Får ikke hvile i fred
Forbryterlegenden John Dillinger graves opp for id-sjekk
Var det storforbryteren og folkehelten John Dillinger som ble skutt 22. juli 1934? Eller var det en dobbeltgjenger? FBI kan stå overfor tidenes skandale. Se også sjeldent filmmateriale her.
Når graven til John Herbert Dillinger snart skal åpnes, kan to ting skje: Enten blir det bekreftet at det er den beryktede drapsmannen som ligger der – under flere lag armert betong, eller så står man overfor tidenes FBI-skandale i USA.
FBI avviser
Det ble feiret stort i organisasjonen da agent Melvin Purvis og hans menn klarte å få has på USAs mest beryktede kjeltring en sommerkveld i 1934. Flere måneders jakt etter mannen som lå død på gaten, var over.
Men var det faktisk John Dillinger (31) som lå død på gaten, med istykkerskutt ansikt?
Nå, 85 år etter, ønsker flere av John Dillingers etterlatte svar. De vil ha en slutt på spekulasjoner om dobbeltgjengere og annet. Dillingers niese, Carol Thompson, mener nå at hun har ny informasjon som tyder på at det ikke var onkelen som ble begravet: Likets øyenfarge, arr, tenner og fingeravtrykk stemmer ikke.
– Hvis han ikke ble drept 22. juli 1934, er jeg interessert i å få vite hva som skjedde med ham, hvor han levde, om han hadde barn, og om noen slike barn eller barnebarn lever i dag, sier hun og broren Michael C. Thompson.
FBI har naturlig nok avvist fullstendig at det var ugler i mosen da Dillinger ble stedt til hvile: At levningene på kirkegården tilhører en dobbeltgjenger, betegnes som en konspirasjonsteori. Amerikanske myndigheter godkjente likevel tidligere i høst en søknad om at graven kan åpnes. Selv om kirkegårdsmyndighetene fortsatt kjemper mot beslutningen, ser det ut til at graven skal åpnes på selveste nyttårsaften – 31. desember 2019.
Helt og forbryter
På vår side av Atlanteren er John Dillinger i dag langt på vei glemt.
På 1930-tallet var han en av USAs mest notoriske kriminelle. I de hektiske månedene da han og banden hans streifet fra stat til stat og ranet banker, skrev aviser og magasiner side opp og side ned om dramaet og jakten.
Ifølge FBI drepte Dillinger og gjengen hans minst ti mennesker. Han rømte fra fengsel tre ganger, tok livet av en sheriff og skadet flere voktere i flukten. Han tømte politiets våpenlager for maskingeværer og ble stemplet som samfunnets verste fiende: «Public Enemy Number One».
Men i befolkningen oppnådde han heltestatus.
Rotete barndom
John Herbert Dillinger ble født i Indianapolis sommeren 1903. Foreldrene hadde fra før datteren Audrey på 14. Da John var tre år gammel, døde barnas mor. Faren giftet bort sin nå 18 år gamle datter og lot henne ta seg av lillebroren.
Ni år gammel flyttet John hjem til faren som giftet seg på nytt. Unge John var litt av en håndfull for mange. Han mobbet skolekamerater og ble snart midtpunktet i en gjeng som stjal det meste som kunne omsettes. Når han ble tatt, slapp han unna med formaninger om å holde seg til den smale sti.
Den unge John havnet stort sett i bråk. Å adlyde ordre og oppføre seg disiplinert, lå ikke for ham. Selv ikke i marinen som ga ham avskjed i unåde. Tilbake i Indiana hoppet den nå 20 år gamle mannen på 163 cm fra jobb til jobb, og fra kvinne til kvinne. De fleste fikk nok av ham etter kort tid.
Ransturné
21 år gammel bestemte Dillinger og kompisen Ed Singleton seg for å rane butikkeieren Frank Morgan. Det gikk heller dårlig. En kule fra Dillingers revolver skadet butikkeieren.
Dillinger tilsto i håp om kortere straff. Dommeren kastet imidlertid nærmest lovboka etter unggutten. Først etter 10 års ble Dillinger løslatt på prøve.
31-åringen som slapp ut var blitt en hardkokt og durkdreven kriminell som følte han hadde all verdens «urett» å hevne.
Dillinger samlet en gruppe menn han hadde fått navnene på i fengselet, og dro på turné. De brøt seg inn i New Carlisle National Bank i Ohio, overnattet i banklokalene, angrep og bandt to ansatte som kom på jobb om morgenen, og truet en tredje til å åpne safen. Derfra tok de 10 000 dollar – nesten to millioner kroner i dagens pengeverdi. De dro rett videre til en ny bank i Bluffton. Her fikk de bare med seg 2 000 dollar, og måtte i tillegg skyte seg ut av byen. Men de slapp unna uten å drepe eller såre noen.
– Bandittene forsvant like raskt som de hadde kommet, skrev byens lokalavis.
Dillinger-banden dro hjem til Johns hjemby Indianapolis og ranet til seg mer enn 21 000 dollar.
Et par uker etter ble Dillinger arrestert av politiet i Dayton, Ohio. Da politiet slo til, fant de våpen, penger og detaljerte notater som viste hvordan man skulle komme seg unna banker i forskjellige byer. Med andre ord; mer enn nok til å sende bandesjefen bak lås og slå nok en gang.
« Bandittene forsvant like raskt som de hadde kommet.
Men han ble ikke der så lenge.
Den 12. oktober 1933 dukket tre menn iført uniformene til Indiana State Police opp i fengselet. De sa de skulle hente Dillinger tilbake til fengsel i hjemstaten for brudd på vilkårene for prøveløslatelse.
Trevolver
Da sheriffen forlangte å få se identifikasjonspapirene deres, dro en av de tre frem et våpen, skjøt ham, slo ham bevisstløs, tok nøklene til Dillingers celle og fikk ham ut før alle rømte tilbake til Indiana.
Banden hadde krysset en statsgrense – de var blitt føderale kriminelle. FBI-sjefen J. Edgar Hoover så jakten på Dillinger-banden som en mulighet til å skape blest rundt organisasjonen han var sjef for, og tok ansvaret for å koordinere jakten på den kriminelle gjengen.
Likevel klarte John Dillinger og hans folk å gjennomføre fire nye bankran i ulike stater i Midtvesten. I januar 1934 ranet banden en bank i Indiana for 20 000 dollar og rømte sørvestover. Takket være tips fra FBI var politiet langs ruten på utkikk etter rømlingene. I Tuscon i Arizona var 10 dagers flukt over.
Dillinger ble plassert i en «fluktsikker» celle. Men inne på cella skar han ute en revolver i tre. Utførelsen var god nok til at vaktene ble lurt til å slippe ham ut.
I dekning
Jakten på forbryterne pågikk nå mer eller mindre over hele landet. Selv beveget banden seg rundt i alle retninger. I løpet av én uke begikk de ran både i Iowa og Sør-Dakota. I mars 1934 flyttet Dillinger inn hos en gammel flamme i St. Paul i Minnesota. Hybelvertinnen luktet lunten, og 30. mars gikk hun til det lokale FBI-kontoret.
FBI-agentene som kom ble møtt av en rasende Dillinger, styrtende ut av leiligheten mens han skjøt vilt med sin Tommygun maskinpistol. Agentene besvarte ilden, og traff Dillinger i et ben. Raneren klarte likevel å stikke seg unna.
Dillinger var lei av å være på flukt. I slutten av mai betalte han en kosmetisk kirurg 5000 dollar for å forandre utseende hans i håp om å få fred. Legen fjernet vorter og arr i ansiktet og Dillingers kjente kløft i haken. Han brente også vekk kjeltringens fingeravtrykk. Men det hindret ikke at han ble gjenkjent.
Løsmunnet hallik
« Frykten var at noen skulle komme og grave opp graven og enten skjende liket eller stjele det.
22. juli 1934 var John Dillinger sammen med den prostituerte Rita «Polly» Hamilton. Selv om han stadig skiftet dekkleiligheter og hadde holdt seg innendørs i månedsvis, hadde Pollys horemamma Ana Cumpanas avslørt ham. Ana var rumensk, og sto i fare for å bli deportert fra USA. Nå så hun en mulighet til både å få dusøren for Dillinger og til å få bli i landet, og varslet FBI.
Dillinger tok en sjelden sjanse på å ta med Polly på kino i Biograph Theatre i Chicago. Da forestillingen var over og Dillinger og Polly ruslet ut av kinoen, gikk de rett forbi FBI-agenten Melvin Purvis. Dillinger ante at noe var i gjære, snudde seg brått, oppdaget agentene som ventet og spurtet over gaten mens han rev frem en Colt fra lommen. FBI-agentene fulgte etter og fyrte av til sammen seks skudd mot rømlingen.
En kule fra agent Charles Winstead gikk inn i nakken, klippet over ryggraden og kom ut i ansiktet på Dillinger rett under hans høyre øye.
Forseglet grav
Dillinger ble lagt i en enkel grav på Crown Hill-kirkegården i hjemstaten Indiana. Gravsteinen hans er erstattet fire ganger – folk har brutt biter av toppen og tok med som suvenirer. Mange som så på ham som en slags Robin Hood – en som stjal penger fra de rike bankene som de mente hadde ansvaret for den store depresjonen i USA.
– Frykten var at noen skulle komme og grave opp graven og enten skjende liket eller stjele det. Dillinger-familien var faktisk tilbudt penger for å låne ut liket til utstillinger, så de var litt bekymret, sier historikeren Susan Sutton.
John Dillingers lik hviler i dag under et lag med betong og skrapjern, toppet med fire solide lag armert betong med jord over – frem til han graves opp for identitetssjekk av hans egen familie.
John Dillinger
Født: 22. juni 1903 i Indianapolis, Indiana.
Døde: 22. juli 1934 i Chicago, Illinois
Klengenavn: Jackrabbit
Gjengmedlemmer: Lester Gillis, også kalt
«Baby-Face Nelson,» John «Red» Hamilton, Harry «Pete» Pierpoint, John Paul Chase, Homer van Meter. Dette er de mest kjente, det var også flere innom banden.
Synderegister: Fra september 1933 til juli 1934 terroriserte Dillinger og hans bande Midtvesten. De drepte 10 mennesker og såret syv andre. De ranet en rekke banker og flere av politiets våpenlagre. Tre ganger brøt de seg ut av fengsler, noe som kostet én sheriff livet, mens to voktere ble alvorlig skadet.
Denne saken ble første gang publisert 24/10 2019, og sist oppdatert 24/10 2019.
