Oppussingsobjekt i tidligere horestrøk
Slumhusene ble designperler
I Rotterdam er hele områder for horer og narkolangere forvandlet til designperler.
I de fleste storbyer finnes det nedslitte bydeler med triste industriområder. Noen gangen blir disse områdene transformert.
De beste eksempler her til lands er for eksempel boligene på Aker Brygge i Oslo og enkelte nå praktfulle leiligheter i Solside-området i Trondheim.
Nøkkelen er moderne arkitektur. Neste område ut i Oslo er Tjuvholmen, med Astrup Fearley-museet tegnet av den italienske stjernearkitekten Renzo Piano. Barcode-rekken i Bjørvika er også snart klar.
I Rotterdam rehabliliteres gaten skritt for skritt
Oppgradering av hele kvartaler, slik som det gjøres i Rotterdam, er langt sjeldnere å se. I disse prosjektene kommer den verdenskjente, hollandske design- og arkitekturtradisjonen til sin fulle rett. Se for eksempel denne Utrecht modernistvillaen som er så original at den ble fredet.
I denne reportasjen skal vi se nærmere på flere prosjekter jeg har besøkt personlig. Se under.
Redder hus i hore- og narkostrøk
Det første huset i Rotterdams ambisiøse oppgraderingsprogram ligger i Wallisblok, et blokkkvartal i tidligere såkalt no-go area, Spangen ved elven Schie.
Her har en ung arkitekt skapt seg et bosted med kun hvite rom over fem nivå. Førsteetasjen har fått dobbelt takhøyde og fra kjøkkenet har hun direkte utgang til en frodig, felles bakhage. Dette arealet disponerer alle naboer i private parseller, og her dyrkes det grønnsaker og holdes høner, midt i byen.
De to andre rekkehusene jeg oppsøker er også i Wallisblok-strøket. Det ene har en leilighet oppdelt i soner, avgrenset med skyvedører. I det neste huset har et filmskaper/sport-fotografpar malt enkelte vegger i kritthvite, andre svarte. Kontrastveggene er så dekorert med moderne fotokunst, noe som gir en sterk, visuell effekt i hele dette huset.
Døde duer i krokene
Det andre, større boligområdet er Katendrecht, et travelt havnestrøk hvor en hel gate har gjennomgått en særdeles kreativ rehabilitering.
Det beste eksempelet er rekkehuset til renoveringseksperten Damian Zarebski og hans samboer, redaktøren Tom van Hal. Det er på 175 kvadratmeter og går over fire etasjer.
- Du måtte ha en utrolig fantasi for å kunne se mulighetene i dette huset. Det var en rønne med gjenspikrete vinduer og døde duer i rommene, helt forferdelig, sier Zarbeski til Bonytt.no.
Victoriansk stil med moderne impulser
Fra gaten kommer vi rett inn i førsteetasjen til Zarbeski/van Hal. Den fungerer både som Damians arbeidsrom og stue, og innredningen er nesten viktoriansk. Her er klassisk, grønne vegger, profilert listverk og en innebygget vareheis for matvarer som fører til kjøkkenet i tredje etasje. Men det konservative interiøret har også moderne innslag.
Midt i det langsmale kjøkkenet dominerer en syv meter lang kjøkkenøy med speilblank granittopp. Siden øya i tillegg har en 40 centimeter høy sokkel, ser det som om den svever i løse lufta.
Bak de åpne vegghyllene ligger fargete Led-lys som etter behov gir sprakende liv i det ekstreme, kritthvite rommet. I den ene enden av øya er det bygget inn en uttrekkbar buffet-bar.
En wow-faktor i hver etasje
- Jeg vile ha en wow-faktor i hver eneste etasje, sier Damian, som også avslører at dette huset er ikke spesielt praktisk. Han var ute etter estetikken i prosjektet, og plasserte bevisst oppholdrom og kjøkken høyt oppe, slik at de hele tiden kan nyte en praktfull utsikt over Rotterdam sentrum. I tillegg finnes en stor takterrasse.
Mye hus for pengene
- Rotterdams gjør-det-selv program har pågått siden 2006 og vi har rehabilitert hundrevis av nedslitte hus, sier ingeniør og rådgiver Alexander Keizer i Urbannerdam.
- Vi gir folk spennende muligheter og frihet til å organisere sitt eget bosted i tidligere problemområder som via oss er på vei opp. For å kunne kjøpe seg inn i disse husene behøver du ikke å være millionær. Her får folk mye plass for relativt lite penger, sier Keizer.
Les også:
Vi du komme tettere på naturen, må du ligge utendørs
Nå kommer de kule mini-hyttene
Glassdørene gjør alt for arkitekthytta
Denne saken ble første gang publisert 15/08 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.