Det var en gang en ...
Eventyrfiskeren Asbjørnsen
Peter Christen Asbjørnsen er mest kjent for å samle eventyr, men han var også en av de første nordmennene til å beskrive sportsfiske,
Mekanisk fulgte mitt øye fluene jeg hadde kastet ut, etter som de førtes med strømmen. Se, der sprang en gylden fisk – snøret for surrende av snellen, og da jeg holdt den fast, sto stangen bøyd som et tønnebånd; det måtte være en ørret på tre merker.
Slik beskriver Peter Christen Asbjørnsen et ørrethogg i oset ved Maridalsvannet nord i Oslo. Passasjen er hentet fra teksten «Kvernsagn» som ble trykket første gang i boken «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn» fra 1845. «Kvernsagn» er kanskje en av de mest leste fiskehistoriene i norsk litteraturhistorie.
Interesse for naturen
P. Chr. Asbjørnsen ble født i Christiania den 5. januar 1812. Faren var glassmester i Dronningens gate, og trolig var det av de bondske læreguttene og håndverkersvennene at Asbjørnsen først utviklet en sans for sagn og historier. Familien flyttet etter hvert til Grønlandsleiret, som på den tiden lå utenfor byen, og unge Asbjørnsen begynte å interessere seg for naturen. Ofte kunne han gå lange turer i skogene rundt hovedstaden.
I ungdomstiden, og tidlig 20-årene, var Asbjørnsen preget av lengre perioder med sykdom, og studiene gikk tregt. Hans far sendte ham derfor på privat artiumskurs, hvor han møtte sin framtidige makker, Jørgen Moe, og til tross for deres mange ulikheter skulle de forbli venner og samarbeidspartnere livet ut. Asbjørnsen tilbrakte også noen år på Romerike, leste naturvitenskap og skrev seg inn som medisinsk student. Han forlovet seg i all hemmelighet med Caroline Mathilde, men giftermålet ble aldri noe av og Asbjørnsen forble ugift.
Allsidig
Historien om P. Chr. Asbjørnsen som forfatter og eventyrsamler kjenner vi godt – han ga ut en rekke samlinger med norsk folksagn og eventyr. Mange i samarbeid med Jørgen Moe.
Men Asbjørnsen var en allsidig mann, og store deler av hans livsverk har kommet i skyggen av hans eventyrsamlinger. Blant annet var han en av Norges første havforskere, og en av landets første forstmestere. Han var en klar stemme i den offentlige debatten, skrev reiseskildringer og en kokebok. Han var også den som introduserte Darwins utviklingslære til folk flest gjennom en artikkel i Budstikken, noe som utvilsomt må ha satt forholdet mellom han og teologen Moe på prøve.
Men her er det er fiskeren Asbjørnsen vi skal presentere, for trolig var han den første nordmannen til å beskrive sportsfiske også.
Ved Andelven
Peter Christen Asbjørnsen
Født: 15. januar 1812
Død: 5. januar 1885
KJENT FOR: Først og fremst samlingene med folkeeventyr, men Asbjørnsen var også en av de første norske til å skrive om sportsfiske.
Rundt 1840 kom en skotte ved navn Robert Meason Laing til Norge. Laing var en ihuget fisker og jeger, og elsket det norske høyfjellet såpass at han ga ut en diktsamling han kalte «Hours in Norway» i 1841.
Sommeren året etter ble Asbjørnsen med Laing på en lengre tur mot Gudbrandsdalen og Rondane, og i løpet av turen ble eventyrsamleren introdusert for fluefiske. I «Reisejournalen», som Asbjørnsen skrev, er Laing omtalt som Mr. L, og ved Andelven i Bårlidalen ved Eidsvoll tar Mr. L fram fluefiskestanga mens Asbjørnsen legger seg i gresset og røyker pipe.
Datoen er 1. august 1842 og Asbjørnsen skriver: «L. havde gaaet en halv Times Tid og kastet uden at nogen Salmonide havde vist os sit blinkende Legeme over Vandet, da han vendte sig halvt om og spurte om jeg ikke vilde tage Stangen, for at øve mig i at kaste, da han neppe ’true, der var Urret i den Elv. De svinge Stangen som en Svøp de skud IK’ svinge den som en Svøp; men nar de kaster den tilbake standse lidt, og saa kaste fram, saa snøret falder paa Vandet av seg selv’. Saaledes ble han ved og som Begynder i den ædle Fluefiskerkonst modtog jeg med lige Taalmodighed de Tilretteviisninger og Næser, som den Roes og Berømmelse jeg fik av min Lærer».
Historien Asbjørnsen beskriver i reisejournalen blir senere til en rammehistorie for teksten «En aften ved Andeelven» som også kom ut i samlingen «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn».
I Nordmarken
«En natt i nordmarken», også den gitt ut i «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn», er den tredje store historien hvor fisking står sentralt. Her går det fram at Asbjørnsen har forberedt seg godt og at alt er på stell hva fluer og utstyr angår. Han skriver at det er en julidag «gjennomsiktig klar som en dag i september» og at han tar seg til Bjørnsjøen i Nordmarka.
«Jeg sprang fra sten til sten med fiskestangen som balansestokk og støttestav, jeg vadet og klatret og var riktig heldig. I de klare virvler og under de glassgrønne kulper elven dannet der den gikk med mindre voldsomhet, sprang småforellene livlig; i de dype kulper under fossene skjøt større fisker fram som gullblanke lyn, snappet fluene under vannet, rev snøret susende av snellen og fôr ned i dypet, men derfra ble de snart brakt opp og i land.»
Her tillater Asbjørnsen også å snikskryte over sine fiskemeritter ved å la to andre karakterer i historien si til ham at han har fått mye «lekker» fisk. Asbjørnsen koketterer, og sier «Jeg har fått en del, men der er ikke mange som er over to merker».
Videre fortelles det om røyer og gunstig fiskevær («det vekslet med solskinn og regnbyger hele dagen») og Asbjørnsen kommer omsider tilbake til byen med «fiskekurven full av ørret og hodet fullt av historier».
Inspirator
Dette er altså noe av det første skrevet av en nordmann om sportsfiske, og kanskje også noe av det mest leste. Det hører med til historien at flere av Asbjørnsens venner etter hvert gikk til innkjøp av fluefiskeutstyr, deriblant Jørgen Moe.
Asbjørnsen skal, som sportsfiskere etter ham, ha eid masse utstyr og skal ha holdt fiskeinteressen ved like til han døde i 5. januar 1885. 
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske
Denne saken ble første gang publisert 20/10 2019, og sist oppdatert 08/10 2019.
