Vil ikke babyen amme?

- Det kan være tekniske utfordringer som gjør det vanskelig for barnet å ta brystet til mor.

Jordmor ved nasjonal kompetansetjeneste for amming, Ina Landau Aasen forklarer at hvor gammel babyen er, hvordan ammestarten var eller om barnet fikk lite hudkontakt med mor rett etter fødsel er alle faktorer som kan spille inn.

Den gylne time

Ifølge Mor-barn-vennlig initiativ, et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på fødeavdelingen, bør mor og barn ha uforstyrret hudkontakt i minst én time etter fødsel, eller til barnet er klar for å suge og den første ammingen har skjedd.

- Får barnet ligge uforstyrret og hud mot hud med en gang etter en normal fødsel, vil de aller fleste babyer søke til, og innen time greie å ta brystet, informerer Aasen.

Forskning understøtter dette, og sier at babyer som får minst en time nærkontakt med mor etter fødsel og tar brystet i denne perioden, vil klare å amme bedre.

- Blir mor og barn forstyrret, eller om barnet legges i en ugunstig stilling, kan det utløse ammeutfordringer. Nesten alle norske sykehus forholder seg til Mor-barn-vennlig initiativ, og helsepersonell har ansvar for at dette blir fulgt opp, understreker Aasen.

Unngå smokk

Karin Johansson, jordmor ved Oslo jordmor- og kvinnesenter, sier at ved å gi babyen mye hudkontakt med mor, stimuleres oksytocinutskyllingen og øker tilknytningen til mor.

- Ofte er det aller viktigste for mor å ha barnet inntil seg. Det stimulerer sugerefleksen og lysten til å ta brystet.

Mange barn kan trenge mer tid enn andre, men ifølge Johansson går det seg ofte til etter et døgn med mye hudkontakt med mor. Barn finner dette trygt, varmt og godt.

Kommer dårlig sugeteknikk senere, eller at babyen ikke vil ta brystet, kan det imidlertid være andre ting som ligger til grunn.

- Det kan være at babyen har brukt mye smokk eller flaske, og plutselig ikke vil ta brystet, sier Johansson, og legger til:

- Vi anbefaler ikke smokk, fordi det er ulik sugeteknikk på smokk og bryst. Noen barn kan tåle å starte med smokk eller flaske tidlig, mens andre vil bli forvirret og ende med å ikke ta brystet så godt.

Barnet skal vite hva det skal gjøre med brystet, i tillegg til at amming holder melkeproduksjonen i gang.

Baby sovner ved brystet

Sovner babyen din ofte under selve ammingen? Ifølge Ammehjelpen kan det være flere årsaker til dette.

En av dem kan være at mor produserer lite melk, eller at babyen ikke dier effektivt. Sykdom kan også være årsaken, men ved slike sjeldne mistanker er det viktig å kontakte lege.

I slike tilfeller kan det, ifølge Ammehjelpen, hjelpe å ta barnet hud mot hud, da dette stimulerer babyen til å våkne. Det kan også hjelpe å bytte bryst under ammingen, slik babyen hele tiden spise av det brystet med mest melk, variere ammestillingen eller aktivisere midt i ammingen når babyen sovner, ved å skifte bleie eller ha en rapepause.

Utålmodig baby

Dersom babyen ikke vil amme, kan mye handle om at det ikke er optimale praktiske forhold, og at du ikke får den hjelpen du behøver. Aasen forklarer at hun jevnlig ser en del dårlig ammeteknikk som kan forbedres, og anbefaler å ta kontakt med helsepersonell for veiledning og råd.

- Om sugetaket ikke er optimalt, kan også overføringen av melken bli noe redusert. Da kan du oppleve at babyen blir irritert. Barnet kan trekke og dytte i brystet, og det kan se ut som det stritter i mot. Det er imidlertid ikke tilfellet, det er bare barnets reflekser som utløses for å få ut melken, sier ammeveilederen.

I dybden på ammeteknikk

Dersom du oppsøker helsepersonell for å få ammehjelp vil de kunne gå i dybden på ammeteknikken.

- Vi gjør en ammeobservasjon hvor vi kan identifisere fysiologiske elementer, som gir barnet dårligere forutsetning for god sugeteknikk. Konsekvensen kan bli at barnet mister sugetaket, og ikke klarer å die effektivt, forteller Aasen.

Mor kan også oppleve å få smerter og sår.

Hun forklarer videre at det kan ha med hvordan du holder barnet på armen å gjøre. For eksempel i den klassiske vuggestillingen ligger barnet ofte langt opp på armen, slik at barnet må bøye hodet ned for å nå brystet.. Da er det vanskelig å få mye bryst i munnen, og brystknoppen treffer tungen i stedet for opp og bak i barnets gane.

Er barnet posisjonert feil, er det sjelden at det får optimal sugeteknikk.

- Brystknoppen skal ligge helt bak i barnets gane, det er det aller viktigste. Da får ikke mor vondt, og barnet vil få mye bryst i munnen, sier Aasen, og legger til at det noen ganger bare er små justeringer som må til, som å bytte stillingen, ha barnet på en pute eller trekke i barnet slik at hodet forsiktig bøyes litt bakover.

En tommelfingerregel er at før barnet tar brystet, skal nesetippen være i høyde med brystknoppen. Da må barnet gape høyt og bøye godet litt bakover. På denne måten får barnet mye bryst i munnen.

Ta imot hjelp

Johansson mener det er viktig å ta imot hjelpen som finnes, men at du samtidig skal kjenne på egne grenser.

- Enkelte ganger kan det fungere bra uten hjelpemidler, noen ganger er det bra med flaske og bryst kombinert mens det for andre kan funke best å kun bruke flaske.

Hun anbefaler at du som mor selv kjenner på når du eventuelt ikke lenger klarer å amme, og da kan vurdere alternativer sammen med helsesøster eller jordmor.

- Kanskje fungerer det å bruke flaske en stund, før barnet etterhvert vil kunne ta brystet igjen. Det kan også være at barnet da vil fortsette å kun bruke flaske, understreker Johansson.

Individualisert veiledning

Men når er det greit å gi opp ammingen? Det mener Aasen handler om individualisert veiledning og hvilket ammeønske den enkelte kvinne har.

- Noen har et sterkt ønske om å amme og gjør det for enhver pris. Andre tenker at de ammer dersom det går fint, men om det blir for mye problemer og smerte vil de se på alternativer. Begge deler er helt greit, fordi det er riktig for den enkelte kvinnen, sier Aasen.

Jordmoren forklarer videre at ammeutfordringen er noe som kartlegges sammen med kvinnen. Det viktigste er at kvinnen får faglig god og individuell veiledning av helsepersonell.

- Vi må sammen se på hele bildet. Hvordan har du det sosialt, og har du støtte og hjelp rundt deg? I tillegg må skikkelig ammeobservasjon og veiledning til slik at du kan ta et informert valg selv, enten fortsette eller slutte å amme med god samvittighet.

Johansson legger til at du skal finne det som passer for deg selv.

- Ammende kvinner er i en sårbar situasjon, kan føle ammepress og føle seg mislykket om de ikke får det til. Det må vi prøve å unngå, sier hun, og råder deg til å søke hjelp dersom det går i stå.

Reiser du hjem fra sykehuset før ammingen er i gang, må du be om og ta imot den hjelpen som finnes.

- Det er viktig å få hjelp før det er gått for lang tid, understreker Johansson.

Vær godt forberedt

Ifølge både Aasen og Johansson er det viktig at dere som foreldre er forberedt på hvor ofte og hvor mye mat spedbarn har behov for.

- Særlig i starten vil barnet hyppig til brystet, gjerne hyppigere enn foreldrene er forberedt på. Det kan oppfattes som om barnet ikke får nok mat, men det er vanligvis innenfor normalen, beroliger Aasen.

Johansson legger til at det er lurt å se for seg en innkjøringsfase på ammingen på rundt 10-14 dager før dere kan si at ammingen er etablert, melkeproduksjonen er i gang og barnet vet hva det skal gjøre med brystet.

- Det kan være sårt og klønete i starten, men vær forberedt på å legge inn en god innsats. Holder du ut det, kommer de fleste seg gjennom med god teknikk, avslutter hun.

Denne saken ble første gang publisert 14/02 2017, og sist oppdatert 12/04 2018.