Au pair
Au pair redder forholdet
48.000 kroner er lønnsutgiftene på ett år for daglig hjelp med husarbeid og barnepass. I tillegg kommer utgifter til reiser, kost og, for noen, losji og språkkurs.
To og et halvt tusen norske familier har i dag en au pair.
Selv om formålet med au pair-ordningen er kulturutveksling, er det ingen tvil om at en høy andel av au pairene i Norge først og fremst bistår vertsfamilien med husarbeid og barnepass.
Veien til det gode ekteskap
Med en au pair i huset er det mange foreldre som får mer tid med barna.
- En au pair er veien til det gode ekteskap, mener firebarnsforeldrene Siv og Kjetil Høye Sviland fra Kolbotn utenfor Oslo.
Maks 30 timers arbeidsuke
Som au pair skal unge mennesker (18-30 år) få muligheten til å øke sine språkkunnskaper og få bedre kjennskap til Norge og det norske samfunnet ved å bo hos en norsk familie, heter det på nettsidene til Utlendingsdirektoratet (UDI).
Arbeidstiden må ikke overstige fem timer per dag, og maks 30 timer per uke. En au pair kan ikke arbeide utover de 30 timene, selv ikke mot ekstra betaling.
Skal ikke bare være dagmamma
- Au pairen skal utføre lettere arbeidsoppgaver som husarbeid, barnepass og stell av dyr, skriver UDI.
Samtidig er det forbudt å bruke en au pair til kun husarbeid og barnepass.
Her er reglene for au pairene i Norge:
- De skal ha anledning til å delta i norskopplæring og fritidsaktiviteter.
Står i gjeld til vertsfamilien
Mange av au pairene låner penger av venner og familie for å få råd til reisen til Norge. De fattigste må låne penger av vertsfamiliene.
Flere av formidlingsbyråene oppmuntrer til ordningen. Gjelden trekkes fra lønnen.
- I undersøkelsen fortalte enkelte av vertsfamiliene at de hadde hjulpet au pairen med å betale reisen både til og fra Norge. Problemet er at det blir vanskelig for au pairen å skifte vertsfamilie når hun skylder den første familien penger. Det skapes helt fra starten av en maktubalanse, sier sosiolog Mariya Bikova, som har intervjuet en rekke norske vertsfamilier.
- Vertsfamilien skal betale norskkurs for inntil 6000 kroner i året.
- De må bo hos vertsfamilien i hele kontraktsperioden, og de skal ha eget rom i vertsfamiliens bolig.
- De skal ha fri kost og losji, og motta minst 4000 kroner før skatt per måned i lommepenger/lønn.
Kommentar: Laveste årsutgift blir altså 48.000 pluss norskkurs. I tillegg kommer selvfølgelig mat og drikke samt utgifter til reiser for au pairen. I mange tilfeller er det også praktisk å betale for mobiltelefon.
- Med tillatelsen som au pair kan man ikke arbeide som ren hushjelp eller dagmamma.
- De kan ikke arbeide hos andre arbeidsgivere enn vertsfamilien, og de kan ikke kombinere arbeidet som au pair med annet arbeid, verken mot betaling eller gratis.
I tillegg kommer regelen om fem ukers ferie og rett på noe sammenhengende fri hver uke, les mer her (pdf-dokument).
Dette kreves av vertsfamilien:
- Vertsfamilien kan være ektepar eller samboere (uansett kjønn) med eller uten barn eller enslig far eller mor med barn.
- Vertsfamilien skal formidle norsk språk og samfunn, og snakke norsk til au pairen.
- Dersom en av vertsforeldrene er av samme nasjonalitet som au pairen, må han eller hun ha bodd minst 10 år i Norge.
- Vertsfamilien kan bare ha én au pair om gangen.
- Vertsfamilien må behandle au pairen som et familiemedlem.
Lite kulturutveksling
I sin masteroppgave ved Universitetet i Bergen intervjuet sosiolog Mariya Bikova ti familier som har ansatt au pairer.
Egentlig skal au pairer delta i familiens hverdagsliv for å lære norsk kultur å kjenne. Men det er få vertsfamilier og au pairer interesserte i.
Norske småbarnsfamilier trenger hjelp for å få hverdagen til å gå opp. Utenlandske au pairer trenger penger.
-Tidligere var det stort sett unge jenter uten utdanning som kom for å jobbe som au pair. Nå er det voksne kvinner mellom 25 og 27 år, de fleste fra fattige land i Øst-Europa og Asia, sier Bikova.
Vil ha i pose og sekk
I sin oppgave ville Bikova blant annet finne ut hvorfor norske familier ansetter au pair når barna likevel går i barnehage. For familiene var au pairen en slags nødløsning til barnepass.
- Familiene mente at barnehage var det beste for barna, og brukte au pairen til bringing og henting. Mange av foreldrene i vertsfamiliene har lange arbeidsdager og reiser mye i jobben. De blir skviset mellom jobbkravene og ønsket om å ha barn og følge dem opp, sier hun.
- Au pair-ordningen må endres
Bikova mener at au pair-ordningen er moden for en omdefinering.
- Utgangspunktet for oppholdet faller i praksis bort. I dag får au pairen lite betalt fordi meningen er at oppholdet her i landet skal være en kulturutveksling.
LO har tidligere foreslått at dette bør defineres som vanlig arbeid, og at au pairene dermed får vanlige arbeidstagerrettigheter.
Uønsket etter arbeidstid
Må ha barn for å få au pair
Du kan IKKE være vertsfamilie for en au pair hvis du er:
- Enslig og ikke har barn.
- Au pair-søkerens egne familiemedlemmer, det vil si hos søsken, søskenbarn, svoger/svigerinne, onkler eller tanter kan ikke være vertsfamilie.
Au pairen skal ifølge forskriftene behandles som et familiemedlem og inkluderes i familiens aktiviteter. Ifølge vertsfamiliene Bikova snakket med, skjedde dette sjelden. Au pairene forlot som regel huset eller ble på rommet sitt etter at arbeidsdagen var over. Noen var også uønsket når familien gjorde ting sammen.
En av kvinnene i vertsfamiliene sier:
«Hun har sitt privatliv, og vi har vårt. Dersom hun skulle sitte mellom meg og mannen min og se på tv i helgene, ville jeg ikke like det.»
Mange jobber mer enn 30 timer
Ifølge Utlendingsdirektoratet skal ikke en au pair arbeide mer enn fem timer hver dag, og maksimalt 30 timer i uken.
- Familiene sier at det er vanskelig å følge denne regelen, og mange au pairer jobber mer enn de skal. Fordi de fleste barna går i barnehage, ender au pairene opp med å gjøre mye tradisjonelt husarbeid som støvsuging, rydding og klesvask. Au pairen erstatter mor, sier Bikova.
Fire barn og au pair
Tilbake til Siv og Kjetil Høye Sviland fra Kolbotn. De har fire barn i alderen 3 til 13 år, og begge har uregelmessig arbeidstid. De er en av 2500 norske familier som har en au pair boende i huset.
Når de heltidsarbeidende småbarnsforeldrene kommer hjem fra jobb, blir de vanligvis møtt av et ryddet hus, dekket bord og Oskar (3) og Ane (5) som er hentet fra barnehagen.
Alt takket være den filippinske au pairen Chona Legaspi.
Måtte jobbet deltid uten au pair
Kolbotn-familien synes au pair-ordningen fungerer fint. Til sommeren har Chona vært hos familien i to år, og må forlate dem. Da ønsker familien å finne en ny au pair - den tredje.
- Dette er veien til det gode ekteskap, smiler paret fornøyd.
- Uten au pair måtte minst en av oss ha jobbet redusert. Det er vanskelig i våre jobber akkurat nå, sier Siv, som driver sitt eget firma.
Kjøper seg tid med barna
- Vi forsøkte ett år uten au pair. Jeg følte at vi alltid var på etterskudd. Jeg ryddet til klokken 22-23 om kvelden. Vi fikk liten tid til å være til stede for ungene.
- Nå får vi tid til å kjøre ungene på aktiviteter og lese lekser sammen med dem. Vi kan leke med de minste uten alltid å si at de må vente litt fordi vi skal rydde vekk oppvasken først, sier Siv.
Kulturell berikelse
- Vi får mer tid sammen som familie, og vi får en person inn i familien som lærer oss masse om en annen kultur, sier Kjetil.
Familien har ikke besteforeldre i nærheten som kan hjelpe dem i hverdagen, og de mener at det er fint for barna å ha en fast person å forholde seg til når de selv er på jobb.
Chona har vært med på hyttetur og på ferietur.
Taper leieinntekter
Å ha au pair er både et økonomisk og et plasspørsmål.
Familien betaler Chona 4000 kroner i måneden. I tillegg bor hun i familiens sokkelleilighet som de dermed ikke får leieinntekter fra - anslagsvis 10.000 kroner i måneden.
Er med på ferie
- Vi kunne ha kjøpt oss mye vaskehjelp for 10.000 kroner i måneden. Men vi vil ha en person som blir integrert i familien, som spiser med oss og som er med oss på ferie. Vi vil ikke ha en som bare «jobber» for oss, sier Siv.
- Men som au pair-mamma må man selvfølgelig svelge noen kameler. I min ideelle verden blir klær vasket og lagt bort på en spesiell måte. Sånn fungerer det ikke alltid når man overlater klesvasken til andre, humrer hun.
Vil være lenger
Chona har to barn på 10 og 11 år på Filippinene som bor hos hennes søster.
Hun forsørger dem, betaler søsterens utdanning, kjøper mat og medisiner til sin syke mor, har kjøpt seg et landstykke og bygger et hus hun og barna skal bo i når hun vender tilbake til hjemlandet.
- Jeg vil egentlig være her lenger, sier Chona. Det føles nesten som min familie, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 20/04 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.