Vedlikehold av taket

Let etter lekkasjesprekker, skader i tekkingen og lignende. Begynn øverst, og arbeid deg nedover:

• Pipen skal ikke ha puss- eller fugesprekker, og beslaget må sitte inne i sporet. Løse mørtelfuger må krasses ut, og erstattes med elastisk fugemasse. Mens du er der oppe, vil det kanskje være på sin plass med en rask pipefeiing?
• Vindski og dekkbord skal være friske og fine, og ikke ha antydning til råte. En rengjøring for å bli kvitt grønske og svartsopp (bruk Husvask eller lignende), kan være på sin plass. Eventuelt også en oppussing med skraping, grunning og maling.
• Tekkingen skal være fri for skader, og sprukne takstein skiftes naturligvis ut. Shingel og belegg må ha korningen intakt, i motsatt fall må det tekkes om. Rengjør (fjern) mose fra tekkingen, enten mekanisk ved forsiktig skraping (shingel), eller med trykkspyling (takstein, skifer).
• Takrennene må rengjøres grundig for oppsamlet løv og skitt, noe som kanskje er det viktigste arbeidet.

Tenk først

Vi skiller mellom flere tekkemetoder: Lett tekking, tung tekking, luftet tekking og ikke-luftet tekking.

Skifter du fra lett (for eksempel plater eller shingel) til tung (for eksempel takstein), kan det være nødvendig å kontrollere om takkonstruksjonen tåler den ekstra vekten. Ikke minst gjelder dette hvis du vil legge torv.

Og omvendt: Fjerner du skifer- eller torvtaket fra en tømmerbygning, kan du risikere at det "letter" og blir trekkfullt. Den tunge tekkingen holdt stokkene tett sammen, mens en lett tekking ikke greier dette.

Igjen er det viktig at du tenker før du gjør noe.

Gammel takstein og skifer skal ikke skiftes ut fordi den er gammel. Lekker taket, er det fordi underlagspappen er dårlig, og ikke greier å holde igjen det lille som kommer under hovedtekkingen.

Kaldt loft eller ventilasjonssjikt

Det beste taket rent teknisk er når hytta har kaldt og trekkfullt loft. I et slikt loft blir varmen som stiger gjennom bjelkelaget nedenfra, «tatt av vinden» på loftet, og ført ut gjennom spalter og ventilåpninger. Det blir aldri noe kondens, ganske enkelt fordi loftet er omtrent like kaldt som uteluften.

Derfor er det svært viktig at man ikke tetter igjen ventilåpningene på loftet i den hensikt å gjøre det varmere, da vil hytta garantert få angrep av mugg- og råtesopper.

• Dersom loftet er innredet (eller skal innredes), eller hytta har det som kalles «åpent røste», må det være et skikkelig ventilasjonssjikt over isolasjonens vindsperre.
• Dette sjiktet erstatter på en måte loftet, og poenget er altså å sende den varme og fuktige luften som lekker igjennom nedenfra, ut i friluft uten at den rekker å gjøre skade på taket.
• Ventilasjonsluften suges inn nede ved takfoten. Derfor er det viktig at det er spalter mellom sperreutstikkene, og åpent opp mellom sperrene over vindsperre og isolasjon.
• Om det er spalter mellom alle kledningsbordene under sperrene, eller om du samler den i én større blir det samme. I rolige værstrøk bør ventilasjonsspaltene samlet være 6-8 cm, i værharde strøk, hvor det er fare for snøinndrev betraktelig mindre.
• Ventilasjonssjiktet må være åpent helt opp til mønet, og skal ha en høyde på minst 5 cm mellom vindsperre og undertak når det er luftet tekking på sløyfer og lekter, minst 7 cm når tekkingen ikke er luftet
• Nyere løsninger tilsier at du også kan lekte opp tekkingen ekstra mye, og ta all luftingen her - se mer om dette i egen tegning. Det er viktig at luften slipper ut i mønet.

Himlingen

Himlingskledningen virker også som bærelag for dampsperre og isolasjon.

På denne himlingen ligger det en diffusjons- eller dampsperre av plastfolie, eller dampbremse av plater eller papp. Denne skal hindre eller redusere gjennomgangen av fuktig romluft som kan gi fuktskader.

Spesielt er taket (himlingen) utsatt, fordi varmluft stiger. Derfor er det viktig at dampsperresjiktet er lagt med klemte, helt tette skjøter, fordi rifter og hull vil virke som en trakt for fuktig, varm romluft.

På dampsperren eller -bremsen ligger isolasjonen. 10-15 cm isolasjonstykkelse var vanlig på 1960/-70-tallet, mens det nå brukes langt tykkere, også i hytter. Det er den stillestående luften i isolasjonen som isolerer, materialets isolasjonsevne er altså evnen til å holde på luften.

Moderne isolasjonsmaterialer består av 10 % materiale, 90 % luft, men for at dette skal virke etter hensikten, må isolasjonen «forsegles» med en vindsperre på den kalde siden, det vil si under tekkingen. Dette kan være et spesialpapir klebet på isolasjonen, det kan være asfaltpapp lagt oppå, det kan være spesielle asfaltplater eller dampåpne plater som også fungerer som undertak.

På et loft vil vinden ta mest langs ytterveggene, og det vil ofte være nok å legge vindsperren langs den ytterste meteren rundt hele loftet. Men for å unngå åpen isolasjon bør det legges vindsperre over det hele.

I isolerte skråtak må vindsperren legges hele veien, fordi luftstrømmen over den er stor. Tekkingen består av ett eller av to forskjellige sjikt.

Ikke-luftet tekking er som regel lagt i kun ett trinn (shingel, belegg og lignende), mens luftet tekking også har en underlagstekking i et selvstendig sjikt.