- Økedøgn er et misforstått begrep for mange

Et økedøgn kan lettere forklares som en vekstspurt, ifølge ammeveileder på Ammeklinikken i Stavanger, Ingebjørg Finnesand.

Hun mener at «økedøgn» er et misforstått begrep blant flere mødre, fordi mange tror at økedøgnene bidrar til økt melkeproduksjon på sikt.

Dette er økedøgn

- Den første måneden av et barns liv er da det vokser mest, så da trenger det mye mat i forhold til kroppsstørrelsen sin. Etter en måned spiser et spedbarn omtrent 750 milliliter i døgnet dersom det fullammes. Økedøgnene kommer når barnet er i såkalte vekstspurter og trenger mer energi - da spiser det oftere. Etter endt vekstspurt går det tilbake til å spise omtrent 750 milliliter i døgnet, og melkeproduksjonen regulerer seg deretter, forklarer Finnesand.

Økedøgnene resulterer altså i økt melkeproduksjon i den korte perioden hvor barnet er i vekstspurt og krever mer mat, og går så tilbake til å produsere den normale mengden melk.

- Dette er det fint at mødre får vite, for det krever ikke mer å amme et barn på fem måneder, enn å amme et barn på to måneder. Økedøgn resulterer ikke i økt melkeproduksjon på sikt, du produserer ikke mer og må amme oftere dess større barnet blir – barnet spiser den samme mengden uansett hvor mange måneder det er, bortsett fra i vekstspurtene, oppklarer Finnesand.

En til syv dager

Ammeveilederen forklarer at vekstspurten kan vare i alt fra en til syv dager, og at det varierer hvor ofte barnet må legges til brystet.

- Noen barn spiser med tre timers mellomrom, mens andre spiser kortere og hyppigere måltider. Det er ikke uvanlig å legge barnet til brystet én gang i timen, både dag og natt, og mange opplever at de ammer kontinuerlig gjennom en hel dag, forklarer Finnesand.

Hun poengterer at det viktigste er å la barnet styre, fordi det har økt energibehov i de dagene det utvikler seg mest.

- Når barnet gir tegn til at det vil ha mat, skal det få mat. Så lenge barnet legger godt på seg og du ammer hver gang barnet etterspør brystet, er alt greit, selv om du føler at den ene ammingen nesten glir over i den neste. Dersom barnet legger for lite på seg, økedøgn til tross, må du prate med helsestasjonen, sier Finnesand.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Ammehjelper og barnepleier, Tonje Gurrik, forteller at en vekstspurt er typisk når barnet er 7-10 dager, 2-4 uker, 3 måneder, 4 måneder, 6 måneder og 9 måneder, men at det varierer fra barn til barn. I likhet med Finnesand, påpeker også Gurrik viktigheten av å la barnet styre.

Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie...

- Ved å få lov til å die når det vil og så lenge det vil, samarbeider barnet med din kropp og dine hormoner om å lage nok melk, for å gi barnet mer energi i vekstspurtene, sier Gurrik.

Øke melkeproduksjonen

Ifølge Finnesand er det mange mødre som tror de har for lite melk - ofte fordi barnet er urolig på kveldstid og vil spise «hele tiden».

- Men veldig få har for lite melk. Å ha et urolig barn på kveldstid som vil spise eller ligge på brystet fra klokken 17 til 23, er helt normalt.

Hun legger til at det kreves mindre morsmelk enn morsmelkerstatning, fordi morsmelken er lettere å fordøye.

- Mange tror at de har for lite melk fordi de leser at et måltid bestående av morsmelkerstatning er mer enn de selv klarer å produsere. Barnet trenger imidlertid ikke like mye morsmelk som morsmelkerstatning. 90-100 milliliter med morsmelk hver tredje time er et kjempefint måltid, og absolutt ikke for lite, sier Finnesand.

Les også: Dette bør du vite om du bruker brystpumpe

Unngå morsmelkerstatning

Ifølge Gurrik kan det være fristende for mange å gi tillegg når barnet har økedøgn, fordi det kan oppleves som slitsomt å legge barnet til brystet såpass ofte.

- Faren er at økedøgnene ikke lenger bidrar til økt produksjon. Barnet blir mett raskere, og det tar lenger tid før brystet etterspørres, fordi morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk. Kroppen din tror at barnet får nok melk, og øker dermed ikke produksjonen, forteller hun.

Finnesand poengterer at det ligger i menneskers natur å være spesielt avhengige av mor i begynnelsen av livet, og at det kan hjelpe for mange å ha en realistisk forventning til hva det innebærer å ha et spedbarn.

- Jeg snakker med mange nybakte mødre hvor mange er overrasket over hvor mye arbeid det innebærer å være mor. Det tenker jeg at vi burde snakket mer om, for ja, det kreves litt ekstra av oss mødre akkurat i begynnelsen. Jeg opplever at mange blir beroliget av å høre at det er normalt at babyen vil ligge ved brystet hele tiden, så kanskje ville det vært enklere å takle det, dersom vi hadde en realistisk forventing til hva morsrollen innebærer helt fra start, forteller Finnesand.

Ikke dokumentert effekt av ammete

Det finnes ulike typer ammete, hvor alle har samme formål. Teen inneholder forskjellige urter som visstnok skal kunne øke melkeproduksjonen. Ifølge Finnesand er det imidlertid ikke bevist i studier at teen fungerer.

- Det viktigste for melkeproduksjonen er at det blir tatt melk ut av brystene. Mange som føler at de har for lite melk løper på apoteket for å kjøpe ammete og legger deretter barnet ofte til brystet, og så øker produksjonen. Men de vet jo ikke om det var ammeteen som utløste forskjellen, eller om det var at de oftere la barnet til brystet. Mest sannsynlig var det sistnevnte, sier hun.

Ammeveilederen poengterer viktigheten av å ikke gi ammete til barnet.

- Dersom du liker ammete, drikker du ammete. Hvis du ikke liker det, er det ikke noe poeng i å drikke det. Barnet skal imidlertid aldri få. Ammete inneholder fennikel, og dette skal barn absolutt ikke ha. De skal ikke få noe annet enn morsmelk eller erstatning før tidligst 4 måneders alder, sier Finnesand.