Bakterier i boligen

Her er husets verste bakteriefeller

Oppvaskkluten din er stappfull av dem. Kanskje har du en del i kjøleskapet også.

BAKTERIEKILDE: Dersom oppvaskkluten ikke blir skiftet ofte nok, kan den bli en stor bakteriekilde på kjøkkenet.
BAKTERIEKILDE: Dersom oppvaskkluten ikke blir skiftet ofte nok, kan den bli en stor bakteriekilde på kjøkkenet. Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Først publisert Sist oppdatert

Bakterier gror overalt i boligen din, og kjøkkenet og badet er to av stedene der vekstvilkårene er best.

- Kjøkkenkluten er vel en av de største bakteriekildene i boligen, sier næringsmiddelteknolog hos Anticimex, Geir Otto Kjelstrup, til Klikk.no.

Håndvask viktig

Ifølge Kjelstrup er god håndhygiene den aller beste bakteriebarrieren.

- Dårlig håndvask er en av de viktigste kildene for overføring av bakterier.

Fukt gir gode vekstvilkår

Bakterier gror mange steder i boligen.

- Der hvor det er fuktig og mye næring, for eksempel i avløpsrørene på kjøkkenet, gror det godt, sier forsker hos forskningskonsernet Nofima, Solveig Langsrud, til Klikk.no.

Et annet sted hvor det er gode vekstvilkår for bakterier er oppvaskkluten.

- I kjøkkenkluten er romtemperatur og fuktighet en uslåelig kombinasjon. Men mange er lite flinke til å skifte og rengjøre kluten, utdyper Geir Otto Kjelstrup.

Vi klarte ikke å finne en tydelig anbefaling på hvor ofte oppvaskkluten bør skiftes. Men Mattilsynet foreslår på sine nettsider:

"Hvor ofte kjøkkenkluten skal skiftes ut, avhenger av bruken, ikke av antall dager den er i bruk. Hvis den er tydelig skitten bør den byttes ut selv om den nylig er skiftet. Det er mange bakterier som har gode forutsetninger for å vokse og formere seg i kjøkkenkluter. Alle bakterietyper som har gode vekstvilkår ved fuktighet og temperaturer på opptil 60 °C vil også trives i kjøkkenklutene. Tørkerull kan være et godt alternativ til kjøkkenkluten."

Kjøkkenredskapene

Hvor rent er kjøkkenet ditt?

Lurer du på om kjøkkenet ditt er rent nok?

Kanskje denne testen fra Mattilsynet kan gi deg en indikasjon.

En annen bakteriekilde på kjøkkenet er redskapene, og da spesielt knivene. Kjelstrup beskriver en situasjon der folk bruker den samme kniven til å kutte forskjellige matvarer, men uten å vaske den imellom. Det kan for eksempel være slik at du kutter kylling, og så går rett over til å kutte salat og grønnsaker med den samme kniven.

- Det er det vi kaller kryssforurensning. Da er du garantert å få en god spredning av bakterier.

Kjelstrup understreker at det samme gjelder dersom du bruker den samme skjærefjølen på ulike råvarer uten å vaske den imellom.

Kjøleskapet

KRYSSFORURENSNING: En klassisk smitte- og bakteriekilde i boligen er situasjonen hvor den samme kniven og skjærefjølen benyttes til tilberedning av forskjellige matvarer, men uten at hverken kniv eller fjøl vaskes i mellomtiden.
KRYSSFORURENSNING: En klassisk smitte- og bakteriekilde i boligen er situasjonen hvor den samme kniven og skjærefjølen benyttes til tilberedning av forskjellige matvarer, men uten at hverken kniv eller fjøl vaskes i mellomtiden. Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Kanskje litt overraskende, men også kjøleskapet kan være en kilde til bakterier. Temperaturen i kjøleskapet bør være fire grader eller lavere.

- Men du kan ikke stole på temperaturdisplayet, dersom kjøleskapet ditt har et slikt. Du bør ha en egen temperaturmåler i kjøleskapet, understreker Kjelstrup.

Tining av mat

Tiner du frysevarene i romtemperatur? Det kan i så fall være en bakteriekilde.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

- Strengt tatt skal ikke temperaturen under tining overstige ti grader, forteller Kjelstrup.

- Dersom du har behov for hurtigtining, kan du gjøre det med kaldt vann. Husk bare at maten må være godt pakket inn og beskyttet.

Varmtvannsberederen

En annen smittekilde i boligen kan være varmtvannsberederen, enten hvis temperaturen på vannet er under 55 grader, eller hvis varmtvannet har stått stille over lengre tid.

- Risikoen oppstår når du dusjer og trekker vanndamp ned i lungene. Dersom denne dampen inneholder legionellabakterier, kan man bli syk, sier rådgiver hos Folkehelsa, Petter Elstrøm, til Klikk.no.

Legionella trives best i temperaturer mellom 20 og 45 grader. Derfor vil det være marginalt med legionella i kaldtvann og vann som holder minimum 55 grader.

- Legionellaoppblomstring oppstår likevel i varmtvannsanlegg dersom vannet har stått stille i lengre perioder, som for eksempel på hytter. Det kan føre til en oppblomstring av legionellabakterier, fremhever Elstrøm, som understreker at vannet i en bereder bør være over 70 grader.

Baderomssluket

Ikke alle bakterier innebærer helserisiko.

- Baderomssluket er jo et sted hvor det gror godt, det forstår man når man titter ned i det. Men det er ikke nødvendigvis slik at dette er farlige bakterier, sier Solveig Langsrud.

Beboerne som smittekilder

Hun mener den største bakteriekilden i hjemmet er menneskene som bor der.

BAKTERIEKILDER: Det finnes mange potensielle bakteriekilder i boligen. Et uhygienisk bad er en av dem.
BAKTERIEKILDER: Det finnes mange potensielle bakteriekilder i boligen. Et uhygienisk bad er en av dem. Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

- Dersom de har pådratt seg noe, er det stor risiko for at dette smitter over på de andre i boligen, særlig ved dårlig renhold og manglende personlig hygiene

Les også:

- Bytt klut fire ganger i uken

Så ofte bør du bytte håndklær

Skifter for sjelden på sengen

Ny tjeneste: Prøv vår store inspirasjonsguide