytte og svare. Spill som bildelotto, memoryspill og puslespill er moro og nyttig.
Gjør barnerim, regler, lesing eller fortelling kan til en daglig vane.
3-4 år:
De fleste barn liker å bli lest for, og den samme boken kan bli lest hver eneste dag i ukesvis.
Finn gjerne bøker barna kan kjenne seg igjen i. Lytt og svar på spørsmål.
Det er også viktig at barnet får leke med andre. Bruk gjerne hånddukker til rollespill, eller bruk barnets dukker og bamser til rollelek. Å leke med biler og byggeklosser mens dere snakker om hva dere gjør, er også fint.
Kilde: Marit Molund Koss, Bredtvet kompetansesenter
Ordforrådet til barnet blir sakte, men sikkert større fram mot 16-18-månedersalderen, da det virkelig skyter fart. Fram til da kan nesten ingen barn si noe særlig, men fra da av og frem mot toårsalderen nærmest eksploderer språkutviklingen.
- Det synes som om barnet først må danne seg en bank av ord, bygge opp et visst vokabular. Først når det har et ordforråd på rundt 50 ord, kan det begynne å generalisere og sortere i vokabularet, og forstå at eple, banan og appelsin er frukt, for eksempel.
Foreldre kan gjøre mye for å stimulere denne utviklingen og styrke barnets vokabular.
- Gjør barnet oppmerksom på gjenstander og dyr når dere gå tur. "Si: der er en ku", "der er en traktor". Hjelp barnet til å sette ord på det dere ser, sier Andreassen.
Når barnet er litt større, kan du spørre det på en måte som krever at det svarer mer enn ja eller nei.
I stedet for å spørre: "Vil du ha melk?" "Vil du ha vann?" Kan du spørre: "Vil du ha et glass vann eller et glass melk?"
Ikke snakk babyspråk
- Ikke legg opp stemmen flere hakk og snakk babyspråk med barnet, sier Andreassen.
Selv om babyen babler, skal ikke du gjøre det samme.
- Det skal være en toveiskommunikasjon. Ikke la det bli "ping-pong"-samtaler, der du bare hermer etter det ordet barnet sier, men vis barnet at du er interessert i hva hun sier ved å svare ordentlig. Utvid gjerne barnets kommunikasjon ved å bruke flere ord, sier logopeden.
Hvis barnet sier: "Fin pus", kan du si: "Ja, det var en veldig fin pus, han er sulten og har lyst på mat. Skal vi gi mat til katten?"
Les også: Slik kommuniserer du med babyen
Pek og les
Foreldrene kan forsøke å lese for barnet fra det er seks måneder gammelt, da er det pekebøker med store, fargerike bilder som gjelder. Er barnet uinteressert og snur seg bort, er det ikke modent nok, og da er det lurt å vente noe med lesingen.
- Er barnet først interessert i bildene, er det virkelig interessert, og vil bable i vei, sier Andreassen.
Lesing skal være kos - for begge
- Men ikke ødelegg den kosestunden som høytlesning skal være ved å tvinge boka på barnet. Vær følsom for barnets signaler, råder logopeden.
Foreldrene kan beskrive bildene i boka for barnet, introdusere synonymer for kjente ord, for eksempel mamma/dame/voksen og bruke disse nye ordene i setninger for å hjelpe barnet til å lære dem i en sammenheng.
I tillegg til pekebøker, kan det være koselig å se på familiebilder sammen. Fortell barnet hva og hvem dere ser. Forklar hva som skjer på bildene.
Les også: Valpefett eller farlig fedme?
Sang med bevegelser
- Å synge barnesanger eller natta-sanger for barnet er kjempebra, sier Andreassen.
- Babyer er kanskje litt for små for rim og regler, men sanger med bevegelser, som "Lille Petter edderkopp", liker de fleste barn, og stimulerer språkutviklingen, sier logopeden.
Ingen fare om barnet snakker sent
Er du bekymret fordi barnet ditt er sent ute med å si sine første ord? Logopeden minner om at alle barn utvikler seg forskjellig, og det er som regel ingen grunn til bekymring selv om barnet venter lenge med å snakke.
- Noen barn sier fullstendige setninger når de er to år, andre ikke før de er nærmere seks. Begge deler kan være like normalt, og det trenger ikke være noe galt, sier hun.