Biodoer om vinteren
Når biodoen fryser
En biodo som fryser er ikke like enkel å ha med å gjøre.
Når kuldegradene herjer på utedoen og antall gjestedøgn overskrider det normale, skjer det uunngåelige.
Det dypfryste latrineberget nærmer seg faretruende setehøyden. Toppen er etter hvert blitt steinhard og vanskelig å dytte unna. Og er det skikkelig kaldt, må selv varmekabler melde pass. Da er det tid for etterpåklokskap.
Kapasiteten
Det er vanskelig å unngå at biodoer fryser om vinteren. Når massen i dypet truer med å komme opp, skyldes nok det i utgangspunktet at kapasiteten på doen er for liten.
Hvis vinteren gås i møte med tom dobeholder, kan problemet unngås eller i det minste utsettes til et godt stykke ut på vårparten. Også ved å rote litt oppi haugen og jevne ut avfallet før kulda tar skikkelig tak, økes kapasiteten.
Bruk av varmt vann kan være et siste alternativ, men varmt vann vil også fryse etter hvert og bidrar til at massen blir enda mer uhåndterbar og bløt og mindre sympatisk å ha med å gjøre når massen en gang tiner.
Varmekabler
Varmekabler som eneste varmekilde vil normalt ikke ha noen effekt vinterstid, ettersom optimal effekt er rundt 100 W og langt fra tilstrekkelig til å holde massen frostfri tvers gjennom. Mer varme kan skade så vel utstyr som biomasse, og er ingen løsning. Det kan derfor være like greit å slå av strømmen når latrineberget først har frosset - hvis ikke biodoens konstruksjon er avhengig av at varmekablene står på i kulda (fare for frostsprengning).
Urinseparasjon
Ved å bruke separasjonssete, der urin og fekalier separeres, blir massen tørrere og dermed mindre massiv når den fryser. Men det er også fare for at massen blir for tørr.
Odd Einar Grønset i Grønset plast (lager bl.a. Muldoen) sier følgende: "Ved å separere ut all urinen, vil man få en masse som tørker ut på utsiden/overflaten, mens konsistensen lenger inn er den samme som i utgangspunktet."
I praksis betyr det lengre nedbrytningstid fordi massen dermed kapsler seg inne i et tett skall. En viss tilførsel av fuktighet er derfor helt nødvendig for å holde de biologiske prosessene i gang.
Konklusjonen
Når hytta skal brukes i lengre kuldeperioder, og det er fare for at massen i biodoen fryser, kommer man ingen vei med etterpåklokskap.
Vinteren må forberedes, for eksempel ved å begynne sesongen med tom beholder. Muldoen eller andre biodoer med faste kamre må rett og slett brukes slik at man bytter kammer rett før kulda setter inn, slik at det er plass til vinterens produksjon.
Men det forutsetter at man også jevner til avfallet med dertil egnet redskap så lenge det ikke har frosset.
Refrenget fra produsenter av biodoer er unisont: "Velg en biodo med stor nok kapasitet". Da skal vinterproblemene langt på vei være løst.
Denne saken ble første gang publisert 13/03 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.