Fant drømmegård i «nabolaget»: – Hadde aldri vært her før

Familien har ikke flyttet så altfor langt fra der de bodde tidligere, men de bor mer landlig og har fått mye mer plass rundt seg.

Breiva gård ligger i Bø i Telemark, og i natt kom den første snøen. Hele storfamilien har kledd seg godt, og samlet seg rundt bålpanna ute.

– Det er slike øyeblikk vi lengtet etter, og det fant vi her, sier Theresa.

– For barna er det er enkelt å finne på aktiviteter ute, og det er mye vi kan drive med sammen som familie.

Paret forteller at de har flere vennepar som bor på gård, og de så hvor fint det livet kunne være. At det var enklere å be venner på besøk. Mer plass og en ro og nærhet til naturen. Alt for å få barna litt lenger unna skjermen.

Fin selskapslåve

Paret som eide gården tidligere drev med utleie på låven. Den er innredet til et stort og fint selskapslokale, med bad, nytt kjøkken og en egen kafédel.

De hadde også flere glampingtelt i nærheten av huset. Paret kjøpte opp tre av disse, og tenker å kanskje starte med utleie etter hvert. Nå skal de først og fremst brukes til venner og familie som kommer på besøk.

– Det har faktisk aldri bodd noen fast her på gården, forteller Jon Einar.

De har gravd litt i historien til huset, og Olav Lia bygde det under krigen, i 1942. Planen hans var å starte en familie der, men det fikk han aldri.

Derfor flyttet han aldri til gården selv heller, og den ble stående som et minne om det som aldri ble. Senere har det vært brukt som fritidshus, vært utleid og det har vært selskaper på låven. Men familien på fem er de første fastboende der. Og her har de planer om å bli boende lenge, forteller de.

– Da vi kom hit på visning første gangen, så falt vi for beliggenheten og at det var et laftet tømmerhus.

– Vi hadde faktisk aldri vært her tidligere, selv om vi ikke bodde så langt unna.

Les også: Eksperten: Her er hemmeligheten bak et hjem uten rot

Første fastboende

Familien flyttet inn i starten av oktober i fjor, etter tre intensive uker med oppussing. De hadde ikke mye erfaring, men gikk i gang med godt pågangsmot.

– Siden ingen hadde bodd her, var huset ganske upersonlig inne.

– Det var ganske tomt på vegger, og kjøkkenet var enkelt innredet, sier Theresa.

De flotte tømmerveggene var mørke, og det første de startet med var å pusse ned tømmeret i hele huset. Det var en omfattende og tidkrevende jobb, men tømmeret ble akkurat så lyst og fint som de så for seg.

I andre etasje innredet de soverom til alle barna, og selv fikk de et soverom ved siden av kjøkkenet. Kjøkkenet er et rom de har brukt mye tid på å få koselig. De har byttet innredning og fått på plass flere gjenbruksskatter.

Den gamle bufféen har Theresa arvet fra oldefaren. Den ga han i medgift til hennes oldemor da de giftet seg. Det store spisebordet sto i huset tidligere, og der får hele familien plass. Kjøkkenet er virkelig husets hjerte, ligger midt i huset og her samles de ofte.

– Vi hadde ikke denne stilen i huset vi bodde i tidligere, da det var et nytt hus.

– Så en del av drømmen om å flytte til en gammel gård, var at der kunne vi innrede med alle de arvede møblene og bo i et hus med sjel, sier Theresa.

Her føler hun at hun kan ta den nostalgiske stilen helt ut, og hun gleder seg til en framtid her med familien. Hvor de sammen kan skape sitt drømmeliv, i et roligere tempo og kanskje med flere nye interesser.

Veien videre

Paret som eide gården tidligere var også antikvitetselskere, og de solgte flere av møblene med huset. 

Theresa og Jon Einar har ikke helt fått tenkt gjennom om de skal fortsette med selskapsutleie, men de skal i hvert fall ha konfirmasjon til egne barn der og samle venner til fest!

– Det blir nok mest sannsynlig utleie der, men alt er så nytt for oss her enda.

– Vi har ikke veien videre helt klart for oss enda, sier hun. 

Over tunet springer Elvira og Signe mot hønsehuset. Hønene tripper forsiktig på den snøkledde bakken, og jentene kommer med mais til deres store glede. 

Josefine og Isabella har funnet frem den gamle kjelken og lurer på om de får noe fart på så lite snø! Minstemann Fillip kommer etter og vil være med!

– Det er en egen frihet med å bo på denne måten, sier Theresa med et smil.

– Vi har planer om å skaffe oss geiter også.

De har et lite laftet hus liggende, som de har lyst til å bygge geitehus av. Men først skal de behandle husets tømmervegger godt utvendig, så det holder i mange år til.

Les på Klikk+: Hvordan unngår vi krangling om familiehytta? 

Tips til andre som vil flytte til laftet hus:

1. Lær huset å kjenne

Studer lafteteknikken: Laftede hus er bygget med tømmerstokker som låses i hjørnene. Hver stokk har sin egen rolle, og små detaljer kan fortelle mye om håndverket

Se etter spor av tidligere reparasjoner: Gamle hus bærer ofte preg av tilpasninger gjennom tidene. Å forstå disse gjør det lettere å planlegge fremtidig vedlikehold.

2. Prioriter vedlikehold av tømmeret

Kontroller fukt og råte: Tømmerhus fra 1940-tallet kan ha utsatte partier, særlig ved grunnmur og vinduer.

Bruk tradisjonelle metoder: Linoljemaling, tjære og kalk er ofte bedre egnet enn moderne plastbaserte produkter, fordi de lar treverket puste.

3. Tenk på isolasjon og inneklima

Gamle laftehus er trekkfulle: Vær forberedt på å tette sprekker med mose, lin eller moderne naturmaterialer som etterligner de gamle teknikkene.

Bevar ventilasjonen: Ikke over-isoler – frisk luft er en del av husets naturlige balanse.

4. Bevar sjelen i huset

Ta vare på originale detaljer: Dører, vinduer og listverk gir huset karakter. Bytt dem kun hvis det er helt nødvendig.

Bruk materialer som harmonerer: Når du pusser opp, velg treverk, farger og tekstiler som passer til husets tidsepoke. Det gir en helhetlig og nostalgisk atmosfære.

5. Søk råd og fellesskap

Kontakt fagfolk med erfaring fra laft: Restaurering krever kunnskap om gamle teknikker.

Del erfaringer med andre eiere av gamle hus.

Et laftet hus fra 1942 er mer enn bare vegger – det er et stykke kulturarv. Ved å kombinere praktisk vedlikehold med respekt for historien, får du et hjem som både varer og forteller en levende historie.