tette rør
Slik får du rene rør hjemme
Gjør dette om vannet ikke renner ned i vasken.
- Det viktigste er å jobbe forebyggende, sier Atle Grimstad, ingeniør i seksjon avløpstransport i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
- Putt kun det som skal være der i avløpssystemet. Feil her er nok den største årsaken til at rør blir tette, mener han.
Men hva hvis skaden allerede er skjedd, og vasken er potte tett? Å skylle lenge med varmt vann, er ikke nødvendigvis løsningen.
- Kanskje du dytter problemet over til naboen, jeg vet ikke hvor populært det er, sier Grimstad.
Vannlås
Hvis vannet ikke renner ned i vasken, kan problemet ligge i området under vasken. Start med å skru av vannlåsen, koppen som henger under vasken. Hensikten med vannlåsen er å holde vond lukt ute. Her samler det seg gjerne hår, fett og andre ting som kan bidra til at det klumper seg.
- Sett en bøtte under, skru av koppen på vannlåsen og rengjør den, instruerer Grimstad.
Sjekk at pakningen, eller o-ringen sitter som den skal rundt «koppen» før du skrur på plass vannlåsen. Du bør rense vannlåsen regelmessig, som del av vanlig vedlikehold.
Einar Kjus, faglig leder og medeier av Rørlegger Sentralen i Oslo, tror mange kunne spart rørleggerutgifter hvis de hadde hatt en bedre vedlikeholdsrutine.
- I hvert fall på nyere systemer. På de eldre kan rør knekke, eller ting kan lettere henge seg opp, sier han.
Dette gjør du hvis doen er tett
Vakuumpumpe og avløpsåpner
Kjus anbefaler å prøve å fjerne blokkeringen i røret fysisk, fremfor å bruke kjemikalier. Særlig nyttig er en god gammeldags klosettpumpe, eller vakuumpumpe, mener han.
- Den fås i hvert fall i to forskjellige størrelser og kan brukes i de fleste avløp: I vask, toaletter og sluk. Du dytter pumpen ned og drar tilbake det du greier. Som regel er den veldig effektiv, sier han.
Avløpsåpnere er også en løsning, men hold deg unna Plumbo i pulverform, råder Kjus.
- Hvis du ikke får åpnet blokkeringen med pulveret, og det blir stående i avløpsrøret, forsteiner det seg og blir nesten som sement.
Avløpsåpneren fra Latona eller Mudin, er typene han trekker frem som de beste, hvis du skal bruke kjemikalier. Du heller rett og slett den flytende avløpsåpneren ned i sluket og skyller etterpå. Men det er sterke saker, så vær forsiktig.
Videre råder han folk til å begrense bruk av produkter som inneholder sitronsyre.
- Det er ikke så lett å unngå, for det finnes i mange vaskemidler på kjøkkenet. Sitronsyre spiser opp noen typer plastrør, sier han.
Et kjerringråd går ut på å blande eddik, bakepulver og kokende vann for vedlikehold i rør og sluk, men Kjus er skeptisk.
- Det høres ikke bra ut, det er sterke stoffer som blandes sammen. Da ville jeg heller brukt noe ferdigblandet, sier han.
Vann- og avløpsetaten på sin side ønsker at folk lar være å bruke sterke avløpsåpnende midler.
- Ansatte som jobber under bakken og kommer i befatning med det som renner der nede, er ikke særlig glad for å utsette seg for kjemiske stoffer, sier Atle Grimstad, og peker også på at de kjemiske stoffene kan havne i vassdrag og på badestrender.
For de viderekomne
Noen ganger sitter problemet lenger ut i rørsystemet.
- Hvis du er litt handy, kan du demontere og rense ut av rørene. Men det bør heller overlates til en rørlegger, sier Grimstad.
En propp som har satt seg fast nede i røret, kan fjernes med en såkalt stakefjær. Den består av en lang «snor», laget av fjærstål, med en kule på tuppen, og tres inn i røret for å ødelegge det som har satt seg fast.
- Man bør vite hva man driver med når man tar i bruk en stakefjær. Det er fort gjort å sette fast en slik fjær når man skyver denne innover i et rør som oftest har mange retningsforandringer og skjøter. Jeg tror de fleste bør holde seg unna, advarer han.
For de viderekomne er også andre løsninger tilgjengelige.
- Det finnes tynne slanger som kan kobles til høytrykksspyler og tres inn i røret via en stakeluke, forteller Grimstad.
Det er altså teoretisk mulig å gjøre en oppspyling og rense røret selv, men fagfolk anbefaler på det sterkeste å overlate det til en rørlegger. I Sverige er det vanlig å bestille spyling av rør fra rørlegger som vedlikehold, forteller Kjus i Rørlegger Sentralen.
Skader
Både Kjus og Håkon Johannesen, daglig leder og eier av rørleggerfirmaet Rørlegger 24-7, anbefaler å overlate rørarbeidet til en rørlegger. Nesten annenhver dag blir Johannesens selskap tilkalt for å ordne opp i tette rør.
- Ofte er det en tett vannlås på en servantseksjon, som vi skrur fra hverandre. I verste fall er det tett i kjelleren, eller i hovedavløpsrøret som går ut av huset til det kommunale vannløpsnettet. Det ene drar med seg det andre, sier han.
Han har sett følgeskader ved at folk har prøvd å fikse opp selv.
- Selv om man skrur ting sammen, og det er tett, er det ikke dermed sagt at kunden har gjort det riktig. Det kan dryppe, og du merker det ikke før parketten bak kjøkkenbenken har fått skade. Hvis det lekker, skal man ha en fagmann til alt. Det står i plan- og bygningsloven, sier han.
Også Kjus i Rørlegger Sentralen blir ofte oppringt av kunder som har skrudd av vannlåser eller rør og ikke får det sammen igjen.
- Det kan bestå av mange deler, eller pakninger som har stått i mange år kan gå i oppløsning når de demonteres. Hvis man ikke får satt tilbake vannlåsen riktig, blir det lukt, sier han.
Diamantringer og kotelettbein
Så tilbake til utgangspunktet: Tenk på hva du skyller ut i vasken eller do. Matfett, som er mykt når det er varmt, kjøles ned i avløpsrørene og danner lag på lag med stivnet fett. De samme forholdsreglene må tas på kjøkkenet, badet og toalettet. Det hjelper ikke å kaste fettet i do, understreker Grimstad.
- I de fleste hus og leiligheter er det veldig kort avstand fra vasken til der doen er tilknyttet. Det havner i de samme rørene til slutt.
Fettet skal tørkes av med tørkepapir og kastes i søpla. Flytende fett og matrester kan du helle i en tom melkekartong, teipe igjen og kaste i restavfallet, anbefaler fettvett.no Nettstedet er et samarbeid mellom Asker, Bærum og Oslo kommuner, samt VEAS (Vestfjorden avløpsselskap) og BEVAS (Bekkelaget Vann AS). Målet er å få folk til å kaste fett- og matrester riktig sted, altså ikke i avløpet.
- Mange skyller fett- og matrester ned i kjøkkenvasken eller toalettet, selv om det skal i matavfallet. Dette gjør at husholdningene påfører seg selv store unødige kostnader, skaper oversvømmelser og bidrar til vekst i rottebestanden, forklarer Vivi Paulsen i Oslo kommune.
Det som helles i kjøkkenvasken og toalettet havner til slutt i samme rør og blir til deilig rottemat. Rotter spiser nemlig alt de kommer over.
Husk at kaffegruten også skal i søpla. I tillegg kaster mange q-tips i do, der plastikkpinnene kan sette seg fast og skape problemer. Tørkepapir og bleier er andre vanlige årsaker til tette rør, og en rørlegger ser mye rart ute på oppdrag, forteller Einar Kjus i Rørlegger Sentralen.
- Jeg har funnet diamantringer i servantavløpet og kotelettbein i toalettet, sier han.