Mat du bør unngå under amming
Maten du ikke bør spise når du ammer
Ifølge eksperter er det helt individuelt hva babyer tåler.

– Innholdet av næringsstoffer i morsmelken blir påvirket av det mor spiser. Derfor er det viktigste kostrådet å spise å spise sunt og variert – og å spise nok, sier Terese Glemminge Arnesen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).
Noen næringsstoffer bør du være ekstra nøye med å få nok av, fordi disse er spesielt viktige for både deg og barnets vekst og utvikling.
Det gjelder spesielt jod, kalsium og vitamin B12.
Melk og magre meieriprodukter er en kilde til alle disse, og av den grunn anbefales minst tre porsjoner daglig for å sikre behovet for kalsium og jod blant ammende.
Ikke nok jod
– Nyere undersøkelser viser at rundt halvparten av alle norske gravide og ammende ikke får i seg nok jod, og dette er vist å blant annet kunne påvirke språkutviklingen hos barnet, forteller Arnesen, og legger til:
– Hvit saltvannsfisk er også en god kilde, men dersom du spiser lite meieriprodukter og hvit fisk, bør du vurdere å ta jod som kosttilskudd. Er du usikker på om du får i deg nok jod via kostholdet ditt kan du teste dette på jodkalkulator.no.
Jern, vitamin D og omega 3-fettsyrer er også næringsstoffer som er viktige å få nok av både for mor og barn, av hensyn til barnets vekst og utvikling.
Jern finnes blant annet i fullkornsprodukter, magert kjøtt, fisk, nøtter, bønner, linser og grønne bladgrønnsaker.
– C-vitamin fra for eksempel paprika eller appelsinjuice kan øke opptaket av jern når det inntas i samme måltid. Fet fisk bidrar med både vitamin D og omega 3-fettsyrer. Fordi det er vanskelig å få nok vitamin D gjennom kosten anbefales et tilskudd, som for eksempel tran, råder Arnesen.
Les også: Sunniva Rose: - Hvis noen sier "Det er jo naturlig" én gang til, så klikker det for meg
Påvirker smaken på melken
Smaken på morsmelken påvirkes av smaken på det mor spiser. Slik blir babyen introdusert for ulike smaker allerede før de kan spise mat selv.
– Når det gjelder allergier, så viser ikke forskning at mor generelt bør unngå matvarer mens hun ammer for å redusere barnets risiko for å få allergier. Tvert imot er det lurt å spise variert slik at barnet blir utsatt for ulike smaker og allergener gjennom morsmelken, påpeker Arnesen, og utdyper:
– Babyer er individer som har ulik disposisjon for eventuelle allergier og matintoleranser. Det er likevel ingen matvarer du bør unngå på generell basis for å forebygge dette. Om du mistenker at barnet ditt er allergisk mot én eller flere matvarer i din kost, bør du kontakte lege eller helsestasjon for utredning.
Hun får støtte av Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog med mastergrad i spedbarnsernæring og forfatter av boken ”Sunn og frisk med sensitiv mage”.
– Det er ikke anbefalt å unngå matvarer som melk, egg eller peanøtter for å forebygge allergi hos barnet, men har man veldig mye allergi i familien kan man ta en prat med lege, om man bør ta ekstra hensyn, sier hun.
Les også: Da Tonje og Pål-André ble foreldre, ble hverdagen for tøff. De måtte søke hjelp.
Ulike årsaker til magesmerter
Når det gjelder kolikk er det ikke sånn at spesifikke matvarer som gir mor luft i magen automatisk vil gi barnet luft i magen. Maten mor spiser fordøyes hos mor, og verken fiber eller gass går over i morsmelk.
– Det kan også være andre grunner til at babyen får vondt i magen enn det mor spiser, så på generelt grunnlag anbefales det ikke å unngå mat for sikkerhets skyld, men heller kontakte lege eller helsestasjon dersom du mistenker at babyen reagerer på noe i ditt kosthold, sier Arnesen.
Hun forteller at melkeproteinallergi er blant de vanligste matallergiene hos små barn. Dette kan føre til magesmerter hos barnet dersom mor har melkeprotein i kostholdet sitt.
– Det er imidlertid viktig å få stilt riktig diagnose før du eventuelt ekskluderer meieriprodukter fra kostholdet, da dette er en viktig kilde til flere næringsstoffer både for mor og barn, sier Arnesen.
Også Eskerud påpeker at det ikke finnes noen fasit, og at mange nok er litt raske til å utelukke matvarer fra kostholdet. Det er absolutt ikke gitt at mors kosthold har sammenheng med barnets plager eller oppførsel.
– Noen babyer kan reagere på at mor spiser mat som kål, løk, bønner og så videre. Mistenker man det, kan man begrense de matvarene er par uker, se an effekten og eventuelt introdusere dem i kostholdet igjen, for å se om barnet reagerer annerledes, sier hun, og legger til:
– Noen barn kan også få kumelkallergi allerede i ammeperioden, som ofte arter seg som mageplager, eksem og ubehag. Mistenker man det, bør man oppsøke helsestasjon eller lege.
Inntaket av koffein bør begrenses
Et høyt inntak av koffein fra kaffe, te og koffeinholdige drikker kan gjøre barnet urolig, irritabelt og gi søvnforstyrrelser hos barnet. Det er derfor anbefalt å begrense inntaket av disse.
– Alkohol er mindre skadelig for barnet under ammeperioden enn under graviditeten. Alkohol går over i morsmelken, men konsentrasjonen er lav. Det er likevel anbefalt å begrense alkoholinntaket under ammeperioden, forteller Arnesen.
– Dette er hovedsakelig fordi man blir i dårligere stand til å ta vare på barn når man er påvirket av alkohol. Norske myndigheter baserer dessuten sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi man ikke vet helt sikkert hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol, legger hun til.
– Mange velger å for eksempel pumpe før man inntar alkohol, og så kan man amme igjen som normalt dagen etter, råder Eskerud.