Gjør det selv
Slik tar du vare på terrassen
Det er deilig å ha terrasse, men den krever oppfølging og vedlikehold.
Mest utsatt er nok tregulvet på uteplassen . Det slites, får merker og hakk. Det oppstår sprekker etter at fukt og tørke har arbeidet med treet. I tillegg begynner spikere å jekkes opp på grunn av krymp og svell i bordene. Gulvet blir rett og slett stygt.
Rekkverket har en tendens til å bli lealaust på toppen. Men også stakitt eller langsgående bord får merke tidens tann. Vertikale flater er ikke så utsatt for vær og vind, og det er stort sett svertesopper og grønske som setter sine spor her.
Bytte terrassebord?
Er gulvet flisete og stygt og har nærmest gått i oppløsning, må du vurdere om det bør byttes. I noen tilfeller vil bordene være hele og fine på undersiden, slik at du kan tyne enda noen år ut av terrassegulvet ved simpelthen å snu bordene.
Men i noen tilfeller er bordene sprukket gjennom, og da er det bare å bytte dem. Skal gulvet beises eller males, er det også mulig å skifte ett og ett bord.
Dessverre hender det at bjelkene også har fått hard medfart etter et par tiår, og kanskje har råtnet i tillegg. Før du bestemmer deg for å snu eller skifte terrassebordene, lønner det seg derfor å ta med kniven og sjekke bjelkene under gulvet.
Justere fundamentene
Har fundamentene beveget seg og terrassen er blitt skjev, må det drastiske tiltak til. Telen gjør at vannet i jordsmonnet ekspanderer, og dermed løfter opp fundamentene, hvis de ikke er telesikret.
For å rette den skjeve terrassen, er det i hovedsak to metoder. Du kan enten grave opp fundament for fundament, legge under isolasjon og sette på plass igjen, eller akseptere den nye stillingen til fundamentene og i stedet prøve å rette opp terrassens bæresystem.
Det er litt enklere, men ingen endelig løsning, da telen kan herje igjen allerede neste vinter. Opprettingen kan skje ved å legge kiler under eller ved å senke bjelkene; ev. kutte av enkelte søylesko eller slå av noen centimeter på betongfundamentet.
Rengjøre overflatene
Ofte vil terrasse eller veranda bli friskere i fargen og se adskillig bedre ut etter at den er vasket og skylt. Det bør skje årlig, ettersom sot, sopp og grønske setter solide spor i løpet av ett år.
Med husvask av den typen som ikke matter overflaten hvis du ikke skal overflatebehandle, en egnet børste og en vannslange, greier du som regel å rense den mest nedsmussede terrasse. Mest utfordrende er grønsken, som kan sitte ganske hardt. Men det hjelper å holde den fuktig en stund før du gyver på. Dette er egentlig morsomt arbeid, fordi du ser resultatene så godt. Særlig på rekkverkets sider vil skitten fort renne av.
Høytrykksspyler kan være bråkete og unødvendig, hvis du har litt tålmodighet. Dessuten vil treverket ofte bli både oppfliset og nedfuktet av alle barene.
En annen, litt utradisjonell, måte er å slipe ned terrassebordene med en industrisliper som kan leies. Det egner seg best der skruer er brukt, og hodene ligger litt ned i treverket, ellers vil bordene fort løsne underveis.
Overflatebehandle
Etter at flatene er vasket og helt tørre, er det tid for å overflatebehandle.
Det er en fordel å påføredet tørre treverket en tynn terrasseolje som trenger godt inn i treverket og reduserer sugeevnen, slik at treverket ikke blir så fuktig i regnvær.
Dermed tørker overflaten raskere opp og ødelegger vekstmulighetene til svertesoppen. En mettet overflate er dessuten enklere å holde ren.
Terrassebeis er også relativt tyntflytende, men har i tillegg fargepigmenter, i større eller mindre grad. Med en dekkbeis blir det både et mettet treverk og en ny, frisk farge. Skal du male, er det en fordel først å bruke terrasseolje.
Maling fyller ut den furete og værbitte overflaten bedre enn beisen. Men ønsker du å se mer av trestrukturen, er dekkbeis en god løsning.
Vil du at gulvet skal se strøkent ut, velger du terrassebeis eller dekkbeis av god kvalitet, og kan da nyte synet i 3-4 år med kun en årlig vårrengjøring, før du igjen må til med rulla.
Ja, for du må bruke rulle på et terrassegulv, med unntak av første gangs behandling, da du bør bruke pensel for ev. å fargesette sidekantene på terrassebordene.
Rekkverk som luter
Det kan være litt vrient å få festet rekkverket ordentlig. Er det langt ned til bakken, er det ekstra viktig at det ikke gir etter. Som regel skal 80 cm frittstående rekkverk forankres i de nederste 10-15 cm av stenderne. Heldigvis så samvirker flere stendere, og holder vanligvis rekkverket på plass.
Men i noen tilfeller må man ty til plan B. Det skal ikke så mye til, bare en liten skråavstiver på 20-30 cm mellom stender og terrassegulv kan være nok til at rekkverket blir betydelig stivere. Men de må plasseres slik at ingen snubler i dem.
Der det er en utgang eller trapp, vil man kunne plassere en skråavstiver som står 90 grader på rekkverket og dermed bidra til bedre stabilisering. Også ved å supplere den nederste delen av stenderen med en ekstra støttestender på hver side, vil ekstra stivhet kunne oppnås.
Les også:
Slik lager du terrassetrappen selv
Hytteporno har blitt en internett-hit
