Bør du velge elbil, hybrid, diesel, bensin eller hydrogen?
Aldri før har utvalget vært større, og risikoen er større enn noen gang.
Før var det enkelt: Du kunne velge mellom diesel og bensin på en ny bil. Bensin valgte en gjerne på små biler, mens diesel var det åpenbare valget for større biler - og gjerne hvis en skulle kjøre langt.
Nå er dette blitt mye vanskeligere. Vi har fått en rekke nye alternativ, og innenfor de forskjellige kategoriene er det noen ganske store fallgruver du risikerer å gå i.
I denne saken vil vi ta for oss fordeler og ulemper med de forskjellige løsningene du kan velge mellom på markedet.
- Bensin
- Diesel
- Ladefri hybrid
- Ladbar hybrid
- Elbil
- Hydrogen
De forskjellige løsningene har én ting felles: Ingen av dem er perfekte.
Saken fortsetter under.
Bensin
Bensinbil er det tradisjonelle valget vi har hatt i alle år, og er verdens definitivt mest valgte motortype på personbiler.
Bensinmotorer gir forholdsvis mye effekt og tåler høyt turtall, og er det åpenbare valget for maksimal kjøreglede. Selve forbrenningen av bensinen er ganske ren. Det gir lite lokale utslipp som sot, NOx og andre uhumske partikler.
Bensinmotorer har få problemer med kulde og har ingen problemer med mye småkjøring.
Bensinmotorer er derimot forholdvis ineffektive: Motoren klarer å omsette relativt lite av energien som er lagret i bensinen til fremdrift. Det er normalt rundt 25-30 prosent av energien i bensinen som motoren klarer å utnytte til fremdrift (virkningsgrad).
Til sammenligning er virkningsgraden på en elektrisk motor over 90 prosent, mens en dieselmotor kan ligge på rundt 40 prosent.
Resultatet er at forbruket på bensinmotorer typisk er høyt, og da får du høyt CO2-utslipp.
I norsk sammenheng kan store deler av overskuddsvarmen benyttes til å varme opp bilen innvendig på vinteren. Derfor har en bensinbil ikke noe vesentlig høyere forbruk om vinteren.
Bensinbiler har også tradisjonelt litt lite krefter tilgjengelig ved lavt turtall.
Fordeler
- Turtallsvillig
- Lite vinterproblemer
- Ren forbrenning
- Forbrenningsvarme kan brukes til å varme opp bilen
- Likt forbruk sommer og vinter
Ulemper
- Høyt forbruk
- Høyt CO2-utslipp
- Lite effekt og dreiemoment på lavt turtall
- Prisene på drivstoff vil trolig fortsette å stige
- Høye bompengepriser
Diesel
Dieselmotorer fungerer på en fundamentalt annerledes måte enn bensinmotorer. Mens en bensinmotor antenner drivstoff ved hjelp av en tennplugg i sylindrene, selvantennes diesel gjennom svært høyt trykk i sylindrene.
Dette svært høye trykket gjør at dieselmotoren må være mer solid for å ikke gå i stykker. Dette bidrar gjerne til bedre holdbarhet, men også vesentlig mer vekt enn en bensinbil. Dieselmotorer er derfor også dyrere å lage, men avgiftene betyr i Norge som regel mer enn denne prisforskjellen.
Selvantenningen under høyt trykk er en heller skitten affære, og forbrenningen i en dieselbil er derfor veldig uren med store mengder partikler, NOx og annet grums som en ikke ønsker i lufta. Noe av dette klarer man å rense, men mye slipper gjennom. Dette er årsaken til at dieselbiler er i ferd med å bli bannlyst fra bymiljøer.
Spesielt ille er dieselmotorer når de er kalde. Rensesystemene fungerer ikke ved lav temperatur. Hvis bilen brukes til mye småkjøring, kan faktisk bilen bli ubrukelig på vinteren fordi partikkelfiltrene som renses ved hjelp av varme, tetter seg.
Dieselmotorer er derimot mer effektive enn bensinbiler. Dette gjør at forbruket av drivstoff er betydelig lavere hvis du kjører annet enn småkjøring, og dertil lavere CO2-utslipp.
Fordi du har en del overskuddsvarme, er det heller ikke med diesel vesentlig høyere drivstofforbruk på vinteren.
Fordeler
- Høyere effektivitet enn bensin
- Høyt dreiemoment på lavt turtall
- Lavere CO2-utslipp
- Varme fra forbrenning kan brukes til oppvarming
- Mer holdbar enn bensinmotorer
Ulemper
- Skitten forbrenning
- Ikke egnet til mye småkjøring
- Dyrere å produsere
- Veier mer
- Vil sperres ute fra en del byområder
- Vil få økte bompenger
- Prisene på diesel vil trolig øke
Ladefri hybrid
De vanlige hybridbilene, og da særlig Toyota Prius, ble laget for å fjerne en del av de tradisjonelle ulempene med vanlige bensinbiler.
Ved å la en elektrisk motor hjelpe bensinmotoren under vanlig kjøring, klarte man å oppnå en del gunstige effekter:
- Elmotoren fungerer som en strømgenerator ved bremsing og trilling i nedoverbakke. Dermed lades batteriet med krefter som ellers kastes bort.
- En elmotor kan bidra med mye krefter når bensinmotoren går på lavt turtall. Dette gjør bilen mer responsiv.
- Hjelp på lavt turtall gjør at bensinmotoren kan optimaliseres for å fungere på høyt turtall, hvor den jobber mesteparten av tiden. Dermed kan bensinmotoren bli mer effektiv.
- En kan også kjøre på ren elektrisk drift på korte strekninger.
4. generasjon Toyota Prius er et strålende eksempel på hvor godt dette kan fungere i praksis, der teknologien er finjustert til å skape til dels svært lavt forbruk. Spesielt til bykjøring fungerer teknologien veldig bra, der det er mye bremsing og akselerasjon.
Ulempene er derimot flere:
Du må ha to motorer og et batteri, noe som skaper mye høyere vekt. På langkjøring i jevne hastigheter får du ikke utnyttet bilens evne til å generere strøm, og dermed får du høyere forbruk enn en vanlig bensinbil.
Batteriet er dessuten såpass lite at den rene elektriske rekkevidden er nærmest ikke-eksisterende.
Fordeler
- Har de fleste fordelene til en vanlig bensinbil
- Mer effektiv til bykjøring
- Gir mer responsiv bil i lave hastigheter
- Bensinmotoren kan gjøres mer effektiv, som kan gi lavere forbruk generelt
- Du utnytter energi som kastes bort i vanlige biler
- Elmotor og bensinmotor kan jobbe sammen for å gi mer effekt
Ulemper
- Kort elektrisk rekkevidde
- Høyere vekt
- Dyrere
- Lavere forbruk er ikke det samme som nullutslipp
Ladbar hybrid
Ladbare hybrider var et svar på at tradisjonelle hybrider hadde for liten elektrisk rekkevidde. Tanken er enkelt og greit at ved å plassere et større batteri i bilen, og gjøre det mulig å lade det hver gang bilen parkeres, kan bilen unnagjøre en større del av kjøringen i hverdagen på ren elektrisk fremdrift.
Samtidig har du en vanlig bensinmotor som gjør at du kan kjøre på langtur uten å bekymre deg for rekkeviddeangst.
Teknisk har bilprodusentene valgt å implementere dette på vidt forskjellige måter, men felles for dem alle er at du gjerne får mulighet til å kjøre noen mil på ren strøm.
Spesielt BMW og Mercedes bruker også elmotoren i stor grad til å gi bilene mye mer effekt og bedre akselerasjon.
Utfordringene er derimot flere:
- Et større batteri veier mer, og høy vekt skaper høyere forbruk. En ladbar hybrid bruker derfor typisk mye mer drivstoff på langkjøring, etter at den er tom for strøm, enn en vanlig bensinbil.
- Større batteri tar mye plass, og mange ladbare modeller har derfor mindre bagasjerom
- Høyere vekt kan gå ut over kjøreegenskaper
- Og viktigst av alt: På vinteren i Norge bruker bilene forholdsvis mye av batterikapasiteten på å drive varmeapparatet for å holde bilen varm inni. Derfor blir den rene elektriske rekkevidden på vinteren mye kortere enn på sommeren. Alternativt må bensinmotoren kjøres frem til bilen blir varm, men da får du ikke ren elektrisk fremdrift.
Det er også en del snakk om «gode» og «dårlige» ladbare hybrider. Årsaken er at en del store ladbare SUV-er leveres med veldig lite batteri. Dette gir kort elektrisk rekkevidde, men gode resultater i formelle forbrukstestene som legger grunnlag for avgiftene i Norge. Derfor vil trolig ladbare hybrider med lite batteri straffes ved en avgiftsomleggelse sommeren 2017.
Enkelte av modellene har også en så liten elmotor at bilen blir veldig treg på ren eldrift, og bensinmotoren slår inn automatisk når du tråkker inn gassen hardt.
Ellers er det verdt å merke seg at ladbare hybrider ser ut til å slippe inn i «lavutslippssoner» som skal opprettes i byene.
Fordeler
- Du henter ut fordelene fra både elbil og bensinbil
- Kan unnagjøre mesteparten av daglig kjøring på ren eldrift
- Gir ingen rekkeviddeangst
- Utnytter energi som går tapt på vanlige biler
- Elmotor og bensinmotor kan jobbe sammen for å gi mer effekt
Ulemper
- Høy vekt
- Forholdsvis høyt forbruk når batteriet er tomt
- Bilene har ofte mindre bagasjeplass
- Mindre elektrisk rekkevidde på vinteren
Elbil
Elbilene er det mange ser for seg som den endelige løsningen på klimaproblemene for personbil-utslippene.
Elektriske motorer har svært høy effektivitet, de er stillegående, du har tilgang til maksimalt dreiemoment og effekt fra stillestående - og de har ingen lokale utslipp.
Forutsatt at du kan lade batteriene med strøm fra fornybar energi, har bilene heller ingen klimapåvirkning av betydning.
Tesla har også vist at elbiler kan kjøre fletta av det meste annet - i alle fall i akselerasjonen. Og lages bilene på en intelligent måte, kan du få mer plass tilgjengelig innvendig.
På toppen av dette har politikerne bestemt at elbiler skal betale mindre avgifter og bompenger enn vanlige biler.
Det betyr likevel ikke at elbilene er problemfrie.
- Når temperaturen faller, må elbiler bruke strøm på å varme opp bilen - noe som gir vesentlig redusert rekkevidde. Dette kommer på toppen av at kalde batterier er mindre effektive.
- Foreløpig er kostnaden ved å produsere bilene vesentlig høyere enn å produsere tradisjonelle biler. Hovedårsaken er at batteriene er dyre. Prismessig er ikke elbiler konkurransedyktige uten subsidier. Prisen på batterier er derimot på full fart nedover, og de mest optimistiske tror elbiler kan bli billigere enn vanlige elbiler i 2020.
- Batterier er svært tunge, noe som gjør at teknologien skalerer ganske dårlig. Elbiler veier mye mer enn vanlige biler, og øker du størrelsen på batteriene, øker også vekten. Høyere vekt skaper høyere strømforbruk og dårligere kjøreegenskaper. Større batterier gir derfor ikke nødvendigvis så mye mer rekkevidde som du skulle tro. I kombinasjon med forrige punkt, gjør dette at de fleste elbiler har forholdsvis kort rekkevidde. Det jobbes derfor iherdig med å få mer effektive batterier som kan lagre mer strøm.
- Å lade batterier tar mye lenger tid enn å fylle flytende drivstoff på en tank. Å fullade en Tesla på en vanlig stikkontakt kan ta over et døgn. Behovet for kraftige hurtigladere er derfor stort, og krever utbygging både langs veiene, men også på millioner av parkeringsplasser rundt om i hele landet.
- Utviklingen på elbiler går for tiden svært raskt, noe som betyr at bruktverdien som regel faller mer enn vanlig.
Det er mye som tyder på at elbiler kommer til å være fremtiden, både i Norge og verden. Det store spørsmålet er når man anser at ulempene ikke lenger overgår fordelene. Noen mener man allerede er der, mens mange tror dette vil skje med kommende biler som Opel Ampera-e, Tesla Model 3 - eller kanskje ikke før den den kommende VW ID.
Les også: - Elbiler vil koste like mye som vanlige biler om fire år - og være bedre
Fordeler
- Ingen lokale utslipp
- Lavt støynivå
- Effektiv
- Høy ytelse
- Strøm er mye billigere enn bensin og diesel
- Mindre avgifter og bompenger
- Prisene er på vei nedover
Ulemper
- Dyrt
- Tungt
- Begrenset rekkevidde
- Lang ladetid
- Høyere strømforbruk når temperaturen faller
- Fortsatt mangel på ladeinfrastruktur
Hydrogen
Hydrogenbiler er egentlig elbiler. Forskjellen er at selve batteripakken er byttet ut med en tank med hydrogen og en såkalt brenselcelle som genererer strøm fortløpende fra en kjemisk reaksjon. Selve motoren er derimot av samme type som sitter i en vanlig elbil.
Les også: Slik fungerer en brenselcelle for hydrogenbiler
Den kjemiske reaksjonen i brenselcellene har ingen andre avgasser enn rent vann, og hydrogenbilen i seg selv har derfor ikke noen lokale utslipp eller utslipp som påvirker klimaet.
Den store forskjellen sammenlignet med vanlige elbiler er derimot at hydrogentanken kan fylles opp på 2-3 minutter på en fyllestasjon. Dermed har bilene i prinsippet ubegrenset med rekkevidde, på samme måte som en vanlig bensin/diesel-bil.
Dette skulle man tro betydde at man fikk det beste fra to verdener, men det er flere utfordringer med hydrogen:
- Produksjonen av rent hydrogen er en svært energikrevende prosess. For å produsere miljøvennlig hydrogen må en bruke såkalt elektrolyse, der strøm benyttes for å spalte vann - for så å komprimere hydrogengassen. Denne prosessen krever omtrent dobbelt så mye strøm per kjørte kilometer, sammenlignet med å lade et batteri.
- Hele hydrogensystemet tar forholdsvis mye plass, og fungerer derfor ikke spesielt godt i små biler.
- Det finnes knapt infrastruktur for å fylle opp hydrogenbiler.
Men: Selv om teknologien tar forholdsvis mye plass, skalerer den veldig godt: Ved å utvide tanken, får du lenger rekkevidde uten at du øker vekten vesentlig. Mange tror derfor at hydrogen kommer til å bli dominerende på tungtransport, der batterier er mer utfordrende.
Du kan lese mer om hydrogenenes fordeler og ulemper her: Nå kommer hydrogenbilene - slik fungerer elbilene med ubegrenset rekkevidde
Fordeler
- Ingen lokale utslipp
- Rask påfylling av tanken
- Hydrogen kan produseres med overskuddskraft
- Like responsiv som en vanlig elbil
- Spesielt godt egnet til større kjøretøy
- Helt fritatt for avgifter
Ulemper
- Lite utvalg av biler
- Nesten ingen infrastruktur for fylling
- Mindre effektiv enn elbil
- Tar mye plass i små biler
- Prisene er høye
- Usikkert om hydrogenbiler kan konkurrere mot elbiler som blir stadig bedre og billigere