stein til uteplassen

Slik legger du stein på uteplassen

Omfattende guide viser hvordan du legger ulike typer stein på uteplassen.

STEIN TIL UTEPLASSEN: Stein på uteplassen er nærmest vedlikeholdsfritt og holder seg i en evighet.
STEIN TIL UTEPLASSEN: Stein på uteplassen er nærmest vedlikeholdsfritt og holder seg i en evighet. Foto: Foto: Dag Thorstensen
Først publisert Sist oppdatert

Stein kan være så mangt - fra brostein og skiferheller til belegningsstein og betongheller.

Selv om utseendet er forskjellig, har naturstein og betong mange felles egenskaper - blant annet at de holder lenge på solvarmen, noe som gjør dem svært egnet til materiale på uteplassen.

Men også tilnærmet vedlikeholdsfrihet og god stabilitet som utegulv, gjør at stein ofte blir førstevalget.

Stein til uteplassen

Planlegging er ekstra viktig når det skal anlegges uteplass med mye stein. Mens du kan snekre en levegg på en dag eller to, krever en uteplass i stein langt større innsats før den kan tas i bruk.

UNDERLAG FOR STEIN: Tegningen viser prinsippet for oppbygging av et utegulv eller en gangsti, med et grovt forsterkningslag nederst, deretter bærelag og til slutt settelag. Er grunnen bløt, legges det drensledning i det nederste laget. Er grunnen fast og fin, vil det greie seg med bærelag og sand-/gruslag - evt. bare settelag ved ideelle faste og tørre forhold og liten belastning på gulvet. Er underlaget svært porøst (steinur) eller består det av bløte jord- eller leirmasser, bør det legges en filterduk i bunnen. Dels for å unngå at bløte masser fra grunnen tyter opp i konstruksjonen og dels for å unngå at finstoff i konstruksjonen skal forsvinne ned i grunnen. 
Fra øverst til nederst: 
Belegningsstein
Settelag (ca 5 cm)
Sand/subbbus
Bærelag (ca 15 cm)
Grus
Ev forsterkningsslag (15 cm)
Pukk
Filterduk
Husk drensrør!
UNDERLAG FOR STEIN: Tegningen viser prinsippet for oppbygging av et utegulv eller en gangsti, med et grovt forsterkningslag nederst, deretter bærelag og til slutt settelag. Er grunnen bløt, legges det drensledning i det nederste laget. Er grunnen fast og fin, vil det greie seg med bærelag og sand-/gruslag - evt. bare settelag ved ideelle faste og tørre forhold og liten belastning på gulvet. Er underlaget svært porøst (steinur) eller består det av bløte jord- eller leirmasser, bør det legges en filterduk i bunnen. Dels for å unngå at bløte masser fra grunnen tyter opp i konstruksjonen og dels for å unngå at finstoff i konstruksjonen skal forsvinne ned i grunnen. Fra øverst til nederst: Belegningsstein Settelag (ca 5 cm) Sand/subbbus Bærelag (ca 15 cm) Grus Ev forsterkningsslag (15 cm) Pukk Filterduk Husk drensrør! Foto: Tegning: Per Christian Tellefsen

For å lage en god uteplass bør du kjenne stedet godt. Da vet du hvor sola skinner i løpet av dagen og året, hvilke vindretninger som tar mest og hvor det er best utsikt og mest innsyn.

Steg 1: Forarbeid

Uansett steinmateriale, begynnes jobben med å sjekke grunnen. Den må være fast, og jord og leire bør helst fjernes. Løse heller, brostein og belegningsstein krever kun at det øverste jordlaget (10-40 centimeter) fjernes og erstattes med drenerende masser, dersom det er snakk om en vanlig uteplass uten biltrafikk.

Når tilstrekkelige masser med jord og leire er fjernet, kan det legges ut et separasjonslag av fiberduk, som holder organiske, bløte masser på plass under duken og sørger for at de ikke tyter opp. Ved steinur eller lignende vil en filterduk også forhindre at finere materiale drysser ned i grunnen og forsvinner.

På eksempelvis fiberduken legges det ut et lag av pukk som forsterkningslag dersom grunnen er bløt. Deretter et bærelag med grov grus. Sørg for at dette laget komprimeres best mulig, for eksempel ved bruk av en "jomfru" eller en bensindrevet komprimeringsmaskin, også kalt "hoppetusse". Deretter legges det et 5 centimeter tykt lag med sand eller subbus. Laget må avrettes med lirer og vatres opp - eventuelt med ønsket fall. Avrettingsverktøy kan ofte lånes eller leies av steinleverandøren.

Les også: Guide til hvordan du bygger platting i stein

Steg 2: Før utlegging av stein

Før utlegging av stein kan begynne, bør kantene av området være sikret, slik at steinene ikke sklir utenfor kanten. Det kan unngås ved kantstein eller en betongkake som lager en stiv avslutning på underlag og ytterste steinrad.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

Dersom grunnen er svært telefarlig og det ikke er mulig å drenere vekk fuktigheten, må det markisoleres med ekstrudert polystyren - også kalt blå isopor. Et gulv med faststøpte heller tåler ikke telehiv og må fundamenteres frostsikkert. Et tips er å innhente råd fra fagpersonell dersom du er i tvil om telefaren.

Steg 3: Legge stein på uteplassen

KANTSTEIN: For å unngå at steinene forskyver seg, må utegulvet rammes inn av en kantforsterkning.
KANTSTEIN: For å unngå at steinene forskyver seg, må utegulvet rammes inn av en kantforsterkning. Foto: Tegning: Per Chr. Tellefsen

Når kantene er forsterket og sand- eller subbuslaget er avrettet og lett komprimert, kan utlegging av stein begynne. Begynn da gjerne fra den lengste siden. Det er i prinsippet liten forskjell mellom å legge belegningsstein, heller i betong eller naturstein, men bruddheller krever mer kreativitet hvorvidt gjelder mønster.

Steinleggingen bør kontrolleres fortløpende ved hjelp av en rettholt, lagt opp på to lirer som er vatret opp på forhånd. Bruk av oppspente, rette snorer er også en metode en kan bruke for å holde styr på overflaten. Det bør være et fall på mellom 1:50 og 1:100, og her kan du gjerne beregne det høyeste punktet midt mellom ytterkantene.

Et utegulv med brostein, belegningsstein eller heller lagt i sand må ha en fysisk ramme slik at gulvet ikke sklir ut i kantene. Kantsteinen bør ikke rage mer enn én centimeter eller to over utegulvet.

Les også: Slik bygger du trappen til terrassen

Steg 4: Fuging

Belegningsstein, heller og annet som skal ligge med tette fuger, skal i utgangspunktet ha fugebredder på maks 2-3 millimeter. Fuging av steinene får dem til å ligge stødigere og "samvirke" bedre, og belastningen på steinen fordeles også bedre - som igjen øker stabiliteten i steinlaget.

Fugingen skjer ved at fugemassen (sand, subbus/steinmel eller tørrmørtel) helles ut på overflaten og kostes frem og tilbake, slik at den fyller opp fugene. Når overflødig fugemasse er fjernet, komprimeres steinene og det etterfylles eventuelt med fugemasse.

Les også: Fremgangsmåten på utetrapp i stein

Steg 5: Vedlikehold av steinen

Stein er ikke helt vedlikeholdsfritt. Både støv, skitt, alger og grønne planter vil prege disse flatene på linje med andre flater som eksponeres for vær og vind. Hvis en jevnlig runde med piassavakost og såpevann ikke er nok, finnes det midler til det meste. Rengjøringsmidler og impregnering får vekk uhumskhetene og får fargen i steinmaterialet til å skinne og bli mer smussavvisende.

Grønnsåpe er ett av midlene vi får anbefalt av steinekspertene, men til mer gjenstridige flekker trengs det sterkere lut. De fleste steinleverandørene har forskjellige kjemikalier som får has på mange av flekkene og forebygger nye.