Gass og gassbeholdere
Dingsene som varsler gasslekkasje
Gasslekkasjer kan være dødelige. En gassvarsler kan redde livet ditt.
Flertallet av hytter har fortsatt gass både til matlaging og komfort. Mange har også gass hjemme, først og fremst til matlaging. Gass er imidlertid meget brannfarlig, og en gasslekkasje kan også være fatal. Noe den tragiske ulykken i Hokksund viser.
Men enkle tiltak kan redde både liv og verdier.
- En gassalarm er den mest åpenbare og enkleste måten å sikre seg på, sier teknisk sjef hos hytteutstyrsleverandøren Sunwind, Alexander Haug, til klikk.no.
- Man får kjøpt relativt billige alarmer som plasseres i kort avstand over gulvet, utdyper senioringeniør ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Steinar Tegneby, til klikk.no.
- Men det er viktig å forsikre seg om at alarmene er av god kvalitet, fordi det har vært tilfeller hvor alarmene har vært en tennkilde i seg selv, legger han til.
Årsaken til dette er at alarmene drives av enten 12 V eller 230 V.
Tegneby er opptatt av at man generelt har fokus på hele gassystemet, fra beholderen og ut til blussene.
Det innebærer å kontrollere pakningene på gassbeholderen, regulatoren, slangen og koblinger. Alexander Haug deler dette synet.
- Men selv om man har installert gassalarm, er likevel det viktigste man gjør å sjekke slanger, regulator og koblinger.
Gassalarm
En gassvarlser får man i ulike utførelser, både for 12 V og 230 V. Den bør monteres nede ved gulvet i nærheten av gassbeholder og apparater som drives med gass.
- Alarmen bør sitte der det er mest sannsynlig at en lekkasje kan oppstå, fremhever Haug.
Plasseringen av den skal være høyt oppe på veggen eller nede ved gulvet, avhengig av hvilken gasstype som er i bruk.
"Hvis alarmen brukes for å oppdage naturgass, vennligst installer alarmen 50 cm under takhøyde. Dersom alarmen skal oppdage propangass, vennligst installer alarmen 30 cm fra bakken", står det i veiledningen hos Hyttetorget.
- I tillegg til å montere alarmen i nærheten av gassbeholder og apparater som drives av gass, bør det også monteres alarm i kjelleren dersom denne er i nærheten av gassbeholder eller apparat, legger Tegneby til.
Montering av en gassalarm i en hytte med 12 V vil sannsynligvis kreve at det settes opp en ekstra strømkurs.
- Og denne bør kobles rett på batteriet, sier Haug.
Lekkasjeindikator
En annen dings som kan monteres for å oppdage gasslekasjer, er en såkalt lekkasjeindikator. Det er en bryterlignende gjenstand som er fylt med væske. Ved å trykke inn en knapp vil man kunne se om det er lekkasje i systemet. Kommer det luftbobler i væsken, vil det være indikasjon på lekkasje.
- Dette er imidlertid ikke noe vi anbefaler på små propananlegg, men derimot på større anlegg med flere forgreninger, og da bør indikatoren sitte så nærme flasken som mulig, forteller Haug.
- Og indikatoren vil jo også være en ekstra kobling, som kan være en lekkasjerisiko.
Lekkasjespray
På DSB sin nettside Sikkerhverdag.no finnes flere råd for godt gassvett. Ett av dem går på hvordan man kontrollerer for lekkasjer i systemet.
"Sjekk slange og koblinger for lekkasjer jevnlig. Dette gjør du ved å pensle på konsentrert såpevann. Når du åpner for gassen vil det danne seg såpebobler der lekkasjen er", skriver de.
Et alternativ til såpeblandingen er å kjøpe en såkalt lekkasjespray.
- Den kan brukes hver gang man går over anlegget, sier Haug.
Skifte ut slange og regulator
Rådet fra fagfolkene er at slangene og regulatoren bør skiftes ut med jevne mellomrom.
Gassvettreglene
1. Propanbeholdere må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.
2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre luften eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller en elektrisk gnist.
4. Finn lekkasjer snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på, vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.
6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes.
7. Steng for gassen ved beholderen og bring den om mulig til et trygt sted dersom det oppstår brann.
8. Hold alltid apparat og beholder i god stand.
9. Studer monterings- og bruksanvisningen nøye før apparat og anlegg tas i bruk.
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Det man bør gjøre er å bøye slangen og sjekke om det kommer frem sprekker i den, forklarer Gunnar Larsen i Hyttetorget til klikk.no.
- Generelt bør slangen skiftes ut hver annet eller tredje år. Og når man kjøper ny, bør man være bevisst på slangens kvalitet. Det selges slanger som har svak bøyelighet, og som tåler kulde dårlig. Sjekk også årstallet på slangen. Denne skal være nyest mulig.
- Vårt råd er at regulatoren bør skiftes ut hvert tiende år, sier Alexander Haug, som utdyper at den gamle typen regulator med en vippebryter på toppen vil være forbudt å selge fra neste år.
Hos DSB er rådet at regulatoren skiftes ut hvert femte år.
Tegneby forteller at flere ulykker skjer fordi regulatoren ikke er satt skikkelig på, og på sine sider har DSB laget en tydelig anvisning av hvordan man skal skifte regulator. Byttet skal avsluttes med at man løfter flasken etter regulatoren, skriver de.
Haug legger til at man også bør gjøre det til en vane å sjekke pakningen på toppen av gassflasken, enten når flasken byttes eller ny regulator monteres.
Gassflaskene utendørs
Reglene for oppbevaring av gassflasker sier at man kan ha maksimalt 55 liter brannfarlig gass innendørs. Det innebærer at man kan oppbevare to 11 kg's beholdere innendørs.
- Vårt råd er likevel at man forsøker å ha beholderne utendørs i et egnet skap, fremhever Tegneby, som understreker at i slike tilfeller må rør gjennom veggen monteres av en fagperson.
Kullos
Det er ennå ikke stadfestet hva som forårsaket dødsfallene i den fatale ulykken i Hokksund. Generelt er det to forhold ved propan- og gassbrennere som kan få fatale følger. Enten skjer det en gasslekkasje som presser ut oksygenet i et rom, eller så skjer det en produksjon av kullos (karbonmonoksid, CO) som følge av mangelfull forbrenning.
- Alle brennere vil i normal drift kunne produsere en ørliten mengde kullos, men dersom det blir for dårlig tilførsel av luft vil mengden CO øke til et kritisk nivå, sier Tegneby, som råder alle hytter til å ha et avtrekk over komfyren og støvsuge rundt lufttilførselen for brenneren på gasskjøleskap.
Folk er opptatt av gassikkerhet
På en hytte brukes gass hovedsaklig i komfyrer, kjøleskap, vannvarmere og varmeovner.
- Vårt salg er jevnt fordelt på disse fire produkttypene, forteller Larsen.
- I tillegg selger vi forbrenningstoaletter og griller som drives av gass.
Han beskriver at kundene generelt er opptatt av gassikkerhet, og at de selger mye gassalarmer.
- Og vi har merket et oppsving etter den tragiske ulykken i Hokksund, legger han til.
Viktig med tennsikring
Gunnar Larsen forteller at alle produkter som skal benyttes til gass bør være utstyrt med såkalt tennsikring.
- Denne sørger for at gasstilførselen stenger umiddelbart dersom flammen slukner.
Sikringens funksjon er avhengig av at den blir varmet opp.
"Denne sikringen består av en varmeføler som varmes opp av gassflammen, en kobberleder som leder varmen til gassventilen på apparatet og et stykke bimetall som utvider seg og holder ventilen åpen så lenge den er varm", skriver Sunwind på sine nettsider.
Dersom flammen slukker, vil det såkalte bimetallet ganske umiddelbart gjenoppta sin opprinnelige form og gasstilførselen stoppe.
- En slik sikring finnes ikke på eldre gassbluss, derfor råder vi til å bytte ut disse, slik at man sikrer seg at blusset har optimal sikkerhet, sier Tegneby.
Les også:
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 02/04 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.