Mesterens malertips
Tiden er inne for å holde løftet vi ga oss selv i fjor høst: Nemlig å gi hytta en omgang med malerkosten! Vi har bedt malemesteren om hans beste råd og tips til forberedelser og fargevalg.
- Man legger ikke ny marsipan på en råtten kake! maner malermester Ole Andreas Klaveness og rører ved grunnlaget for all overflatebehandling.
- Det er helt essensielt å sjekke underlaget du skal jobbe på, før malerspannet eller beisbøtta sprettes, fortsetter han. Det er fristende å bagatellisere betydningen av rene vegger før arbeidet tar til. Men verken maling eller beis blir bedre av å blandes med skitt og støv.
- Maling begynner med godt grunnarbeid, terper Klaveness.
- Og grundig vasking hører med. Sjekk veggene grundig med tanke på sprekker, råte eller andre skader. Råte stanses verken med grunning, maling eller beis. Det er bortkastet å male på flater som likevel må byttes ut. Husk også at skader på veggens værhud er et perfekt angrepspunkt for skadedyr og råte som igjen gir dyre skader på konstruksjoner.
Soppen trives uten arsenikk
Det er ingen hemmelighet at dagens produkter er mindre motstandsdyktige mot sopp og råte enn produkter for noen år siden.
- Heldigvis er det slutt på bruken av formalin, kvikksølv, arsenikk og bly i maling og beis, sier Klaveness. I dag er det nesten utrolig at slike stoffer ble tillatt brukt ved manuelt arbeid. I dag må vi bare akseptere at soppverdenen ser annerledes ut. Hytteveggene må derfor vaskes med jevne mellomrom - avhengig av lokale forhold.
Vask av hytter og hus bør foretas minst hvert 2-3 år. Hytter ved sjøen er særlig utsatt for salt og veggene bør spyles med ferskvann årlig. Salt suger til seg vann og bryter ned overflatebehandlingen.
Fuktig klima kombinert med lite sol eller skyggefulle trær gir lengre fuktperioder og ideelle vekstvilkår for svartsopp og grønske. Slike vekster er som regel enkle å fjerne i fuktig tilstand og skader ikke veggen, men de lager en organisk film som gir grobunn for mer skadelige organismer.
Husvask og inspeksjon
Når hytta vaskes, er det enten for rutinemessig renhold eller for å gjøre veggen klar til maling eller beis. Det finnes spesialmidler til begge disse formålene, men de må ikke brukes om hverandre. Husvasken er en glimrende anledning til å gå hytta nærmere etter i sømmene. På bakgrunn av bl.a. råd og tips fra Klaveness, presenterer vi en sjekkliste for grunnlaget før selve malerjobben:
- Sjekk veggen og fjern samtidig spindelvev, rester etter vepsebol, gamle fuglereder og fugleskitt. Husk støvmaske og hansker. Ta med en liten skrutrekker på baklomma og sjekk ev. råte. Reparer hull etter hakkespett, kvister og tørkesprekker.
- Sjekk takrennene - fjern blader, mose og småbjørk. Kontroller at det ikke er lekkasjer eller heng som fører til lokal nedfukting av veggen.
- Gjør ferdig ev. snekkerjobb med utbedring av råteskader.
- Løs maling fjernes og bart treverk grunnes og flekkes med beis eller maling.
- Har du kjøkkenhage under veggen som får behandling, bør du sjekke om kjemikaliene i vaskemidler og algefjerner egner seg som næring for kruspersille og salat. Kanskje vekstene bør dekkes til?
- Å dekke til vinduer, markiser, utegulv o.a. med plastfolie vil garantert gjøre etterarbeidene enklere.
- Sprøyt på vaskemidlene med trykksprøyte eller høytrykksspylerens skumsprayer.
- Bruk gjerne produkter som er beregnet for husvask, Ajax eller annet, men ikke grønnsåpe.· Salmiakkholdige og andre etsende vaskemidler matter ned overflaten og må kun brukes hvis du skal male.
- Vaskemidlene skal gjerne virke i noen minutter før de skylles vekk. Følg bruksanvisningen!· Skal veggen males, og er vasket og mattet ned, påføres sopp- og algefjerner som ikke skal skylles vekk, men tørke på veggen før det males.
- Felles for vaskemidler og soppmidler er at de påføres nede på veggen og deretter videre oppover.
- En nedmattet vegg som blir stående uten ny overflatebehandling er invitasjon til svartsopp og forurensninger som vil bite seg fast i løpet av kort tid.
- Vasker du én gang i året, vil det som regel være tilstrekkelig å bruke hageslange og svamp. Har forurensninger og sopp bitt seg fast, må du kanskje i gang med såpe og skurekost.
- Bruk helst hageslangen til å skylle. Ev. kan høytrykksspyler benyttes, hvis trykket kan reduseres til under 75 bar. Spyl nedover veggen. Unngå å spyle direkte inn i sprekker.
- Utsett gjerne husvasken til etter at pollensesongen er ferdig, ellers risikerer du at den nyvaskede fasaden blir ødelagt av et lag med pollen like etterpå.
Himmelretning og maling
Å male hele hytta på en gang er ikke alltid nødvendig. Som regel vil overflatebehandlingen på noen av veggene holde dobbel så lenge som de andre. Er hytta mørk, vil som regel maling eller beis på sør- og vestveggen være mest slitt på grunn av sola.
Også vegger som er utsatt for slagregn og vind, slites mer. Dermed kan det være andre vedlikeholdsintervaller på sørveggen enn nordveggen.
Farger og klima
De fleste tenker hyttefarge ut fra det de vurderer som pent og ikke så mye på klimaets virkning på de ulike fargene, selv om begge deler er viktig.
Må vi male?
For deg som hater å male, er det håp. Bare følg med videre:
Grunnene til at vi maler eller beiser hytta, er fordi vi primært ønsker at den skal ha en pen farge og sekundært at vi ønsker å beskytte treverket. Egentlig kan trekledning greie seg utmerket uten overflatebehandling hvis forholdene ligger til rette for det. Dermed gjenstår spørsmålet om vi kan greie oss uten fargene og dermed bruke treverket selv som "offersjikt" i stedet for overflatebehandlingen.
En ubehandlet vegg gir en fasade som etter hvert blir grå og skjoldete, avhengig av hvor mye fukt som tilføres veggen. En slik vegg kan holde i flere generasjoner. Selv om treverket blir grått og ujevnt, råtner det ikke uten videre. Råte krever lengre perioder med fukt og dårlige tørkemuligheter.
En ulempe med maling og beis er at den i gitte tilfeller kan holde veggen fuktig. Dermed kan overflatebehandlingen i noen tilfeller fremme sopp og råte. 80-tallets utgave av Demidekk var et godt eksempel på det.
En mer kontrollert gråningsprosess får man ved å bruke kjemiske midler som jernvitriol, men også ubehandlet treverk som lerk, eik, osp eller malmfuru mfl. kan brukes.
Svaret er dermed at vi ikke behøver å male, men vi må være klar over konsekvensene ved å la kledningen seile sin egen sjø.
Lysere fasader angripes oftere av sopp og alger enn mørke flater fordi "våtperiodene" blir lenger ettersom overflatetemperaturen sjelden kommer over 30-40 grader på en hvit overflate. Mørkere flater kan oppnå temperaturer på 70-80 grader i solsteiken, og dermed vil også ev. sopp måtte bøte med livet. De fleste takker for seg ved ca. 40 grader.
I fuktig klima eller områder som ellers er utsatt for forurensning, sopp og alger, anbefales derfor mørke fasader. I tørre områder med mye sol og vind, vil derimot lyse fasader greie seg bedre mot uttørking og oppsprekking.
Estetisk fargevalg
Det estetiske fargevalget er naturligvis av stor betydning. Noen anbefaler å ta med seg en fargebrosjyre, kaffekopp og en campingstol for å betrakte hytta litt på avstand. Det er nok smart. Som regel kan hyttas nabolag eller omgivelser gi et hint om aktuelle farger. Kanskje naboen er meningsberettiget - din hytte er jo gjerne hans utsikt!
En tommelfingerregel er at skarpe signalfarger bør unngås i et typisk naturmiljø. I det minste bør de sterkeste fargene spares til detaljene; vindusomramming, skodder m.m.Landskapsbildet rundt oss er det vi ser, og hyttefargen kan løfte hytta frem og la den dominere landskapet eller la hytta gli harmonisk inn i naturen.
I åpne, lyse landskap vil hytter i mørk, sterkt kulørte farger gi stor kontrast, og fargene bør dermed ha mye hvitt i seg. En hytte som ligger på toppen av en bakke og som oppleves med himmelen som bakgrunn bør også holdes i lyse farger for ikke å virke for "tung".
Omvendt vil et hus som ligger lavere i terrenget, eller mot en skogkledd ås forankres og gli bedre inn i landskapet om de får en mørkere farge. F.eks. en rødbrun farge som tar opp fargen i furustammene eller gråbrun som skal harmonere med granstammene. I en utpreget skog, der grønnfargene dominerer, bør imidlertid bruk av grønt begrense seg til staffasjefarge.
Ved kysten er naturen ofte preget av lysere blå- og gråtoner. Slike farger er også mye brukt til hytter ved sjøen. Mange ønsker seg hvitt ved sjøen, kanskje som en tilnærming til den gamle kystbebyggelsen som har vært hvit gjennom flere generasjoner. Men en hytte som ikke ønskes eksponert, bør faktisk ikke være hvit.
Enkelte kommuner er også negative til hvite hytter langs kysten fordi kontrasten til naturen blir for stor.
Psykologisk fargevalg
Lyse bygninger oppfattes som større enn tilsvarende mørke bygninger. Ønsker du å skjule skjeve eller uheldig plasserte vinduer, bør de ikke males med kontrastfarge. Mørk vindusomramming får vinduene til å virke større, mens lys vindusomramming på lys vegg gjør at vinduene avgrenses og oppfattes mindre.
Husk at fargene på fargekartet vanligvis virker sterkere når de kommer på veggen. Velger du hvitt er det lite som skjules.
Har hytta uheldige takvinkler eller påbygg, og kanskje litt dårlig vedlikeholdte bygningsdeler, bør du la være å bruke hvitt og heller spille på lag med slagskyggene og holde deg i den andre enden av skalaen.
Grunnmurer er svært ofte hvite, men det er ikke sikkert at hvitt alltid er det beste valget her. En mørkere tone kan få hytta til å "stå stødigere" på bakken, visuelt sett. En gråtone vil også ofte være mer harmonisk.
Veggfarge og staffasje
Å male dør- og vindusomramming, vindskier og vannbord osv. i farger som avviker fra hovedfargen kan være flott, og gjøre at hytta fremheves på en stilig måte. Men det må også advares mot "tivolieffekten" når kontrastene blir for store.
Som regel bør fargene på detaljene ikke ligge langt unna hovedfargen. Kanskje en lysere og mørkere farge i samme nyanse, eller kanskje nabohytta kan gi inspirasjon til staffasjefargene? Typiske farger fra områdets natur må også vurderes.
Typiske soppsteder
Typisk nedslagsfelt for møkk og svertesopp på veggen er oppunder takutspringet, der forurensninger blir avsatt på flatene på grunn av turbulente luftstrømmer.
Generelt trives soppen godt på flater som sjelden får tørke opp, enten fordi de er nordvendte eller fordi trær og terreng kaster skygge.
Lekkasje fra takrenner vil lage nye vannveier nedover fasaden, og fukte treverket med jevne mellomrom. På sikt betyr det sopp og råte.
Endeved som står på flater som kan samle fukt er også typisk råtested - f.eks. vinduenes vertikale dekkbord som står helt nedpå vannbordet. Åpen endeved fungerer som en svamp. Her skal det være noen millimeters klaring. 70-80 % av alle råteskader skjer i forbindelse med endeved eller kuttflater.
Skarpe kanter på utvendig treverk er mer utsatt for slitasje og får som regel tynnere beis- eller malingssjikt. En lett runde med sandpapir på slike steder kan gi malingen bedre vedheft og holdbarhet. Særlig underkanten av liggende kledning langt nede på veggen kan være utsatt. Her kan dråpene henge lenge hvis profilen på kledningsbordet ikke er skrådd nedover.
Notér i hytteboka
En perm med data og opplysninger som gjør "FDV" (forvaltning, drift og vedlikehold) på hytta mer effektivt, er absolutt å anbefale. Skriv opp hva slags maling som ble brukt, når veggene ble vasket eller malt, når kledningen ble skiftet o.l.
Kanskje det holder med et par kapitler i hytteboka? Hovedsaken er at dataene er tilgjengelige.
Denne saken ble første gang publisert 08/02 2007, og sist oppdatert 24/06 2017.