Attpåklatt
Attpåklatten som ikke var planlagt
Plutselig kommer en baby til – og dere som avslutta småbarnstiden for flere år siden!
Er det barn som uventet melder sin ankomst mange år etter sistemann, er gjerne foreldrene godt voksne. Det kan by på noen utfordringer.
- Man har gjerne gått over i en ny fase av livet, og så blir det de planla plutselig utsatt. Man ser for seg neste fase av livet, men så må man starte på nytt igjen, sier psykolog Peder Kjøs, kjent fra TV-serien «Jeg mot meg» på NRK 1.
En baby kan bety stor omstilling i planene, og en baby passer nødvendigvis ikke inn der.
Noen håndterer det fint, og tenker «da ble det slik». For andre er det verre hvis planene er fastlagte.
- Foreldrene har hatt frihet i mange år. Å innordne seg etter denne nye krabaten kan by på utfordringer, sier Solveig Vennesland, familieterapeut i Vennesland og partner i Oslo og Sandefjord.
Begynner man på nytt, blir det en veldig lang småbarnsperiode.
- Det kan være veldig fint med et uventa kjærlighetsbarn, legger Kjøs til, og synes det er viktig å få fram den siden også.
Over etableringsfasen
Vennesland ser en økende tendens der foreldre blir eldre og eldre.
- Utdanning, karriere, likestilling, jobb og bolig kommer ofte før barn, og foreldrene har lagt bak seg den strevsomme perioden hvis de får en attpåklatt, sier Vennesland.
- De fleste som får en attpåklatt har ofte bedre økonomi og er over etableringsfasen. Det kan by på gode opplevelser der man har både tid og overskudd, sier Kjøs.
Dermed kan mye ligge til rette for at dette kommer til å bli noe positivt.
Foreldre som får en attpåklatt har dessuten erfaringer fra tidligere barn.
Vennesland møter godt voksne foreldre som sier; «Det holder meg ung og frisk».
- De sier at de får livsgnist av barnet, de får energi fordi de igjen må ta på seg rollen de hadde for 10-15 år siden, sier Vennesland.
Her er noen av fordelene og ulempene med å bli gravid i ulike aldre.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kjærlighetsbarn
Vennesland sitter igjen med et inntrykk av at det ikke er et problem med en attpåklatt.
- De fleste jeg snakker med opplever dette veldig positivt. Vi mennesker er så fleksible at vi finner gleden i det vi velger selv, og innretter oss etter det valget. Jeg tror foreldre finner gleden ved å reprodusere seg selv, det å ha noe å leve for og å knytte livet sammen til de to voksne. Den enorme indre gleden ved å få et barn, den overgår alle andre gleder, sier hun.
Hun legger til at du ikke må være en kul far eller mor for å håndtere en ungdom.
- Barn synes ikke foreldrene er gamle. Det er ikke skam eller flaut lenger. Det er hvis de voksne nevner det, noe som er svært uklokt å si. Det er voksne som legger føringen, mener Vennesland.
Hun har opplevd par som sier «dette er kronen på verket» når attpåklatten kommer og runder av søskenflokken på ny.
Det er imidlertid noe å være oppmerksom på når «kjærlighetsbarnet» kommer.
Sistemann kan fort bli gullungen og få veldig mye oppmerksomhet, og kan lett bli bortskjemt.
Når den ene ikke er klar for et barn til
Kjøs nevner at det kan oppstå uenighet om hvordan paret skal håndtere en uventet graviditet lenge etter du har avsluttet småbarnsperioden. Det kan komme opp temaer som abort, noe også Vennesland drar frem.
- De som ikke vil ha et barn til velger abort, sier hun.
- Det er en vanskelig og ugrei diskusjon hvis den ene vil avslutte svangerskapet og den andre ikke. Klisjeen er gjerne at hun vil ha og han ikke. Det trenger slett ikke være sånn, jeg har vært borti det motsatte, sier psykolog Kjøs.
Er det bare en av dere som vil beholde barnet, har dere en viktig diskusjon å ta.
Det kan være både sårt og vanskelig, og det kan være en skikkelig utfordring å få diskutert det på en god måte.
- I utgangspunktet er det kvinnen som er gravid, så hun har veto-rett. Dette må menn respektere uansett, men kvinner bør være villige til å høre det mannen har å si. Ingen må presses eller overtales til å bære fram et barn eller til å ta abort, sier Kjøs.
- Hvis graviditeten starter med uenighet. må det gjøres noe med så ikke denne fargelegger tiden som kommer.
En av de såreste utfordringene et parforhold kan møte er uenighet om å få barn.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Venensland mener uplanlagte graviditeter ikke trenger være negativt.
- I dag er foreldrene svært bevisste. De sørger for å ta abort hvis det ikke var planlagt.
Hun forteller at hvis den ene likevel vil bære fram barnet, er det gjerne de parene som får samlivsproblemer.
- Hvis det er en som har lurt seg til graviditet er det begynnelsen på en dårlig samlivskrise som ender i brudd. Jeg har klare eksempler på det, sier Vennesland.
Hva med søsken?
Det nye barnet vil ha forbilder fra de store søsknene, og rollemodeller som hun kan lære av. Likevel vil ikke den nyankomne ha noen å krangle med på samme måte som tette søsken.
Det kan variere hvor god nyheten er for søsken. For mange er det å få småsøsken kjempefint, uansett om de er tette eller det er mange år mellom barna. For andre kan det gi blandede følelser.
- For 15-åringen kan det være veldig kleint. Det kan bety; «å nei mamma har et sexliv». Det er forståelig, men ikke noe man kan ta hensyn til, sier Kjøs.
- Søsken kan si «æsj, mamma er gravid, så flaut. De kliner og har sex!» Da får foreldre si «sånn er det». Det er jo ubetydelige problemer, mener Vennsland.
Det som er positivt er at det er lettere for store barn å håndtere en attpåklatt med tanke på sjalusi. Ikke minst kan de store søsknene bidra mer i huset.
- Det nye barnet er de voksnes primæransvar uansett, men kanskje de store barna kan gjøre noe mer husarbeid, sier Kjøs.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 24/07 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.