Slik takler du gjelda

Selv om sentralbanksjef Gjedrem holdt renten uendret på dagens rentemøte, er det likevel mange nordmenn som kjenner gjelden tynge. Og for noen har gjeldsbyrden blitt for tung å bære. Er du en av disse og sliter med å betale avdragene, kan det være fornuftig å be om hjelp.

Først og fremst dreier det seg om å komme til en ordning med sine långivere. Og det handler om å måtte gå noen runder med sitt eget forbruk. Kanskje droppe sydenturen, kvitte seg med noen medlemskap eller si opp abonnementet på interiørbladet du har kost deg med de siste årene. Det kan bli en hard øvelse å gjøre, men nødvendig. Og dine långivere vil kreve det.

Be om hjelp

Fjellvettregel nr. 9 heter: "Vend i tide. Det er ingen skam å snu." Slik bør det også være for den som har gjeldsproblemer. Det er ingen skam å innrømme at gjeldsbyrden har blitt for stor. Og jo tidligere man innser det, dess bedre er det. Ta derfor kontakt med banken og be om et møte, innrøm at du har problemer.

Oversikt over økonomien

Til det første møtet med banken eller långiver, bør du ha med en oversikt over dine inntekter og utgifter. Det er viktig at denne oversikten er reell og ikke utelater noen utgifter. Et supplement til en slik oversikt kan være en egendiagnose for din økonomi; er det inntekten eller forbruket som er problemet. Hos Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) finnes et nøkternt standardbudsjett for forbruksutgifter. Et enda mer nøkternt budsjett, nærmest på eksistensminimum, finnes under Gjeldsordningsloven.

Det avgjørende for møtet med banken er hvordan din økonomi ser ut. Derfor kan det være fornuftig selv å gjøre en opprydding og sanering. Det nytter ikke å komme til banken med et ekstravagant forbruk. Først når forbruket er brakt ned på et fornuftig nivå, er det mulighet for å få til en løsning.

Forskjellige løsninger

Dersom banken har forståelse for din situasjon, er det flere alternative løsninger som finnes. Forbrukerrådet har følgende forslag:

• Refinansiering: Mange små lån kan samles i et større lån, og da synker som oftest også låneutgiftene. Det kan også være aktuelt å se om en annen bank kan gi deg bedre vilkår.
• Lengre nedbetalingstid: En slik løsning vil gi lavere månedlige kostnader, men lånet vil totalt sett bli dyrere.
• Avdragsutsettelse: Rentene løper som vanlig, men avdragene utsettes.
• Full betalingsutsettelsene: Skyver bare problemene frem i tid, og gjelden vil øke.
• Rentenedsettelse
• Reduksjon av påløpe ikke betalte renter
• Reduksjon eller full sletting av restgjeld.

De tre siste alternativene vil påføre långiver tap, og derfor er de sannsynligvis ikke særlig aktuelle.

Når du ikke frem hos långiver, er Bankklagenemnda neste sted.

Bankens frarådingsplikt

Bankene har ikke lov til å innvilge lån som kan skape økonomiske problemer for låntager, den såkalte frarådingsplikten. Overholder ikke banken denne plikten, kan låntager kreve å få redusert lånebeløp, og i noen tilfeller få slettet gjelden. En nylig avsagt kjennelse i Bankklagenemnda viser dette.

Gjeldsrådgivere

I henhold til Gjeldsordningsloven har man krav på å få hjelp hos kommunen ved betalingsproblemer. Det vil først og fremst dreie seg om rådgivning. Slik veiledning kan også fås hos såkalte gjeldsrådgivere. Dette er private rådgivere som tar seg betalt for sine tjenester, og det kan være grunn til å være skeptisk ved bruk av slike. Gjeldsofferalliansen har utdypende informasjon om dette på sine nettsider.

Gjeldsofferalliansen

Denne medlemsorganisasjonen er både en rådgiver og en "varmestue". Her vil du kunne få råd om dine gjeldsproblemer, og du vil kunne møte mennesker med tilsvarende problemer. Medlemskap koster 300 kroner i året.

Har du tips og råd til hvordan man kan få orden på en rentetynget økonomi? Del dine tips i kommentarfeltet under!